miniatyr| Sykling i Amsterdam høyre|miniatyr| Sykling i Beijing høyre|miniatyr| Mango til salgs lastet på en sykkel i Guntur, India
Nyttesykling , også kalt brukssykling eller transportsykling, er all sykling som gjøres for transport, i motsetning til sport eller fritidsaktivitet. Det er den opprinnelige og vanligste typen sykling i verden, er en av flere typer privat transport og er en viktig del av individuell mobilitet.
Oversikt alt=Copenhagen inner city cycle traffic peak hour|miniatyr| Sykkeltrafikk i København indre by den travleste timen Nyttesykling gjøres ofte på korte og mellomlange avstander, for eksempel 3–15 kilometer en veg, eller noen ganger lenger. I privat regi omfatter det ofte sykkelpendling til jobb eller skole, ærender som handling, treffe venner og familie eller for sosiale aktiviteter.
Det kan også brukes av næringslivet for levering av varer eller tjenester. I byer er det ikke uvanlig med sykkelbud, og lastesykler kan i noen tilfeller konkurrere med lastebiler og varebiler, særlig dersom det er mange småting som skal leveres, og særlig i trafikerte områder. Sykkeltaxi kan også brukes til offentlig transport lik som buss og taxi.
Sykling har flere sosiale og økonomiske fordeler, og har blitt promotert av myndigheter på grunn av bedre folkehelse,Schantz P, Salier Eriksson, J, Rosdahl, H. 2020. Perspectives on exercise intensity, volume and energy expenditure in habitual cycle commuting. Front. Sports Act. Living 2:65 individuell helse, høyere fortjeneste for arbeidsgivere,TNO, the Dutch institute for applied scientific research. More bicycling to work lowers sickness absence and saves employers 27 millions euro accessed 1 February 2009 turisme, klima, redusert trafikkbelastning og luftforurensning, forbedret trafikksikkerhet, forbedret livskvalitet, forbedret mobilitet og sosial inkludering, og fordeler for barns utvikling.
Sykling og gange er det to mest bærekraftige mobilitetstypene. Hovedkonkurrenten til sykling er bilkjøring. Sykling er veldig fleksibelt, og i motsetning til kollektivtransport har man muligheten til å velge hvor og når man skal reise. I tillegg er sykling svært kostnadsbesparende, og fleksibiliteten og kostnaden gjør at sykling er blant de beste valgene for kortere avstander opptil flere kilometer. I Nederland gjøres 27% av alle reiser på sykkel.
Utstyr miniatyr| Tradisjonell brukssykkel med kjedeskjerm og frakkbeskytter Brukssykler har mange standardfunksjoner for økt nytte og komfort. Kjedebeskyttere og skjermer beskytter klær fra vannsprut, olje og tannhjul. Frakkbeskyttere hindrer lange kåper, skjørt og andre klær fra å komme inn i hjul. Støtter gjør parkering lettere. Frontmontert kurv, bagasjebærer bak, sidevesker eller vanntette pakkposer muliggjør transport av varer eller gjenstander som skolebøker, klesskift og bærbar datamaskin.
Noen foreldre monterer barnesete på bagasjebrett bak, eller foran på overrøret. Ved bruk av sykkeltilhenger kan lastekapasiteten økes betydelig. I mange land må sykler være utstyrt med ringeklokke og refleks, og etter mørkets frembrudd også lys foran og bak.
Sykkelbekledning i fluorescerende farger (for eksempel oransje eller gul) kan øke synligheten på dagtid, mens reflekterende klær øker synligheten om natten. Hjelm minsker risikoen for hodeskader, men er ikke påbudt i de fleste land siden det antas å føre til mindre sykling. miniatyr| En lastesykkel i Buenos Aires brukt til å levere brød
Rammevilkår som fremmer sykling
Et økonomisk insentiv er at sykling har svært lav kostnad, og den frigjorte kapitalen kan brukes til andre investeringer for å økt individuell velferd. Særlig i utviklingsland har sykler vist seg å bidra sterkt til økonomisk utvikling siden det er rimelig og tilgjengelig for mange mennesker. I rikere land hvor folk har større valgmuligheter er det et mer komplekst samspill som påvirker transportvalgene, men det er viktig med sykkelinfrastruktur som er sykkelvennlig.
