Danmarks herrelandslag i fotball er landslaget til Danmark i fotball for menn som representerer landet i internasjonale turneringer i herrefotball, og dette landslaget blir administrert av Danmarks fotballforbund. Det danske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. I begynnelsen av FIFAs historie var Danmark blant de bedre landene i verden, og demonstrerte særlig evner under de første OL-øvelsene. I VM-sammenheng har det vært svært begrensede resultater for Danmark fram til de først i 1971 bestemte seg for å tillate profesjonelle spillere. Deretter ble Danmark et markant bedre lag, og de har en EM-seier fra EM i 1992.

Nasjonalstadionet er Parken i København. Danmark spiller i hovedsak i røde overdeler og hvite bukser, og kalles som oftest for «de rød-hvide».

Historie Danmarks historie som landslag er sterkt preget av at de i lang tid forbød enhver form for profesjonalisme i fotball, og dermed heller ikke kunne bidra på toppnivå i fotball. Da Danmark fikk sin første profesjonelle spiller, Carl Skomager Hansen, i 1921 i Glasgow Rangers, var hans karriere på landslaget over til han igjen ble amatør. Dette strenge forbudet mot profesjonelle ble ikke løftet før i 1971, og først 7 år senere fikk Danmark profesjonelle spillere i egen liga. Derfor var det ikke før effektivt tidlig åttitall at Danmark hadde et lag som kunne konkurrere med de gode lagene. Dermed ble Danmark det tredje laget i Norden som kvalifiserte seg til VM, 52 år etter og 48 år etter .

Til gjengjeld ga Danmark langt bedre motstand da de fra åttitallet av kunne toppe laget. Den tyske treneren Sepp Piontek gjorde underverker med Danmarks svært talentfulle spillere, og Danmark begynte å dukke opp i turneringer igjen. Særlig markerte de seg i 1986. Etter Piontek tok de en svært overraskende seier i EM i 1992, og gjorde det også sterkt i VM i 1998.

Storhetstiden i begynnelsen Danmark fikk sitt eget fotballforbund i 1889 som riktignok også inneholdt cricket og tennis. Disse ble etter hvert skilt ut i egne forbund, tennis i 1920 og cricket i 1953.Topledere Dansk Tennis Forbund, hentet 2. januar 2014Historie - Dansk Cricket Forbund, hentet 2. januar 2014 Danmark var en av sju land til stede under dannelsen av FIFA i Paris 1904 (de andre var Belgia, Frankrike, Sveits, Spania, Nederland og Sverige).History of FIFA - Foundation - FIFA.com(udatert), hentet 24. desember 2013 Av disse landene var Danmark, Nederland og Sveits de tre eneste som fortsatt har samme forbund som representerer landslaget. Tyskland ble med per telegram senere på kvelden.

thumb|left|Danmarks landslag under OL i 1912. Fra venstre Anthon Olsen, Sophus Nielsen, Harald Hansen, Paul Berth, Poul Nielsen, Sophus Hansen, Nils Middelboe, Charles Buchwald, Oskar Nielsen, Emil Jørgensen, Vilhelm Wolfhagen. På tross av denne tidlige starten, spilte ikke Danmark sin første kamp før i 1908. Det vil si, Danmark var representert under jubileumslekene i Athen i 1906, der Danmark stilte med et uoffisielt lag bestående av spillere fra Københavns Boldspil-Union, et lokallag av DBU. Det uoffisielle Danmark vant turneringen, som ellers besto av et gresk lag fra Athen og to fra Det osmanske riket.

Den offisielle debuten kom under OL i 1908 i London. Danmark møtte B, det vil si det Frankrike som var tatt ut av det franske forbundet USFSA, og vant overbevisende 9-0. Her var særlig Vilhelm Wolfhagen den store målscorer med fire mål. Nils Middelboe og Harald Bohr (bror av Niels) scoret to hver og det siste kom av Sophus «Krølben» Nielsen. Neste motstander i semifinalen var Frankrike A (tatt ut av FIFA), og disse ble behørig slått 17-1 av Danmark, med Nielsen som timålsscorer, Wolfhagen som firemålsscorer, August Lindgren som tomålsscorer og Middelboe med sistemålet. Ettersom bare kampene til det FIFA-utvalgte landslaget ble regnet som offisielle, var dette den første offisielle danske kampen mot et annet offisielt landslag, og det regnes som debuten av flere. I finalen møtte Danmark og tapte 0-2.

