miniatyr|Tunng, 2010 Folktronica er en sjanger innen elektronisk musikk. Musikk som består av ulike elementer fra folkemusikk og nyere elektronisk musikk, ofte med bruk av akustiske instrumenter, spesielt strengeinstrumenter. Man bruker rytmer fra hiphop, dance og elektroniske rytmer, der man legger vekt på fine detaljer og klanglige lag men samtidig erkjenner at resultatet kan være veldig forskjellig avhengig av artistens stil og lydvalg.
Ashgate Research Companion to Popular Musicology beskriver folktronica som "en samlebetegnelse for alle slags artister som har kombinert mekaniske dansebeats med elementer av akustisk rock eller folk".
Albumet Every Man and Woman is a Star fra 1991 av Ultramarine ble beskrevet i en PopMatters artikkel fra 2014 som en forløper til sjangeren. Albumet inneholdt en pastoral lyd og innlemmet tradisjonelle instrumenter som fiolin og munnspill med techno- og house-elementer. Tidlig på 2000-tallet begynte indie-elektroniske artister som Múm, Four Tet og Bibio å gi ut musikk i sjangeren. Ifølge The Sunday Times Cultures Encyclopedia of Modern Music er essensielle album i sjangeren Four Tets album Pause (2001) og Rounds (2001), Tunngs Mother's Daughter and Other Songs (2005) og Caribous The Milk of Human Kindness (2005).
I Norsk Folktronica brukes instrumenter som hardingfele, langeleik, munnharpe eller vokalformer som stev og lokk. Blant norske artister er Kari Rueslåtten med album som Time to Tell (2014), Rúnahild med album som Seidgaldr (2017) og Center of the Universe med album som Snu Hver Stein (2023).
Referanser
Kategori:Musikksjangre Kategori:Elektronisk musikk