Ahmed Hussein al-Sharaa (født 1982) også kjent under sitt dekknavn Abu Mohammad al-Julani, er en syrisk politiker og tidligere opprørssoldat som har vært Syrias president siden 29. januar 2025. Han var landets de facto leder fra desember 2024 da Assad-regimet falt, til han formelt overtok som president.
Al-Sharaa deltok i al-Qaida i Irak kort tid før invasjonen av Irak i 2003 og kjempet i tre år sammen med de irakiske opprørerne. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker og satt fengslet fra 2006 til 2011. Han ble løslatt samtidig med den arabiske våren og oppstanden mot Bashar al-Assad. Al-Sharaa opprettet An-Nuṣrah-fronten i januar 2012 med støtte fra al-Qaida for å bekjempe Assad-regimet.
Han motsatte seg sammenslåing av an-Nusrafronten med Den islamske staten Irak og Levanten (IS) og dette førte til kamper mellom de to grupperingene. I 2016 brøt al-Sharaa forbindelsen mellom an-Nusra og al-Qaida. Etter bruddet med al-Qaida søkte han internasjonal legitimitet ved å presentere et mer moderat syn ved å gi avkall på tradisjonell jihadisme overfor vestlige land, og et større fokus på Syrias styresett og behandling av landets minoriteter.
Al-Sharaa slo an-Nusra sammen med andre organisasjoner og dannet den militante islamistiske organisasjonen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i 2017 med seg selv som leder (emir) fra 2017 til 2025. HTS etablerte en teknokratisk administrasjon kjent som Den syriske redningsregjeringen (SSG) i det området den kontrollerte i Idlib-guvernementet. SSG innkrevde skatt, utførte offentlige tjenester og utstedte legitimasjonspapirer til innbyggerne, men ble møtt med protester og kritikk for å være autoritære og å undertrykke motstand.
Al-Sharaa innledet i november 2024 en 11-dagers offensiv mot Assadregimet og tok raskt kontrollen over byene Aleppo, Homs og Damaskus. Samtidig invaderte Israel Syria fra de okkuperte Golanhøydene, og Bashar al-Assad flyktet til Russland 8. desember 2024.
Al-Sharaa var den reelle lederen av Syrias provisoriske regjering fra 8. desember 2024 til 29. januar 2025, da han ble utpekt til Syrias president i en seierskonferanse i presidentpalasset i Damaskus. Som president dro han på offisielt besøk til flere land og signerte en avtale med Syrian Democratic Forces (som kontrollerte kurdiske områder i det nordøstlige Syria) om å integrere sine institusjoner med den syriske staten. Han signerte en midlertidig konstitusjon som etablerte en femårs overgangsperiode og en overgangsregjering.
Bakgrunn og oppvekst Ungdom i Syria mini|Al-Sharaa som tenåring, circa 1996 Ahmed Hussein al-Sharaa er født 29. oktober 1982 i Riyadh i en sunnimuslimsk middelklassefamilie, med fire brødre og to søstre. Hans far, Hussein al-Sharaa, arbeidet som ingeniør i oljedepartementet og hans mor var geografilærer. Familien returnerte til Syria i 1989 og bosatte seg i den velstående bydelen Messeh i Damaskus hvor hans far åpnet et eiendomskontor. Mens de bodde der arbeidet al-Sharaa som barn deltid i en butikk som faren eide. Han gikk i moské i nabolaget og som syttenåring ble han religiøs. Familien kom fra Golanhøydene og han vokste opp i Syrias hovedstad Damaskus.
Ifølge Hussam Jazmati, som har skrevet den mest omfattende biografien om ham, så klassekameratene på al-Sharaa som en flittig, men beskjeden gutt med tykke briller og som unngikk oppmerksomhet. I ungdomstiden ble han beskrevet som stille og sky, manipulerende intelligent, men sosialt introvert, og han ble lagt merke til for et godt utseende og en romanse med en alawittjente som begge familiene gikk imot.