Faktorer som påvirker hvor mange som sykler kan inkludere byplanlegging, sykkelplanlegging og sykkelbarhet, inkludert parkering, avstand til destinasjoner og fasiliteter, markedsføring av sykling, integrasjon med andre transportformer (tog, buss), sykkelsport, terreng (kupert kontra flatt, vindutsatt kontra skjermet), mengde motorisert trafikk og fotgjengere, klima og kostnad. I utviklede land må sykling konkurrere med transportformer som privatbiler, offentlig transport og gange. Antall syklister påvirkes altså ikke bare av attraktiviteten til sykling alene, men også av hva som gjør de konkurrerende transportmidlene mer eller mindre attraktive.
miniatyr| Siste kilometer av distribusjon gjøres med sykkel (Wien, Østerrikewww.stadtlogistik.info)
Byplanlegging Turlengde og reisetider er nøkkelfaktorer som påvirker sykkelbruken. Byplanlegging kan ha viktige effekter for å avgjøre om sentrale destinasjoner holder seg innenfor rimelig sykkelavstand fra områdene der folk bor, inkludert skoler, butikker, høyskoler, helsestasjoner, kollektivknutepunkter, med mer. Utformingen til et tettsted kan påvirke disse problemene, eksempelvis har kompakte og sirkulære bosettingsmønstre en tendens til å fremme sykling, mens ikke-sirkulære (altså lineære) bosetningsmønstre med lav tetthet som er karakteristisk for en del amerikanske forsteder har en tendens til å motvirke sykling på grunn av store avstander til servicetilbud. I 1990 vedtok Nederland "ABC"-retningslinjer som spesifikt begrenser utvikling av store bilveger til steder som allerede er lett tilgjengelige for ikke-bilbrukere.Legislative Tools for Preserving Town Centres and Halting the Spread of Hypermarkets and Malls Outside of Cities: Land Use Legislation and Controls of Conflicts of Interest in Land Use Decision Making, by Ken Baar, PhD Institute for Transportation and Development Policy, New York NY 10001, 2002
miniatyr| Amerikansk "tract housing" er en type utforming som gir store avstander til arbeid, butikker, fritidstilbud, med mer, og dermed gir dårlig gangbarhet og sykkelbarhet som fører til bilavhengighet
Bebyggelse som gir et rikt vegnett bestående av mange sammenkoblede små gater har en tendens til å være gode for nyttesykling. Derimot er nyttesykling mindre egnet for vegnett som er basert på blindveger inn i boligfelt der mindre veger er frakoblet, og i stedet mates inn i stadig mer trafikerte gjennomfartsårer som miljøgater. Slike vegnett vil gjør sykling mindre fristende ved å tvinge syklister til å sykle unødvendige omveger, og tvinge alle syklister ut på hovedveger som kan oppfattes som høyt trafikkerte og farlige, for alle turer uavhengig av destinasjon eller formål.Manual for Streets, UK Department for Transport, 2007
Det finnes bevis på at folk som bor i slike områder er tykkere enn folk som bor på steder der det er mer praktisk å gå og sykle. Det har også blitt rapportert at den ekstra motortrafikken som slike områder genererer har en tendens til å øke antall trafikkulykker per innbygger.
