miniatyr|Et nøye opplyst oppholdsrom

Boligbelysning er en del av innendørsbelysning som fokuserer på belysning av oppholdsrom i boliger, spesielt værelser, kjøkken, bad og de delene av adkomstsystemet (inngangsområder, ganger, trapper) som utelukkende tilhører en enkelt bolig, ved bruk av naturlige og kunstige lyskilder.

Boligbelysning følger de samme prinsippene som øvrig innendørsbelysning. Noen funksjonelle områder i hjemmet har imidlertid spesifikke krav når det gjelder belysning med kunstige lyskilder. Noen områder krever lys som er spesielt utviklet for et bestemt formål, en bestemt oppgave eller en bestemt bruker (leseområder krever for eksempel diffust lys, hjemmeverksteder krever en blanding av diffust og rettet lys, og lekeområder for små barn krever rettet lys). Andre funksjonelle områder i et hjem brukes på en rekke måter, og krever derfor enten allsidig eller variabel belysning. Andre igjen har arkitektoniske, strukturelle eller tekniske problemer som er typiske for mange hjem, og som må tas i betraktning når man designer belysningen.

Spesifikke belysningskrav i boliger

Inngangsområder Inngangspartier og ganger er utformet svært forskjellig i forskjellige leiligheter, og kan derfor kreve skreddersydd belysning til spesifikke behov. For at beboere og gjester skal føle seg velkomne bør inngangspartier generelt sett være omhyggelig opplyste og lyse. miniatyr|Inngangspartiet i husmuseet Stanley and Mildred Rosenbaum House(1940), designet av arkitekt Frank Lloyd Wright

Dette gjelder imidlertid på ingen måte for alle arkitektoniske konsepter. Frank Lloyd Wright implementerte for eksempel prinsippet om «kompresjon og frigjøring» i nesten alle bygningene sine. Rekkefølgen av rom man gradvis går gjennom i et hus er preget av en (eller ofte flere) veksling(er) mellom lave, smale, mørkere rom til høye, brede, lysere rom, der inngangspartiet alltid tilhører den førstnevnte gruppen. Tanken bak dette er å gi beboere og besøkende en mer intensiv romopplevelse enn de ville hatt i et hus med mange lignende rom, og å fremheve fordelene med hovedrommene ved å ha tilgang til dem gjennom en trang vestibyle.

venstre|miniatyr|Det lyse inngangspartiet til Château de Miromesnil, Tourville-sur-Arques (bygget 1590–1600)

Wrights nedskalerte inngangspartier står i kontrast til det tradisjonelle konseptet om at inngangspartiet i et boligbygg har som mål å være representativt, slik som i mange palasser og villaer, og i såkalte amerikanske «McMansions» (store masseproduserte hus). Sistnevnte har nesten alltid en 1,5- til 2-etasjers vestibyle, hvis storhet allerede annonseres av fasaden, og som ofte er dekorert med lysekroner for å imponere gjester og beboere.

Korridorer

Ganger har sine egne spesifikke egenskaper og problemer som må vurderes i lysdesign: De fungerer ofte som inngang til hjemmet, får ikke noe naturlig lys, er dårlig proporsjonerte og har – spesielt i eldre bygninger – få elektriske tilkoblingspunkt. Lysdesignere unngår jevn belysning av ganger – spesielt av gulvene – med downlights eller lignende armaturer, og velger i stedet horisontale lineære lyskilder for å understreke rommets karakter som et sted for flytende bevegelse, eller for å fremheve bakveggen i gangen som all bevegelse er rettet mot.

Når korridorer er smale og høye byr de på spesielle utfordringer når det gjelder belysningsdesign:

I korridorer som brukes av beboerne om natten anses det som hensiktsmessig å installere nattbelysning (sterkt dimmet og ideelt sett installert nær gulvet). Korridorbelysning kan også kombineres med bevegelsesdetektorer for å spare energi.

