Kåre Sigurd Opdal (1929–2026) var en norsk musiker og musikkpedagog. Han var en pionér innen utviklingen av de kommunale musikkskolene, som senere er blitt til kulturskoler. Han var den første rektor både for Sandnes musikkskole, da den ble kommunal i 1969 som en av landets første, og for Trondheim kommunale musikkskole da den åpnet i 1973. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist i 1994. Han var i tillegg utøvende musiker (orgel, fiolin og direksjon) og musikkpedagog gjennom hele karrieren.
Opdal mottok mange utmerkelser og andre hedersbevisninger for sin virksomhet. Han ble blant annet utnevnt til æresdoktor ved Norges musikkhøgskole, mottok Lindemanprisen og Kongens fortjenstmedalje i gull og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Livsløp Kåre Opdal ble født på slektsgården Opdal vestre i Beitstad. Han var enebarn og odelsgutt, men allergi skapte vanskeligheter i det daglige gårdsarbeidet, og han måtte skifte yrke. Det var mye sang og musikk i hjemmet, og han fikk sin første musikkopplæring allerede som guttunge.Jo. (1961) «Organist Kåre Opdal har tiltrått stillingen i Sandnes». I: Stavangeren, august 1961Dugstad (2003), s. 3 Han valgte å sikte seg inn på et liv som musiker.
Han var gift med , som er utdannet organist og klaverpedagog. Sammen fikk de to barn. Datteren Liv Opdal er solocellist i Stavanger Symfoniorkester (SSO). Sønnen er bonde på slektsgården i Beitstad.N.N. (14. september 2015)
Etter avsluttet konservatorieutdanning arbeidet Opdal på Inderøy (1955–1961), på Sandnes (1961–1972) og i Trondheim fra 1972 til han gikk av med alderspensjon i 1994. Alle stedene han har arbeidet har han i tillegg engasjert seg i kulturlivet og i utvikling av musikktilbudet for barn og unge, dirigert kor og orkestre, arrangert og orkestrert musikk for kor og orkester med ulik besetning – og deltatt som lærer på ulike kurs.«Jubilanter» I: Aftenposten morgen, 4. oktober 1999 – og innholdet i de følgende seksjonene i denne Wikipedia-artikkelen
Som pensjonist har han vikariert som organist i flere kirker,Begran (2003) «Kåre Opdal ble æresdoktor». I: Adresseavisen 25. august 2003, s. 18 og har vært svært aktiv i arbeidet med å få etablert en ny kirke på Sverresborg i Trondheim. I perioden 1991–2007 var han leder i ulike utvalg som forhandlet med politiske, administrative og kirkelige myndigheter for å få vedtatt bygging av kirken.Sverresborg menighetsblad 1998 nr. 4, s. 6Sverresborg menighetsblad 1998, nr. 2, s. 14 Senere, da bygging var vedtatt, ble han oppnevnt som leder av informasjonsutvalget.Sverresborg kirkesenters nettsted . Bygget var ferdigstilt i april 2014
Utdanning og stipender miniatyr|Opdal vestre i 2014. Gården har vært i slekten siden 1837.I Norges bebyggelse står 1845 som året da gården kom inn i slekten. Dette er ikke riktig. Se lenke til Realregister Beitstad I, med innførsel fra 1837 om skjøte for Abraham Pedersen Skjerpmoen, Kåre Opdals oldefar.
Opdal fikk sin første formelle musikkutdanning ved Trondhjems Musikskole og studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han ble uteksaminert som organist i 1955. I tillegg hadde han fiolin og piano som hovedfag.
I årene etter konservatoriet mottok han flere stipender som gjorde det mulig for ham å utvikle seg videre: Det første fikk han i 1957, fra Reitanfondet på Inderøy.Reitanfondet ble stiftet for å gi økonomisk støtte til barn og unge som ønsket å utdanne seg innen musikk. Navn etter Ole Reitan. Kjent bygdespillemann rundt midten av 1800-tallet. Kapitalen kommer fra konserter holdt av kor, korps og orkestre til inntekt for fondet. Fra: Inderøyningen, 5. april 2013, s. 2 I 1960 fikk han stipend fra Nord-Trøndelag fylke, og i 1961 mottok han både stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid og NRKs organiststipend.St.meld. nr. 72 (1961–62) om tildelingen. I noen kilder står 1959 som tildelingsår. Det er ikke riktig. Han fikk stipend fra Fond for utøvende kunstnere i 1963 og fra den nederlandske stat i 1964.
