thumb|Taekwondokamp Taekwondo (koreansk/hanja: 태권도/跆拳道, , refereres også til som taekwon-do, tae kwon do og tae kwon-do) er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og militært nærkampsystem, som gjennom 1900-tallet utviklet seg til en global internasjonal idrett og en olympisk konkurranseidrett.
Taekwondo stod for første gang på OL-programmet som offisiell gren i sommer-OL i Sydney 2000, hvor Trude Gundersen ble Norges første medaljevinner. Gundersen overrasket med OL-sølv i klassen kvinner -67 kg.
Det finnes hovedsakelig to former for taekwondo, som internasjonalt er forbundet med enten verdensforbundet World Taekwondo (WT) eller det splittede forbundet International Taekwon-Do Federation (ITF).
WT er det største forbundet, og er offisielt anerkjent av IOC. WT er en såkalt "all style" organisasjon, hvor ulike stilarter er inkludert, men hvor man på konkurransearenaen samles rundt felles konkurranseregler i kamp/sparring og mønster definert av Kukkiwon.
Norges Kampsportforbund er det særforbundet i NIF, som organiserer taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge, og som arrangerer de offisielle Norgesmesterskapene innenfor de ulike idrettene.Aftenposten sport 24. august 2008. Dette er taekwondo Taekwondo er blant de ti mest utbredte idretter i verden.
Navnet «taekwondo» er sammensatt av tre ord som betyr følgende: Tae: fot, sparke, knuse med foten. Kwon: Hånd, slå, knuse med hånden. og Do: Kunst, metode, vei. Taekwondo har fått impulser fra mange kampsporter, blant andre: Shotokan Karate, Taekkyeon og Subak.
Etymologi Direkte oversatt betyr «taekwondo» fot, hånd og kunst/vei. Tae (fot), symboliserer kroppens nedre deler, altså bena. Kwon (hånd) symboliserer kroppens øvre del, altså overkroppen. Do (kunst/vei) symboliserer hodet, det vil si tanken eller ånden.
Eldre historie Historisk plasserer man gjerne starten på den koreanske kampkunsten til perioden da de tre kongedømmene Silla, Koguryo og Baek Je eksisterte for over 2000 år siden. Silla-dynastiet var utsatt for konstante angrep fra sine større naboer, Baek Je fra vest og Koguryo fra nord. Det var derfor svært avgjørende for Silla å bygge opp en sterk militær styrke med sterke ledere for å bevare sin uavhengighet og frihet. Den 24. kongen, Chin Heung, tok initiativet til å danne en elitegruppe av krigere som fikk navnet Hwa-Rang Do. De ble trent i en streng mental og fysisk disiplin, og fulgte følgende læresetninger som ble satt av den vise koreanske buddhistmunken og læreren Won Kang:
Lojalitet til kongen Lydighet overfor foreldre Tillit blant venner Aldri trekke seg tilbake i kamp Drepe rettferdig
Disse unge krigerne ble undervist i kampkunster, hovedsakelig Tae Kyon og Soo Bak. Hwa-Rang Doens trening inkluderte fjellklatring og svømming i isfrosne elver. Disse krigerne ble svært berømte for sitt mot, og nøt stor respekt også blant sine motstandere.
Kwan (hovedskoler) De forskjellige «taekwondo»-stilene ble frem til vår tid praktisert på forskjellige kampkunstskoler (kwan), og stilene tok navn etter hver kwan.
En regner i dag med fem kwaner: Moo Duk Kwan, grunnlegger Hwang Kee. Ji Do Kwan, grunnlegger Yun Kwei Byong. Chang moo Kwan, grunnlegger Lee Nam Sak. Chung Do Kwan, grunnlegger Won Kook Lee. Oh Do Kwan, grunnlegger Choi Hong Hi.
På begynnelsen av 1950-tallet tok den sørkoreanske regjeringen initiativ til møter mellom alle kwanlederne for å samle all koreansk kampkunst til én stil. Det første Koreanske særforbundet for Taekwondo, Korean Taesoodo Association (KTA) ble opprettet i 1955, og arbeidet ble påbegynt om å samle de ulike stilartene. General Choi Hong-hi, grunnleggeren av Oh Do Kwan, foreslo senere å skifte navnet på organisasjonen fra Taesoodo (som betyr det samme som Taekwondo) til Taekwondo, fordi det lignet mer på den gamle koreanske stilarten Taekkyon, og fordi det illustrerte tanken bak kampkunsten. Dette godtok de andre Kwanlederne, og etterhvert også den Sørkoreanske regjeringen, som bestemte seg for å sponse Korean Taekwondo Association (KTA) i 1959.
