Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. Østlandet omtrent sammenfaller med Akershus hovedlen.
Norge ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i Sør-Norge. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med Akershus len/Akershus stiftamt, med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet Agdesiden (nå Agder). Trøndelag er en videreføring av Trondhjems len og Trondhjems stiftamt, og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.
Landsdeler uten formell status mini|Norges fem ladsdeler Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen Vestlandet. Det nye begrepet Midt-Norge har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge.
Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.
En gammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros. Denne grensa reflekteres i dialekt, byggeskikk og andre kulturelle forhold.
Frem til omkring 1800 ble landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006. Idag regnes nordenfjells som alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).
Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973. Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.
Moderne administrativ inndeling
miniatyr|Norges fylker fra 2024. Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var før regionreformen i 2020 er valgkretser ved stortingsvalg. Politidistriktene og rettskretsene følger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i 15 fylker samt Svalbard og Jan Mayen. Fylkene er inndelt i totalt 357 kommuner. Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, fylkesting og kommunestyrer. I hovedstaden Oslo fungerer bystyret både som fylkesting og kommunestyre. Statsforvalteren er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. Oslo og Viken har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en ordfører. På Svalbard finnes ett lokalstyre som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er sysselmesteren statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.
Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.
Topografiske forhold skiller de tradisjonelle Østlandet fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet Langfjella, Hardangervidda og Dovrefjell). Høyfjellsområdene utgjør både vannskiller og værskiller.
Fylker og landsdeler Fylkene fordeles omtrent på landsdelene: LandsdelFolkemengde (1. april 2013Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2012)Areal (km²)Ant. fylkerFylkeNord-Norge475 507112 9463Troms, Finnmark og NordlandTrøndelag438 24141 2701Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke)Vestlandet1 322 21858 5523Møre og Romsdal, Vestland og RogalandØstlandet2 538 15694 5787Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Innlandet, Vestfold og Oslo. (tidligere Viken og Vestfold og Telemark)Sørlandet289 58716 4351Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder)Hele fastlandet5 063 709323 78115 Referanser
Kategori:Norges geografi