Han satset nå spesielt på dirigentfeltet. Allerede som attenåring hadde han dirigert kor for første gang, på hjemstedet Beitstad. Få år etter stiftet og dirigerte han Beitstad mannskor, og hadde også andre dirigentoppdrag.«Fred i landet». I: Beitstad songlag 70 år 1924–1994, s. 31–33 Lenke til bokhylla.no
Stipendene ga ham mulighet til å delta på flere dirigentkurs i inn- og utland. De første var kurs som ble arrangert av NASOL, med blant andre Arvid Fladmoe og Øivin Fjeldstad som lærere.Et levende orkester-Norge : NASOL 1948-1998, s. 25–26. Informasjon om kursene på Elverum, der Opdal deltok Lenke til bokhylla.no
I 1963 deltok han på Herbert Blomstedts dirigentkurs i Norrköping. Under kurset vant han førstepris i en dirigentkonkurranse.The International Festival of Youth Orchestras 1969, s. 42
Det nederlandske statsstipendet gjorde det mulig for ham å studere direksjon, fiolin- og orgelspill et år ved musikkonservatoriet i Haag i studieåret 1964/-65. Ved slutten av studieoppholdet deltok han på et flere ukers dirigentkurs ved Musik-Akademie der Stadt Basel i Sveits, med den franske komponisten og dirigenten Pierre Boulez som lærer.Mørkved (2013), s. 20
De stipendene han har mottatt senere, fra British Council (1967); Statens treårige kunstnerstipend (1969–) og fra Fond for utøvende kunstnere (1984), er i hovedsak benyttet til studieopphold og videreutvikling av musikkskolemodellen.
Opdal delte selv sitt yrkesliv inn i tre faser, etter de tre stedene han har bodd og arbeidet:«Foregangsmann i lokalt musikkliv» I: Aftenposten, 4. oktober 1989, s. 12
miniatyr|Fra Trønder-Avisas omtale av Opdals avskjedskonsert med Inntrøndelag symfoniorkester, 1961. Fra v.: Opdal, orkesterets formann S. Hegdahl og Ivar Johnsen
Inderøyperioden Etter avsluttet utdanning, reiste han tilbake til Nord-Trøndelag. I perioden 1955–1961 arbeidet han som organist og kommunal musikkleder på Inderøy. Han var dirigent for Sakshaug kyrkjekor i samme periode, og for Inntrøndelag symfoniorkester i 1956–61.Bagøien (1989) Han så det som en vesentlig oppgave å lære opp nye medlemmer til strykeorkesteret, og startet Sakshaug skoleorkester, blant annet med dette for øye.Heimark (1971)
Mens han var på Inderøy, var han med på å starte musikklinjen ved Sund folkehøgskole, sammen med Inger-Johanne Opdal og Olav Sjømæling, som var lærer ved skolen.I 1992 ble musikklinjen gjort om til en ren jazzlinje.
Allerede i disse tidlige årene hadde han utviklet tanker om musikkundervisning for alle.Rishaug (2013) «– Den norske kulturskolen er som et eventyr» I: Hofsli …[et al.] En viktig inspirasjonskilde til denne modellen, var Norma og Carl T. Nedberg og deres moderne pedagogiske ideer, delvis hentet fra USA.Mørkved (2013) s. 18
Lærerne var åpne for Opdals tanker, men ideene ble ikke satt ut i livet før noen år senere.
Sandnesperioden I 1961 ble Opdal ansatt som organist i Sandnes kirke, en stilling Finn Audun Oftedal hadde oppmuntret ham til å søke. Samme år begynte han å spille i førstefiolingruppen i Stavanger byorkester,N.N. (1989) og han påtok han seg oppgaven som dirigent for amatørsymfoniorkesteret Sandnes Orkesterforening. Han var dirigent der i to perioder, 1961–64 og 1965–72.I Gripsrud (1995) står 1962 som hans første år som dirigent i Sandnes Orkesterforening. Dette stemmer ikke. I avisa Stavanger Aftenblad, 16. november 1961 sto artikkelen «Musikkandakt i Høyland», der det blant annet står: «Sandnes Orkesterforening har gjort store fremskritt under Kåre Opdals dyktige ledelse» Oppstartåret for den andre perioden er også galt i boken. Han var i Nederland på statsstipend høsten 1964–våren 1965 og begynte som dirigent for orkesterforeningen igjen høsten 1965, se Gripsrud (1995) s. 59
Også her så Opdal rekruttering til orkesteret som en viktig oppgave, og fikk styret i orkesterforeningen med på å starte en orkesterskole.Sandnes Musikkskole, kort historikk Denne kom i gang i 1964, med støtte fra staten og fra Sandnes og Høyland kommune. De første årene var Odd Leren leder av orkesterskolen, som i 1966 fikk navnet Sandnes Musikkskole. I 1968 ble første kull fra musikkskolen overført til orkesterforeningen som faste medlemmer.Årsberetning 1968. Sandnes Orkesterforening
Da Sandnes kommune overtok driften av musikkskolen i 1969, ble Opdal skolens første rektor, i tillegg til at han fortsatte i organiststillingen og som dirigent. Dette var en av de første norske kommunale musikkskolene. Bare Narvik, Odda (begge 1953) og Kristiansand (1963) er eldre.