Trapper Trapper er mer fallsikre jo bedre trinnene er belyst. For mye lys i den øvre delen av trapperommet er imidlertid ikke bare unødvendig, men kan faktisk svekke tryggheten. Hvis lyskilder skal installeres i en viss avstand fra trinnene i stedet for i nærheten av dem er rettet lys fra blendefrie spotlights eller punktlys mer egnet enn spredt lys, fordi det kaster skygger og dermed fremhever trinnets form. For installasjon nær trinnene er imidlertid trappelys eller lyslister spesielt egnet. For å lavere energiforbruk brukes noen ganger bevegelsesdetektorer i trappebelysningen.

Kjøkken

Femlags belysning Kjøkken kan som alle andre innerom belyses med fem lag:

Lyskilder som nesten utelukkende brukes på kjøkken inkluderer belysning under overskap (kommersielt tilgjengelig som LED-lister og spotlights) og lys integrert i elektriske apparater som avtrekksvifter. En nyere utvikling er bruk av belysning inni skuffer og skap. Siden lysene i innvendige skap forblir avslått mesteparten av tiden kan de være batteridrevne.

Firelags belysning Profesjonelle femlags belysningsdesign er tenkt som et ensemble der de individuelle komponentene utfyller hverandre, og all belysningen slås derfor vanligvis på samtidig så snart kunstig belysning er nødvendig på grunn av lite dagslys.

I tillegg sirkulerer andre belysningsideer, spesielt i populær rådgivningslitteratur for kjøkken i USA, hvor det ofte skilles generell belysning (grunnbelysning), arbeidsbelysning, aksentbelysning og bruk av dekorativ belysning. Interessen for kjøkkenbelysning er spesielt stor i USA av en rekke årsaker, nemlig at kjøkken er statussymboler som regelmessig får nye elektriske installasjoner og belysning, samt at bygningsmassen ofte er mer fleksibel med tanke på installasjone av lyskilder sammenlignet med kontinental-Europa ved at indre vegger, tak og ofte til og med gulvet er lettere tilgjengelig takket være trekonstruksjon. Et tredje særtrekk er at amerikanske kjøkken i dag vanligvis har åpne planløsninger, og derfor visuelt og funksjonelt er mye mer integrert med oppholdsrommet enn i for eksempel tysktalende land. I et amerikansk hjem er kjøkkenet derfor vanligvis det området som er mest nøye og komplekst belyst.

I kjøkken med firelags design spiller behovet for og muligheten til forskjellig belysning på forskjellige tider av døgnet og for forskjellige formål en langt større rolle enn i femlags belysningsdesign. Derfor har de enkelte komponentene ikke bare separate brytere, men er vanligvis også dimbare:

Grunnbelysning (engelsk: ambient lighting) sikrer jevn belysning av hele rommet når dagslyset mangler eller er utilstrekkelig. Funksjonen er blant annet å gi det lyset som trengs for å komme inn på kjøkkenet, orientere seg i det og forlate det. Ideelt sett bør det imitere naturlig dagslys så nøyaktig som mulig. I USA brukes downlights (store innfelte lamper, ⌀15 cm), og avhengig av kjøkkenets planløsning er disse enten ordnet i rader eller i et rutenettmønster. Den ofte rutinemessige og stereotype belysningen av oppholdsrom med downlights i Nord-Amerika har blitt kritisert av lysdesignere som fantasiløs og i mange tilfeller upassende.

Selv Sage Russell, forfatter av den innflytelsesrike læreboken The Architecture of Light (2008) og standhaftig kritiker av den overdrevne bruken av downlights, anbefaler å bruke downlights over hevede horisontale flater som kjøkkenbenkeplater og kjøkkenbord.

I USA omfatter arbeidsbelysning (task lighting) hovedsakelig belysning under overskap, innfelte spotlights, skinnesystemer og pendellamper.

Aksentbelysning (accent lighting) fremhever former og elementer som bør fremheves spesielt, og fungerer som minimal belysning. Brukes når ingen er på kjøkkenet, men rommet ikke bør være helt mørkt.

