James Oliver Van de Velde (1795–1855) var en belgisk katolsk ordensgeistlig og prelat i USA. Han var biskop av Chicago (1849–1853) og Natchez (1853–1855). Liv og virke Bakgrunn Van de Velde ble født i Lebbekke, den gang en del av de østerrikske Nederlandene. Han fikk undervisning fra en fransk prest som hadde flyktet nordover under den franske revolusjon, og ble tatt inn i familien Van de Veldes hjem. Han ble sendt på kostskole i Gent i en alder av femten år, hvor han ble oppmuntret på grunn av sitt spesielle talent og allerede underviste i flamsk og fransk i en alder av atten år. Etter urolighetene rundt slaget ved Waterloo planla Van de Velde å emigrere til England eller Italia, men ble til slutt overtalt av en seminardirektør til å bli i hjemlandet og begynne teologiske studier ved siden av undervisningsvirksomheten.
I 1817 fulgte han et kall fra misjonspresten Charles Nerinckx til å komme over til USA. Sterkt svekket av reisen over Atlanterhavet, trakk han seg først tilbake til et St. Mary's Seminary i Baltimore etter ankomsten, for å komme seg der.
Etter Nerinckx' råd sluttet han seg til jesuittordenen og studerte blant annet ved Georgetown University i Washington D.C., hvor han senere arbeidet som bibliotekar.
Prest Den 25. november 1827 ble Van de Velde ordinert til prest av erkebiskopen av Baltimore, Ambrose Maréchal. Han arbeidet som kapellan i Georgetown i to år før han ble foljkemisjonær i forskjellige byer i Montgomery County i Maryland i 1829.
Fra 1831 var Van de Velde professor i retorikk og matematikk ved Saint Louis University, hvor han ble president i 1840. Biskop av Chicago Den 3. oktober 1848 ble han utnevnt til den andre biskopen av Chicago, etter William J. Quarter. Han adlød. Han ble ordinert til biskop den 11. februar 1849 av erkebiskopen av Saint Louis, Peter Richard Kenrick. Medkonsekrerende var biskopen av Dubuque, Mathias Loras, og biskopen av Nashville, Richard Pius Miles.
Chicago bispedømme var nylig blitt opprettet og omfattet mesteparten av delstaten Illinois. Motvillig gjennomgikk han bispevielsen i 1849, da han i Chicago gikk glipp av boksamlingene i Saint Louis. Fra 1848 til 1853 var han biskop av Chicago. Bispedømmet hadde en alvorlig mangel på prester og katolske skoler. Det var ingen katolske prester på prærien i Illinois.
Van de Velde ble byggherren av katolske skoler og klostre, og startet med sin bispeby Chicago. Han tryglet Roma om økonomiske ressurser, men fikk lite ut av det. Han grunnla et katolsk tidsskrift for å nå ut til landlige menigheter.
I sin iver etter å skaffe landsbygdssognene en prest, hadde biskop Van de Velde ansatt en avskjediget kanadisk prest. Det dreide seg om Charles Chiniquy. Da Chiniquy var pastoral aktiv uten å ta hensyn til biskop Van de Veldes myndighet, ville biskopen gi opp. Men Roma nektet hans avgang som biskop av Chicago. Roma opprettet til og med et annet bispedømme i Illinois, bispedømmet Quincy. Dette betydde at Chicagos bispedømme ble redusert i størrelse. Van de Velde fikk derfor administrasjonen av to bispedømmer: Chicago pluss Quincy.
Van de Velde tryglet Roma om å forlate Chicago; han syntes klimaet var for kaldt.James O. van de Velde Papers 1819-1855 , Jesuit Archives Central United States, 12. mars 2018 Han reiste til Roma for dette formålet, til pave Pius IX. Sistnevnte lovet en løsning for å finne et klima som passet til biskopens helsetilstand.W.J. Price: Nationaal Biografisch Woordenboek, ING Huygens digitale versie
Biskop av Natchez Helsemessige årsaker førte til at han i 1852 bad pave Pius IX om en overføring til en stat med et mildere klima. Denne forespørselen ble innvilget den 29. juli 1853, med hans utnevnelse til biskop av Natchez i Mississippi.
Dette bispedømmet var svært lite, med 11 kirker og 9 prester, og det var også fattig. Byggingen av Natchez-katedralen hadde stanset fordi bispedømmet hadde gått tom for midler. Videre så det ut til at byen Natchez var i rettssak mot bispesetet, ettersom landet som katedralen sto på var byens eiendom. Biskop van de Velde vant rettssaken mot byen. Han sto overfor en annen prosess, en innenkirkelig prosess. Han hadde tross alt overført penger fra en generøs giver i Chicago til Natchez. Chicago bispedømme bestred dette grepet i Roma.
Til slutt tjente Van de Velde som biskop av Natchez i to år, fra 1853 til sin død i 1855. I løpet av denne korte perioden ble Natchez bispedømme rammet av to epidemier av gulfeber. Under den andre epidemien ble van de Velde smittet og døde i en alder av 60 år den 13. november 1855 i en alder av 60 år. Bishop James Oliver Van deVelde, S.J. , Bispedømmet Jackson, lest 12. mars 2018
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Kardinal Enrico Enríquez (1701–1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1753–1816)*1775 Biskop Louis-Guillaume-Valentin Dubourg (1766–1833) *1815 Biskop Joseph Rosati (1789–1843) *1824 Erkebiskop Peter Richard Kenrick (1806–1896) *1841 Biskop James Oliver Van de Velde (1795–1855) *1849catholic-hierarchy.org vdv.html lest 20. mai 2025
Referanser
Kategori:Belgiske katolske biskoper Kategori:Belgiske katolske biskoper utenfor hjemlandet Kategori:Belgiske jesuitter Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra distriktet Dendermonde