Neste OL ble arrangert i Stockholm. Danmark fikk gå videre uten motstand til kvartfinalen, der de slo 7-0. Anthon Olsen og Sophus Nielsen scoret to mål hver i den kampen. I semifinalen møtte Danmark og vant 4-1, nok en gang med Anthon Olsen som tomålsscorer. Igjen kom Danmark til finalen, og igjen møtte de Storbritannia. Og igjen tapte de, nå 2-4, og igjen var Anthon Olsen tomålsscorer for Danmark.

1920-1971: Amatører mot strømmen Perioden fra 1920 til 1971 er preget av at Danmark stilte med det beste amatørlaget de hadde, og dermed aldri hadde toppet lag. I tillegg unngikk Danmark turneringer utenfor Europa.

På tross av at Danmark ble regnet som et av de beste lagene fra 1914 av, gikk det ikke særlig bra i OL i 1920. De møtte som debuterte med landslaget sitt gjennom å slå Danmark 1-0. Danmark hadde bestemt seg for å bare bruke amatører, og dermed forsvant flere gode spillere som dro utenlands.

Dessuten var ikke Danmark med i noen mesterskap unntatt nordisk mesterskap i fotball, det de vant én gang de første gangene det ble arrangert. Danmark uteble dermed fra samtlige VM- og OL-kamper frem til OL i 1948 i Storbritannia. Da stilte Danmark igjen. De begynte med 3-1 etter ekstraomganger mot før de i neste vant 5-3 over med fire mål av John Angelo Hansen. Mot i semifinalen tok Danmark ledelsen, men Sverige scoret deretter fire mål og Danmark bare ett, slik at Danmark røk ut. I bronsefinalen fikk de endelig hevn på Storbritannia og vant 5-3 med to mål av Angelo Hansen og to av Carl Aage Præst.

Under neste OL i Finland var Danmark med i de preliminære kvalifiseringsrundene, der de slo 2-1. I den første runden slo Danmark så 2-0, men i kvartfinalen tapte de for senere finalist med 3-5, et i utgangspunktet ryddig resultat. DBU bestemte seg imidlertid for å ikke stille opp i OL i 1956. Danmark var riktignok ikke alene, flere europeiske lag trakk seg, og bare Storbritannia og et blandet stilte fra Vest-Europa. Ingen av dem kom langt. En av grunnene kan ha vært avstanden, ettersom OL i 1956 ble arrangert i Melbourne, Australia.

Danmark prøvde å kvalifisere seg for første gang til VM i kvalifiseringen til VM i 1958 i Stockholm. I gruppe med og tapte de samtlige fire kamper og scoret bare fire mål. Da det første EM dukket opp, takket danskene nei. De var derimot med i OL i 1960, nå arrangert i Roma. I gruppe med , og vant Danmark samtlige kamper og gikk rett til semifinalen. Der slo de 2-0, og møtte Jugoslavia i finalen. Finalen endte med tap, men Danmark hadde markert seg postitivt. Særlig var Harald Ingemann Nielsen

Hva gjaldt mesterskap videre, valgte Danmark å stå over de som var geografisk langt unna, som Sommer-OL 1964 i Tokyo og OL i 1968 i Mexico by. De spilte heller ikke kvalifiseringen til VM i Chile i 1962.

Kvalifiseringen til EM i 1964 gikk derimot svært bra. Danmark fikk lett motstand i i innledende runde, og vant først 6-1 hjemme og så 3-1 borte. I den formelt første runde fikk Danmark som motstander, og vant 4-0 hjemme. Borte tapte Danmark 1-0, men det holdt til videre avansement. Neste motstander var . På papiret var Luxembourg et svakt land, men de hadde slått ut i et av Nederlands flaueste øyeblikk. Danmark klarte 3-3 borte og 2-2 hjemme. Ettersom bortemålsregelen ikke var introdusert, ble det spilt en ny kamp dem imellom på nøytral bane i Amsterdam. Den ble vunnet 1-0 av Danmark.

Danmark var dermed kvalifisert til EM i 1964, og var dermed det første nordiske landet i EM. Semifinalen mot langt bedre motstand gikk derimot ikke særlig bra, og tapte 0-3 for . Det ble også tap i bronsefinalen, riktignok etter ekstraomganger, med 1-3 for Ungarn.