Dekorativ belysning (decorative lighting) er iøynefallende lys som i seg selv er produkter av designprosesser, for eksempel sees lysekroner av og til i amerikanske kjøkken.

Spiseområder miniatyr|I Boynton House (1908, designet av Frank Lloyd Wright) er fire lamper integrert i spisebordet

Spiseområder har få spesifikke belysningskrav, og gir derfor betydelig frihet i lysdesign. De eneste viktige elementene er belysningen av veggflatene, bordflaten og ansiktene til personene som sitter ved bordet. Veggflatene må derfor belyses nøye med sine egne lyskilder, ettersom en pendellampe alene ikke kan lyse opp hele rommet slik at det oppfattes som lyst uten å blende. Den omgivende belysningen eller romatmosfæren kan skapes ved hjelp av en rekke virkemidler, for eksempel vegglamper som retter lyset oppover.

En dekorativ pendellampe i spisestuen fungerer som et visuelt ankerpunkt som, sammen med en attraktivt opplyst bakvegg, inviterer beboere og gjester inn i spisestuen. For det andre vil pendellampen fremheve og forsiktig belyse rommets sentrale element som er bordflaten. For det tredje må pendellampen belyse ansiktene til personene som sitter ved bordet uten å blende og uten å henge i veien for at folk kan se hverandre. Dersom det også er en serveringsflate for mat ved siden av bordet anses det som hensiktsmessig at også denne kan fremheves og belyses.

Enkeltlagsbelysning (kun en taklampe eller pendellampe) er vanligvis ikke tilstrekkelig i en spisestue, fordi lyskilden enten ikke lyser opp rommet eller bordet godt eller fordi den blender:

Lysdesignere bruker derfor regelmessig grunnbelysning (stemnings- og aksentbelysning) i spiseområder. Lyskilden som er ment å lyse opp bordet trenger da ikke å utføre noen tilleggsfunksjoner, og kan optimeres for sitt primære formål. Den trenger ikke engang å være særlig lyssterk:

Noen typer lyskilder er spesielt utviklet for spisebord, inkludert mange dimbare pendellamper og bordlamper.

Boarealer Stuer og oppholdsrom er ofte arenaer for et bredt spekter av aktiviteter (sosialisering, uformell spising eller drikking, spilling, lesing og TV-titting), som hver har sine egne belysningskrav.

Videre streber lysdesignere etter å gjøre rommet innbydende og vennlig slik at folk trives der. For å oppnå dette kombinerer de belysningsinstallasjoner som skaper visuell interesse gjennom fokusert lys med belysning som gir mykt, diffust lys. Hvis man skal se på TV eller film bør det være mulig å dempe omgivelsesbelysningen kraftig. Lyskilder som gir refleksjoner mot TV-skjermen og tilbake i rommet er uegnet.

Typiske armaturer som brukes profesjonelt i oppholdsrom er justerbare innfelte spotlights som lyser opp området mellom salongbordet og sitteplassene, spotlights som lyser opp vegger og spotlights som er rettet mot viktige elementer (som en peis) eller for å skape aksenter ved å rette dem mot et kunstverk eller et vakkert møbel. Retningsbestemt lys brukes også som arbeidsbelysning i områder som er reservert for visse sekundære aktiviteter (som for eksempel et sjakkbord). Med femlags belysning er ankerpunktene for koreografilaget vanligvis salongbordet, eller en peis dersom man har det. Stemningen kan settes av spotlights som lyser opp taket fra veggen, samt av lyspøler på vegggjenstander eller møbler. I tillegg til kunstverk og møbler kan en peis være passende å belyse med aksentbelysning. Oppfatningen av den romlige arkitekturen kan forbedres ved å belyse veggene (noe som får rommet til å virke større) eller ved å belyse taket (noe som skaper en jevn belysning av rommet). Til slutt kan arbeidsbelysning i et oppholdsrom skreddersys for å muliggjøre lesing eller gjøre det lett å se ansiktene til menneskene som er samlet på sitteplassene.

Arbeidsområder

Generelt