Four-to-the-floor er en rytme som hovedsakelig brukes i dansesjangre som disco og elektronisk dansemusikk. Det er en jevn, jevnt dansbar takt i 4/4-takt der basstromma blir slått på hvert slag, altså på 1, 2, 3 og 4.
Dette ble popularisert i disco-musikken på 1970-tallet, og begrepet "Four-to-the-floor" (fire på gulvet) ble mye brukt, siden takten ble spilt med den pedaldrevne basstromma i trommesett.
Four-to-the-floor var vanlig i jazz-tromming inntil bebop-stiler utvidet sin rytmiske roller utover på 1940-tallet. Garasjerockband på 1960-tallet brukte four-to-the-floor på noen av hitene sine. Mange sjangere innen elektronisk dansemusikk, som house, techno og trance, bruker denne takten som en viktig del av den rytmiske strukturen. Noen ganger brukes begrepet for å referere til et 4/4 ensartet trommemønster for alle typer trommer.
Ekslemper på four-to-the-floor er Donna Summer «I Feel Love» og Daft Punk «One More Time».
Referanser
Kategori:Musikk