Orkester og kor for barn og unge miniatyr|Fra Sandnes Orkesterforenings jubileumskonsert i 1970. Foran fra venstre: Kåre Opdal, Eva Knardahl og Finn Audun Oftedal
I 1967 var det tre musikkskoler i Rogaland; på Sandnes, i Stavanger og Haugesund. Sammen med rektorene for disse skolene stiftet Opdal dette året Rogaland ungdomssymfoniorkester. I 1969 ble orkesteret, som det eneste norske, invitert til å delta i «The International Festival of Youth Orchestras» i St. Moritz i Sveits.The International Festival of Youth Orchestras 1969 Orkesteret besto da av rundt 70 musikere. Opdal dirigerte det til han flyttet til Trondheim i 1972.
I tillegg til at han som kirkemusiker dirigerte Sandnes menighetskor, startet han i 1965 Orkesterskolens jentekor, senere omdøpt til Sandnes musikkskoles jentekor, fra 2005 VIVA Sandnes kulturskolekor.Historikk på nettstedet til Viva, Sandnes kulturskolekor Besøkt 18. mars 2014 I 1968 startet han dessuten Sandnes musikkskoles kammerkor, som han dirigerte fra starten til han flyttet til Trondheim.
Gjennom samarbeid mellom Sandnes menighetskor, musikkskolens kor og Sandnes Orkesterforening, ble det satt opp flere oratoriefremføringer, dirigert av Opdal, i Sandnes kirke, blant annet Händels Messias i 1969«Händels Messias i Sandnes kirke søndag». I: Stavanger Aftenblad, 12. desember 1969 og Bachs juleoratorium i 1970.Paulsen, Eystein (1970) «Juleoratorium i Sandnes kirke». I: Rogalands avis, 14. desember 1970.
Opdal var med på å starte lokallag av Landslaget Musikk i Skolen både i Stavanger og på Sandnes.Heimark (1971), s. 11 På midten av sekstitallet var han, sammen med Ernst Glaser, kursholder og dirigent ved orkesterkurs arrangert av foreningen. Ungdom fra skoleorkestre over hele landet deltok og avsluttet kursene med åpne konserter.N.N. (1964) «Festlig filharmonisk ungdom». I: Stavanger Aftenblad 5. august 1964
Landslaget Musikk i Skolen arrangerte også landsomfattende konkurranser mellom skolekor, og i 1964 vant Sandnes høgre skoles kor, dirigert av Kåre Opdal, første pris og oppnådde høyeste poengsum.Aasmund (1964) «Sandnes og Stavanger gikk til topps i skolesang-konkurranse». I: Rogalands Avis 22. juni 1964
Sandnesforsøket Opdal startet i 1962 et forsøk ved Høyland realskole sammen med Inger-Johanne Opdal og Audun Vagle, lærer ved skolen. I tillegg til at elevene hadde tradisjonell sangundervisning, ble to klasser slått sammen i én time pr. uke. I denne timen fikk elevene velge mellom ulike musikkaktiviteter.
I andre halvdel av 1960-tallet tok han initiativ til et omfattende musikkforsøk: «Sandnesforsøket». Målet var å prøve ut en lignende organisering av ungdomsskolens musikkundervisning, som den som var prøvd ut i Høyland. Forsøket ble også gjennomført på barnetrinnet, med sterk vekt på sang, spill og musikkopplevelse. Prosjektet ble støttet av Forsøksrådet for skoleverket.Jørgensen, Harald (1982) Sang og musikk - et fags utvikling i grunnskolen fra 1945 til 1980, s. 53. Oslo, Aschehoug (e-bok fra bokhylla.no)