Ettersom VM i 1966 ble arrangert i England, prøvde Danmarks amatører seg i kvalifiseringen. Det ble en relativt trist affære for Danmark i gruppe med Hellas, og Sovjetunionen. Danmark innledet med å slå Wales 1-0, men tapte deretter samtlige kamper bortsett fra 1-1 hjemme mot Hellas. Danmark endte sist i gruppen. Kvalifiseringen til EM i 1968 gikk enda verre. Det begynte med 0-6 mot Ungarn før de tapte 0-2 mot Nederland, begge borte. Etter 0-2 hjemme for Ungarn tok Danmark sitt første poeng med uavgjort mot , før de slo Nederland hjemme 3-2. Deretter tapte de 2-3 borte mot Øst-Tyskland igjen, og var dermed igjen sist. Danmarks siste kvalifisering som amatører gikk noe bedre. Etter dobbelttap mot og en kamp mot Irland som ble avlyst på grunn av tåke etter 50 minutter, fulgte Danmark opp med seier over både Irland og Ungarn hjemme. I tillegg ble det uavgjort borte mot Irland. Danmark var dermed nest sist av de fire lagene.

1971-1990: Profesjonalisme og suksess I og med at Danmark droppet kravet om amatørspillere, ble de markant bedre enn tidligere. I 1978 ble også Danmarks liga profesjonell, og året etter ansatte de den tyske treneren Sepp Piontek. Det ga resultater utover, og Danmark gikk fra å være et av de svakeste lagene i Europa til å bli et som relativt ofte kvalifiserte seg.

1970-tallet: Oppbygging I 1971 bestemte DBU seg for å tillate profesjonelle spillere.Milestones (engelsk) - DBU Bornholm, hentet 3. januar 2014 Dermed kunne Danmark toppe laget.

Det ga ingen øyeblikkelige resultater. Kvalifiseringen til EM i 1972 var nesten over da regelen ble innført, men det medførte den første og eneste seieren, over med Finn Laudrup som eneste målscorer, i tillegg til 1-2 mot . Seieren ga Danmark de to eneste poengene i gruppen.

Laudrup scoret igjen mot Skottland i kvalifiseringen til VM i 1974, men Danmark tapte 1-4. Det ble 0-2 borte mot Skottland, det eneste poenget med 1-1 mot Tsjekkoslovakia hjemme, men stygge 0-6 borte mot Tsjekkoslovakia. Heller ikke kvalifiseringen til EM i 1976 ga Danmark grunn til håp. etter 1-2 mot ble det ett poeng med 0-0 hjemme mot før Danmark tapte samtlige kamper.Kvalifiseringen til VM i 1978 hadde enda verre ting i vente for Danmark, som riktignok startet med to store seire over , men som deretter tapte begge kampene mot Polen og .

1970-tallet var derfor i ferd med å bli avksrevet som en svært begrenset suksess da to nye ting skjedde. For det første tillot DBU sponsing av fotball i Danmark, som blant annet medførte at Carlsberg sponset landslaget.Mine efterlysninger vedr. fodboldlandsholdet - Kampprogrammer.dk (udatert, sannsynligvis 2012), hentet 3. januar 2014 I forfølgelsen av det ble også Sepp Piontek hentet til Danmark som den første profesjonelle landslagstrener.

Overgangen ble ikke plutselig. I kvalifiseringen til EM i 1980 endte Danmark igjen sist etter en seier, over hjemme, to uavgjort (mot Irland og ) og resten tap. Av disse var Piontek bare trener for Danmark i deres to siste kamper, begge endte med tap.

1980-tallet: Suksess

Danmark hadde endelig fått et toppet lag og gode forutsetninger. Enda resultatene ikke hadde kommet med en gang, var det gode tegn. Det var særlig på 1980-tallet at disse tegnene materialiserte seg i gode resultater.

Allerede under kvalifiseringen til VM i Spania var Danmark markant bedre. De var for ustabile til å kunne kvalifisere seg, blant annet med hjemmetap for og dobbelttap for Jugoslavia, men Danmark hadde også en god seier hjemme mot Italia. Det var særlig Frank Arnesen og Preben Elkjær som markerte seg med mål i den gruppen.

Den første suksessen til Danmark kom i kvalifiseringen til EM i 1984, der Danmark kom i gruppe med England, Hellas, Ungarn og Luxembourg. Danmark startet med uavgjort 2-2 hjemme mot England, og fortsatte med knepne 2-1 borte mot Luxembourg. Deretter fikk Danmark revansje mot Hellas med 1-0 hjemme. De fortsatte med 3-1 over Ungarn med mål av Elkjær, Morten Olsen og Allan Simonsen. Simonsen scoret også kampens eneste mål på straffe da Danmark gjestet Wembley stadion. Deretter ble det hele 6-0 mot Luxembourg før Danmark fikk sitt eneste tap, borte mot Ungarn. Seier over Hellas borte kronet kvalifiseringen, og Danmark var dermed videre til EM i 1984.