Da de ulike kwanene i KTA på denne tiden hadde hver sine sett med mønstre og grunnteknikker, ble medlemmene enige om å utvikle en samlet stilart, med et felles sett med mønstre og grunnteknikker, basert på innspill fra samtlige kwaner i KTA. Som følge av intern uenighet rundt utviklingen av en samlet Taekwondo-stilart, brøt Choi Hong Hi ut av KTA i 1965, og startet sitt eget forbund, ITF. Dette forbundet er en direkte videreføring av General Choi sin skole Oh Do Kwan, og baserer seg på Chang Hon-pensumet som ble utviklet av Choi Hong Hi. General Choi flyttet deretter hovedsetet til ITF-Taekwon-Do til Canada, og han valgte å endre skrivemåten til i sin stilart til «taekwon-do», både for å tydeliggjøre avstand til KTA og stilarten de resterende Kwanene var i ferd med å utvikle, og for å illustrere at Taekwon-do består av to aspekter – det fysiske og det mentale – som samtidig avhenger av hverandre; dette vist ved bindestreken.
De resterende kwanene forble i KTA, og fortsatte utviklingen av en felles stilart som skulle ta vare på særpregene til alle medlemskwanene, under navnet Taekwondo. Denne samlede stilarten er i dag kjent som Kukki-Taekwondo (som betyr «nasjonal taekwondo» på Koreansk). Stilarten administreres og defineres av Kukkiwon («Den nasjonale skolen" på koreansk), som ble opprettet i 1972, og som befinner seg i Soul i Sør-Korea. I tillegg ble de ulike kwanene etterhvert enige om et felles sparrings og konkurranseregelverk, og organisasjonen World Taekwondo Federation (i dag kjent som World Taekwondo) ble opprettet i 1973 for å administrere de rent sportslige sidene av Kukki Taekwondo. Det er dette konkurranseregelverket som benyttes i OL. Kukki Taekwondo er i dag nasjonalsporten i Sør-Korea.
Selv om de ulike kwanene offisielt ble «nedlagt» som følge av sammenslåingen til Kukki-Taekwondo, fortsatte flere av Kwanene å operere parallelt utenfor rammene av KTA. Derfor er det fremdeles en god del Taekwondo-utøvere verden over som både er tilknyttet Kukkiwon og WT, og samtidig benytter det opprinnelige Kwan-navnet på Taekwondo-stilarten de er tilknyttet. Eksempler på dette er Moo Duk Kwan Taekwondo, Ji Do Kwan Taekwondo, etc.
Internasjonalt finnes det i dag to hovedretninger innen Taekwondo:
Kukki (nasjonal) Taekwondo, som er knyttet til WT (World Taekwondo) og Kukkiwon (den nasjonale skolen). ITF (International Taekwon-Do Federation)
I tillegg finnes det flere mindre Taekwondo-retninger som er mindre geografisk utbredt. Eksempler på disse er:
Global Taekwon-Do Federation (GTF) American Taekwondo Association (ATA) John Rhee Taekwondo
Kampene Utøvere i taekwondo (WT) får poeng for spark mot hodet og beskyttelsesvest og slag mot vest. I tillegg er det mulig å vinne på knockout. For at en fot eller hånd-teknikk skal være bli registrert i det elektroniske scoringssystemet, og gi poeng, må den være kraftig nok til at den produserer mer enn et definert minimumsnivå av energi.
I en turnering er den som taper en kamp, enten på knockout eller på poeng, som er ute. Et unntak fra dette er utøvere som blir slått ut av dem som går til finalen. De utslåtte får da være med i en rekvalifisering og kan komme helt til bronsefinalen.
Hver WT-kamp går over 3 runder à 2 minutter med 30 sekunders pause mellom rundene. Ved uavgjort etter tre runder, blir det sudden death i den fjerde. Treff mot et tellende punkt på motstanderens kropp gir ett poeng, mens roterende spark (mer enn 180') gir tre poeng. Spark mot hodet gir tre poeng, mens roterende spark mot hodet (mer enn 180') gir fire poeng. Elektroniske vester og sokker med magnet benyttes for å registrere treff/poeng. Som nevnt over, kreves det ordentlig kraft i sparket før treff registreres. Treffkraft justeres etter tabell i henhold til klasse
Knockout er tillatt, det vil si at en utøver blir slått ut av et godkjent slag eller spark. Da blåser dommeren av kampen.Aftenposten sport 24. august 2008. Dette er taekwondo
Beltefargenes betydning Hvit Symboliserer begynnelsen, uskyldighet og harmløshet. Et tegn på at kunnskapens frø er sådd og at nybegynneren har liten kjennskap til taekwondo Gult / Orange Symboliserer fundament, jorden – hvorfra en plante tar rot og springer ut. Det kan også symbolisere den første solstrålen som varmer og gir liv til planten. Grunnlaget for taekwondo blir lagt.