Radikalisering Han var svært uenig med sin far ideologisk, men de var enige i forsvaret av palestinerne. Bortsett fra historien om at hans bestefar og familien ble fordrevet fra Golanhøydene, var det den andre intifada i 2000 som påvirket hans valg. I et intervju med det amerikanske nyhetsmagasinet Frontline i amerikansk TV i 2021 bekreftet al-Sharaa at han ble radikalisert av den palestinske andre intifadaen tidlig på 2000-tallet. Han sa at: «jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne oppfylle mine plikter, å forsvare et folk som er undertrykt av okkupanter og inntrengere.» Da han flere år senere ble spurt om sin reaksjon på terrorangrepene 11. september 2001, slo han fast at «enhver som levde i den islamske eller arabiske verden på den tiden og som forteller deg at han ikke var fornøyd med det, ville lyve.» Samtidig la han til at han forsto at man beklaget at uskyldige mennesker ble drept. Han begynte ved Universitetet i Damaskus og studerte media. Senere studerte han to år ved det medisinske fakultet. I studietiden dro han hver fredag fra Damaskus til Aleppo for å høre prekenen til imam Mahmoud Gul Aghasi. Etter å ha studert i to år flyttet han til Irak i 2003.
Ekteskap og familie Lite er kjent om al-Sharaas privatliv og han er forsiktig med å dele det med media. Den 29. januar 2025 introduserte al-Sharaa sin kone Latifa al-Droubi under et møte med en delegasjon av syriske kvinner bosatt i USA. Han avviste samtidig rykter i sosiale media om at han skulle ha flere koner. Paret har tre barn.
Basketball Det er kjent at al-Sharaa spiller basketball.
Irak-krigen thumb|upright|Fangebilde av al-Sharaa i 2006 etter at han ble arrestert av amerikanske styrker i Irak. Al-Sharaa reiste fra Damaskus til Bagdad bare uker før USAs invasjon av Irak i 2003. Han ble der varetektsfengslet av den syriske etterretningstjenesten for ulovlig innreise til Irak, men han ble løslatt etter å ha benektet enhver forbindelse med politiske partier eller terroristgrupper. I Irak steg han raskt i gradene i al-Qaida, og avisa The Times of Israel skrev i 2013 at han var en nær alliert med al-Qaida-lederen Abu Musab al-Zarqawi. I intervjuet med Frontline i 2021 nektet al-Sharaa på å ha møtt al-Zarqawi og hevdet at han bare var en vanlig fotsoldat i al-Qaida som arbeidet mot den amerikansk invasjonen i Irak. The Economist rapporterte i 2025 at irakisk etterretning trodde al-Sharaa var Zarqawis nestkommanderende i 2004.
Etter at Zarqawi ble drept i et amerikansk luftangrep i 2006 dro sannsynligvis al-Sharaa fra Irak til Libanon hvor han sørget for logistikkstøtte til den militante islamistgruppen Jund al-Sham. Før den irakiske borgerkrigen (2006–2008) brøt ut, dro al-Sharaa til Irak og fortsatte sin aktivitet. Han ble arrestert av amerikanske styrker mens han plantet eksplosiver og satt fengslet i fem år i forskjellige interneringsleire, blant annet Abu Ghraib-fengslet, Camp Bucca, Camp Cropper og Camp Taji. Al-Sharaa overbeviste de irakiske myndighetene om at han var iraker og ikke fremmedkriger. Det er sagt at al-Sharaa lærte de andre fangene klassisk arabisk, noe som økte hans popularitet.
Den syriske borgerkrigen Syrisk opprør og dannelsen av an-Nusra Al-Sharaas løslatelse falt sammen med den syriske borgerkrigen og han fikk i oppgave i august 2011 av Ayman al-Zawahiri og al-Qaidas sentralkommando å etablere al-Qaida i Syria. Al-Sharaa krysset grensen til Syria med mandat til å etablere al-Qaidas nærvær. Samtidig med al-Qaidaetableringen grunnla han Jabhat al-Nusra, bedre kjent som an-Nusrafronten, som var en videreføring av al-Zawahiris planer om en bred koalisjon av islamistiske militante grupper ledet av al-Sharaa i Syria, og med direkte kontakt med al-Qaidas sentralkommando. I denne tiden benyttet al-Sharaa dekknavnet Abu Mohammad al-Julani.
Til tross for uenigheter med den daværende al-Qaida-allierte ledelsen i Den islamske staten Irak (ISI) fortsatte al-Sharaa med å få til en avtale med Abu Bakr al-Baghdadi om å utvide al-Qaidas syriske gren, Jabhat al-Nusra. Gruppen opprettholdt denne alliansen med ISI frem til 2013 med en avtale mellom al-Sharaa og al-Baghdadi for å løse tvister gjennom mekling av al-Qaidas emir Ayman al-Zawahiri. Over tid begynte al-Sharaa å distansere seg fra den overnasjonale jihadistiske ideologien og nærmet seg en nasjonalistisk kamp for Syria. ISI forsynte i begynnelsen al-Sharaa med soldater, våpen og andre ressurser for å etablere al-Qaida i Syria.
