Borghild Eriksen (1909–1975) var en norsk sivil ansatt ved Oscarsborg festning og øyenvitne til kampene 9. april 1940, under det tyske angrepet på Norge. Hun var datter av kommandanten, Birger Eriksen, og er blant få kvinner som er navngitt i primærkilder fra denne delen av norsk krigshistorie.
Før krigen Borghild Eriksen bodde sine første år i Christiania, som yngst i en søskenflokk på tre. Da Borghild var ni år gammel, flyttet familien til Trøndelag, hvor faren var blitt utnevnt til kommandant ved Agdenes festning. Familien bodde der i 13 år. I 1933, da hun var 24 år, flyttet familien til kommandantboligen på Oscarsborg ved Drøbak. Der bodde hun sammen med foreldrene, Birger Eriksen og Christiane Sæhlie (1875–1952). På Oscarsborg fikk Borghild arbeid i en sivil stilling ved festningen.
Under angrepet 9. april 1940 9, april 1940 var Borghild Eriksen 30 år gammel, og arbeidet ved Oscarsborg festning. Hun oppholdt seg i kommandantboligen sammen med sin far, som var festningens kommandant, da de første meldingene om inntrengende fartøyer i Oslofjorden kom inn. Moren, Christiane, var bortreist til familiegården Sælid.
Senere på natten, under kamphandlingene, sto Borghild på verandaen til kommandantboligen. Det brennende skipet drev forbi mens det ble skutt i flere retninger.
Da «Blücher» sank nord for Oscarsborg festning, sto Borghild sammen med sin far og observerte hendelsene. I et intervju med VG publisert 9. april 1953 så Birger Eriksen tilbake på det som skjedde den dagen.
«Fjorden var full av forkullede lik som fløt på livbeltene. Men min unge datter, og hushjelpen vår fra Hedmarken sto bare noen hundre meter fra og iakttok hele tragedien.» Borghild Eriksen var sammen med sin far under deler av det påfølgende bombeangrepet mot festningen, som varte i omtrent ti timer. Andreas Anderssen forteller at Borghild ønsket å hente mat til sin far, men ble nektet å gå ut fordi det var for farlig.
Borghild skal ha spurt sin far om tilstanden til kommandantboligen da de møttes under bombeangrepene:«Etter at obersten hadde vært ute å inspisert skadene i en pause i bombingen, spurte datteren engstelig: – Pappa, har de ødelagt huset? – Nei da. Bare pianoet er flyttet litt på! Det var oberst Eriksens lakoniske måte å beskrive at pianoet hadde rast ned fra 2. etasje til 1. etasje da hele fronten på kommandantboligen ble slått inn.»Borghild hjalp til med organiseringen under bombeangrepene, og fikk skaffet mat ned til torpedobatteriet, der flere hadde søkt tilflukt. Etter krigen I 1940 flyttet familien fra Oscarsborg og til et hus i Seimbakken i Drøbak. Etter krigen fortsatte Borghild å arbeide ved Oscarsborg festning, hun arbeidet da i reglementsarkivet. Moren døde i 1952, og Borghild fortsatte å bo sammen med sin far, frem til hans død i 1958. Etter farens bortgang, tok hun over huset i Seimbakken, hvor hun bodde i noen år før huset ble solgt.
Etter farens død fungerte Borghild Eriksen som familiens representant ved offisielle markeringer knyttet til kamphandlingene på Oscarsborg.
Ettermæle Hennes rolle som sivilt ansatt, øyenvitne og kommandantens datter under kampene på Oscarsborg er omtalt i alle sentrale verk om hendelsen, og hun utgjør en naturlig del av den historiske formidlingen. Hun nevnes blant annet i Krysseren Blücher av Alf R. Jacobsen (), Bli med til Oscarsborg av Tor Hovland (), Oscarsborg forteller historie av Knut Harald Evensen (), Blücher Synker av Axel Hellestenius () og i Kommandanten av Morten Svinndal ().
Oscarsborg festningsmuseum og Forsvarshistorisk museum har produsert en dokumentarisk videoserie og podkast om hendelsene 9. april 1940, der Borghild Eriksen omtales i flere episoder gjennom intervjuer med tidsvitner og formidling av hendelsene.
Borghild Eriksen portretteres i spillefilmen Blücher (), hvor hun spilles av Andrea Berntzen.
Referanser
Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig