Villedningsfronten var et viktig avsnitt i Norges faktiske krigsinnsats under andre verdenskrig. Dette var lenge en dyp krigs-strategisk hemmelighet forbeholdt den allierte overkommando, en hemmelighet ingen nordmenn måtte få kunnskap om. villedet.no besøkt 27.09.2025
Norges innsats som alliert i krigen gikk særlig på to fronter. Den første var handelsflåtens betydelige innsats, ikke minst i å transportere olje, våpen, kjøretøyer og annet utstyr som trengtes i krigføringen til Storbritannia. Handelsflåtens innsats og betydning for krigføringen er anerkjent. Allierte militære ledere uttalte tidlig i krigen at sivile norske sjøfolk hadde avgjørende betydning for de alliertes krigsinnsats. «Den norske handelsflåtens innsats i krigens første år var mer verdt enn en million soldater.» ble det uttalt i et britisk maritimt tidsskrift, og senere gjentatt av blant annet Sir Philip Noel Baker og den amerikanske admiralen Emory Land.Nortraship, Profitt og patriotisme, omslagsside.
Den andre fronten kan kalles villedningsfronten og har vært et mer ukjent kapitel fordi det lenge var en dyp hemmelighet. Bare den øverste ledelsen i England kjente til realitetene. Ingen norske måtte få kjennskap til villedningen, heller ikke den norske regjeringen i London.
Planen, fra 1942, gikk ut på å overbevise Hitler om at en alliert invasjon ville komme i Norge. Også Stalin, som var hardt presset i 1942, måtte tro på at hans allierte i vest ville åpne en ny front. Churchill var redd for at Stalin på egen hånd ville slutte fred med Hitler. Om man skulle narre Hitler og Stalin var det nødvendig også å villede nordmennene. Hensikten var å få Hitler til å holde et stort antall soldater i Norge slik at disse ikke kunne brukes verken på østfronten eller vestfronten på Kontinentet.
Det er i en slik sammenheng vi må se de mange tragediene i Norge under krigen: Telavåg, Majavann, Major Laudal m.m. Hanne Sophie Greve konkluderer i sin bok fra 2025 med at planen var vellykket og sparte mange menneskeliv.
Strategi Villedning er krigens vesen. Hemmelighold, villedning og overraskelse er viktig. Overordnet planlegging av militære operasjoner er strategi. På det øverste nivå spør man seg om hvordan en krigførende, en nasjon eller allianse, kan utnytte alle sine samlede ressurser for å oppnå seier. Et mulig trekk trekk er å forsøke å øve innflytelse på hvordan fienden disponerer sine ressurser.
Et av krigens paradokser er at åpenhet - som er en kvalitet i et demokratisk samfunn - kan brukes til ødeleggelse av samfunnet i krig. SAnnheten erstattes av halvsannheter, forvrengninger og i mange tilfelle av løgn. Et eksempel er okkupasjonsmaktens innføring av sensur i Norge. Det var en grunn til at Norge trengte en illegal presse. En krigførende må holde på egne hemmeligheter og prøve å få tak i motpartens. Færrest mulig må involveres i hemmeligheter.
Et strategisk hovemål er at egen krigføring vil overraske fienden; konfrontasjonen må være overraskende og overumpler. Det er viktig at ikke fienden kan samle sine styrker; og kan man få fienden til å spre sine styrker er det bra. En bør angripe der fienden er uforberedt.
En ekstrem form for villedning er at man narrer sine egne og lar dem tas til fange av fienden slik at de under tortur skal oppgi plantet uriktig informasjon. Villedning kunne skje gjennom mennesker en mente nazistene ville utsette for tortur. Landgangen i Normandie kunne lykkes om ikke Hitler rakk å samle sine styrker. En liksom-hær ble skapt med kulisser og gitt navn og omtalt på radio man visste tyskerne avlyttet; den skulle settes i land ved Pas-de-Calais 4 dager etter D-agen. En rekke franske SOE-agenter var satt i land for å forberede invasjonen. De ble tatt og utsatt for fryktelig tortur hos Gestapo i Paris. De som hadde villedet agentene sørget også for at de ble tatt av Gestapo.
Dobbeltagenter inngikk som en aktiv del av villedningsfronten.
Britisk villedning i Norge Norge var et favorittområde for brittisk villedning. Norge er et usedvanlig langstrakt land som grenser direkte til de vestallierte. Det er langt til strendene i Frankrike og reise fra nord til sør er krevende. Tyske styrker forlagt i Norge kunne ikke lett overføres til Europa når invasjonen var i gang. En rekke ganger skapte brisk-kontrollerte agenter et trusselbilde mot Norge. Det skjedde i 1941, 1942, 1943. Hitler trodde invasjon kunne komme i Norge. Fiktive operasjoner ble innledet gang på gang og tyskerne forsto ikke at de var villedet.
Referanser
Litteratur Hanne Sofie Greve: Villedet - 1942: den allierte invasjonen som uteble. Bergen 2025. Jan Moen: John Moe, Dobbeltagenten. Oslo 1986 Anthony Cave Brown: Bodyguards of Lies. London 1977 Nigel West: British Security Service Operations. London 1981