Kildene spriker når det gjelder hvem som initierte Jabhat al-Nusra (An-Nuṣrah-fronten); al-Sharaa eller noen andre. Det som er sikkert er at al-Sharaa ble øverste leder (emir) da den ble offisielt kunngjort i januar 2013. I desember samme år satte USA denne organisasjonen på sin terrorliste og identifiserte den som en gren av al-Qaida i Irak (ISI). Under al-Sharaas ledelse utviklet an-Nusra seg til å bli en av Syrias mektigste organisasjoner. Den hadde sitt sentrum i Idlib-guvernatet i det nordvestre Syria.
An-Nusras virksomhet (2012–2016) Under al-Sharaas ledelse utførte an-Nusrafronten selvmordsbombeaksjoner, tvungen konvertering, etnisk rensing og massakre blant Syrias alawitter, sjiamuslimer og drusere. De utførte blant annet bombeangrepet i al-Midan (en bydel i Damaskus) i januar 2012 som drepte 26 mennesker og skadet 63. Denne virksomheten er av enkelte beskrevet som krigsforbrytelser uten at det foreligger noen dom på at dette er riktig. I 2015 drepte an-Nusrasoldater drusere i Qalb Loze-massakren. Den saudiarabiske statseide kanalen Al Arabiya kunngjorde at an-Nusras ledelse nektet å stå bak angrepet og hevdet at det sto i motstrid til organisasjonens syn. An-Nusra ble også mistenkt for å stå bak bomben i Damaskus 10. mai 2012 som drepte 55 mennesker og skadet mer enn 400, og som ble fordømt av den syriske opposisjonen. I juni 2013 tok an-Nusra på seg ansvaret for massakren i Hatla øst i Syria hvor mellom 30 og 60 sivile sjiamuslimer ble drept som et ledd i en sekterisk rensing i Deir ez-Zor.
An-Nusrafronten sto bak selvmordsbomber i Libanon rettet mot alawitter og sjiamuslimer i 2015 (som de også tok ansvar for), og de er mistenkt for bomber i Beirut i juli 2013, blant annet mot den iranske ambassaden der. Den 12. mai 2016 utførte an-Nusrafronten enda en massakre hvor 42 sivile og 7 militære ble drept, og de kidnappet 70 mennesker etter å ha tatt kontroll over landsbyen Zara'a i Hama-distriktet.
Konflikt med ISIS Da al-Sharaa etablerte og tok kontroll over sitt eget territorium i Syria mellom 2012 og 2013 ble lederskapet i ISIS mistenksom overfor ham. An-Nusrafronten ble populær da den tilbød sosiale tjenester og samarbeidet med andre opprørsgrupper mot Assad-regimet, og al-Sharaa ignorerte ISIS-lederen al-Baghdadis ordre om å bekjempe de andre grupperingene og eliminere andre opposisjonelle. Al-Baghdadi sendte Abu Ali al-Anbari, en høytstående IS-leder, til Syria for å undersøke omstendighetene rundt al-Sharaas ledelse og han konkluderte med at al-Sharaa var en «utspekulert person; tosidig; [...] [som] gløder når han hører navnet sitt nevnt på satellittkanaler.» Al-Baghdadi var bekymret for an-Nusras popularitet og al-Sharaas ulydighet og han proklamerte ensidig at an-Nusra skulle slå seg sammen med ISIS i april 2013. Den foreslåtte sammenslåingen ville ha eliminert an-Nusras autonomi og plassert avgjørelser og operasjoner direkte under Abu Bakr al-Baghdadis ledelse. For å bevare an-Nusras uavhengighet publiserte al-Sharaa en direkte troskap til al-Qaidas leder Ayman al-Zawahiri som sendte ut en erklæring som bekreftet an-Nusras uavhengighet fra ISIS, og som gjorde det klart at an-Nusra arbeidet i Syria og at ISIS begrenset seg til å arbeide i Irak. USA satte al-Sharaa på sin terrorliste i mai 2013.