Grønt Symboliserer utvikling og plantens vekst. Ferdighetene begynner å utvikle seg, og kunnskapen om taekwondo øker. Blått Symboliserer forståelse, himmelen som planten vokser mot, og vannet som gir den næring. En gjenspeiling av elevens fremgang og bedret innsikt i taekwondo. Rødt Symboliserer den glødende varmen fra solen som får planten til å vokse ytterligere. Fargen er ikke minst et symbol på fare, en beskjed til eleven om å trene selvkontroll og en advarsel til en motstander om å holde seg unna. Bruken av teknikk kan være farlig da eleven mangler innsikt om sine ferdigheter. Sort Symboliserer mørket bortenfor solen, ro, selvtillit og tro på egne ferdigheter. Sort er det motsatte av hvitt, og er derfor et symbol på modenhet, fullkommenhet og perfeksjon i taekwondo. Det indikerer også at bæreren er upåvirket av mørke og fare.
Hovedhensikten med bruk av belte i denne formen for selvforsvar, er at de representerer den filosofiske betydningen av taekwondo, og samtidig skiller mellom de ulike gradene.
Normalt foregår cup-graderinger tre ganger i året. Den første graderingen i året skjer vanligvis ved påske, den andre rett før sommeren og den siste rett før juleferien. Graderingen varer ca. 1/2–2 timer. Graderingen deler studentene opp i puljer etter beltefarge og alder. Til hver gradering hentes det inn en ekstern sensor/master.
Ifølge NTN (National Taekwon-Do Norway) bør det gå minst 3 måneder før man prøver seg på nytt belte frem til rødt belte. Deretter skal det gå minst et halvt år mellom hver stripe. Fra 3 svarte striper (1. gup-2) til 1. dan skal det gå minst 9 måneder. Dette gjelder ikke ellers i ITF. Der går man rett opp til 1. dan sort belte etter å ha innehatt 1. gup (rødt belte med en sort stripe) i 6 måneder. Fra 1. dan til 2. dan må utøveren ha trent i minst to år, fra 2. dan til 3. dan må utøveren ha trent i minst tre år og slik fortsetter det.
Graderingsystemer Kukki Taekwondo (WT) og International Taekwon-Do Federation (ITF) har forskjellige graderingssystemer. I tillegg opererer norske Mudo Instituttet, som ellers er tilknyttet Kukkiwon, med et eget beltesystem.
Grad ITF WT TTU MUDO 10. gŭp 9. gŭp 8. gŭp 7. gŭp 6. gŭp 5. gŭp 4. gŭp 3. gŭp 2. gŭp 1. gŭp I. – IX. dan
Olympiske leker Taekwondo ble offisiell OL-gren i Sydney 2000, etter å ha vært prøvegren i Barcelona 1992, og Seoul 1988. Norge vant sølv i OL i Sydney 2000 ved Trude Gundersen (-67 kg) og sølv i OL i Beijing 2008 ved Nina Solheim (+67 kg)
I VM og EM er det normalt åtte vektklasser for hvert kjønn, men på grunn av at det utdeles få OL-plasser i taekwondo, er vektklassene i OL større, og slått sammen til fire klasser for hvert kjønn.
Kvinner: -49 kg, -57 kg, -67 kg, og +67 kg.
Herrer: -58 kg, -68 kg, -80 kg, og +80 kg.
For å kunne kvalifisere seg til OL, må en nasjon vinne kvoteplasser. Utøvere kan kvalifisere seg gjennom en rankingliste, hvor du opparbeider deg rankingpoeng gjennom å vinne store mesterskap. VM, EM, World Grand Prix, samt store åpne mesterskap, kalt A-stevner. De seks beste i rankinglisten i hver OL-klasse før et sommer-OL, tildeles automatisk en kvalifisering.
De resterende plassene vinnes gjennom å bli blant de to beste i hver OL-vektklasse, i en egen OL-kvalifisering for hver enkelt verdensdel.
En nasjon kan maksimalt stille med to herrer og to kvinner i kvalifiseringen eller gjennom rankingen. Det betyr at en nasjon maksimalt kan kvalifisere fire utøvere til sommer-OL.
Norge har hatt med deltakere på kvinnesiden i 2000, 2004, 2008 og 2016. Første norske herre klarte OL-kvalifiseringen for 2020 i Tokyo.