Sykkelinfrastruktur Sykkelinfrastruktur forsøker å maksimere syklisters trygghet mot andre trafikanter. Faren for kollisjon med andre trafikanter er fortsatt høy på grunn av hastighetsforskjeller og dårlig sikt. Infrastruktur som adskilte sykkelveger, sykkelbokser, sykkelruter og -nettverk, beskyttede kryss og rundkjøringer, opphøyde kryss, fartsdempende tiltak og fargebruk gir alle ulik grad av separasjon og beskyttelse mot andre trafikanter. Det er imidlertid mangel på publiserte bevis som identifiserer endring i kollisjonsrater etter implementering av sykkelinfrastruktur.
miniatyr| En sykkelveg, altså kun for syklister (Utrecht i Nederland). Dette avverger konflikter med både fotgjengere og motorisert trafikk, og ivaretar nyttesykling
Sykling er en vanlig transportmåte i Nederland, hvor 36 % oppgir at de bruker sykkel som den hyppigste transportmåten i løpet av en vanlig dag i motsetning til 45 % for bil og 11 % for offentlig transport. Sykling har en modal andel på 27 % av alle reiser (både i by og land) på landsbasis. Den høye modale andelen muliggjøres av uvanlig flat topografi, utmerket sykkelinfrastruktur som sykkelveger, sykkelstier, beskyttede kryss, rikelig med sykkelparkering og ved å gjøre sykkelruter kortere, raskere og mer direkte enn bilruter.
På landsbygda i Nederland finnes det et økende antall sykkelstier som forbinder ulike byer og tettsteder. Noen av disse stiene er en del av det nederlandske najonale sykkelnettverket (Landelijke Fietsroutes), et nettverk av ruter for sykkelturisme som strekker seg på tvers over hele landets hjørner. I byer er modalandelen for sykler enda høyere, og er for eksempel 38% i Amsterdam.
Markedsføring Som med andre aktiviteter kan sykling fremmes ved markedsføring, for eksempel av offisielle organer og myndigheter.
Positiv markedsføring av sykling To temaer dominerer i reklame som løfter frem sykling: Fordelene for syklisten Fordelene for samfunnet og miljøet dersom flere velger å sykle
Fordelene for indvidet har en tendens til å fokusere på reduserte reisetider og helsegevinster ved regelmessig mosjon. Fordelene for samfunnet fokuserer gjerne på generelle klima-, miljø- og folkehelsespørsmål. Taktikker kan omfatte:
Økonomiske besparelser hva gjelder transportkostnader Forutsigbare reisetider (i høytrafikk kan ofte sykling være den raskeste måten å bevege seg rundt i byen på) Minst mulig bruk av areal (i trafikken under sykling, men også mens man står parkert), og dermed reduksjon av kø på vegene Fordeler med tanke på helse og effektivitet ved å bruke sykkelen Dele kart over reiser som kan gjennomføres på sykkel Reduksjon av CO2 og andre skadelige utslipp ved at færre kjører motorkjøretøy Redusere etterspørselen etter oljebasert drivstoff Trygghet gjennom antall påvirkes positivt dersom flere sykler Redusert støyforurensning i byområder Fornøyelse Syklistens helse: Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer (når det trenes mer enn 15 minutter om dagen i moderat tempo) og dermed forbedring av både individuell helse og folkehelse Hjelpemiddel for å takle fedmekrisen som rike land står overfor Økonomisk besparelse for samfunnet hvis den generelle helsen blir bedre
Ytterligere positive aspekter er: Transporteffisiens: Sykling er den raskeste og mest fleksible transportmodusen for reiser "fra dør til dør", som ved sykkelpendling Miljøgevinster: Sykling er det mest energieffisiente transportmiddelet, og det med minst forurensning Helse og trening: 4 timers sykling per uke eller cirka 10 km sykling per dag (tilsvarende gjennomsnittlig sykkeltur til og fra jobb) er et tilstrekkelig treningsnivå Økonomisk og sosialt: Sykling muliggjør transport for deler av befolkningen som ellers ikke ville vært i stand til å reise selvstendig på grunn av alder (skoleskyss), fattigdom, utilstrekkelig kollektivtilbud, et cetera
Negativ markedsføring av nyttesykling