Christina Hammock Koch (født 1979) er en amerikansk ingeniør og NASA-astronaut fra kullet 2013. Hun tok bachelorgrader i elektroteknikk og fysikk samt en mastergrad i elektroteknikk ved North Carolina State University. Hun gjennomførte også videre studier mens hun arbeidet ved Goddard Space Flight Center. Rett før hun ble astronaut, jobbet hun i National Oceanic and Atmospheric Administration som stasjonssjef for Amerikansk Samoa.

Den 14. mars 2019 ble Koch skutt opp til Den internasjonale romstasjonen som flyingeniør på Ekspedisjon 59, 60 og 61. Den 18. oktober 2019 ble hun, sammen med Jessica Meir, de første kvinnene som gjennomførte en romvandring bestående utelukkende av kvinner, for å bytte en strømkontrollenhet plassert utenfor romstasjonen. Den 28. desember 2019 slo Koch rekorden for lengst sammenhengende opphold i verdensrommet av en kvinne. Hun returnerte til jorden 6. februar 2020.

Koch ble valgt ut som en del av mannskapet til Artemis II-ferden, som har som mål å gå i bane rundt Månen i 2026. Dersom oppdraget lykkes, vil hun bli den første kvinnen som reiser utenfor lav jordbane og den første som reiser til området rundt Månen.

Koch ble inkludert i Times liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i 2020. Tidlig liv og utdanning Koch ble født i Grand Rapids i Michigan og vokste opp i Jacksonville i Nord-Carolina, med foreldrene Barbara Johnsen fra Frederick i Maryland og Ronald Hammock fra Jacksonville. Kochs barndomsdrøm var å bli astronaut.

Koch fullførte utdanningen ved North Carolina School of Science and Mathematics i Durham i 1997, og begynte deretter ved North Carolina State University i Raleigh, hvor hun oppnådde to bachelorgrader, i elektroteknikk og fysikk (2001), samt en mastergrad i elektroteknikk (2002). I 2001 fullførte hun også NASA Academy-programmet ved Goddard Space Flight Center.

Forskning og opplæring

Koch har arbeidet innen utvikling av romvitenskapelige instrumenter og som feltingeniør i fjernliggende forskningsområder. I løpet av tiden som elektroingeniør ved NASA GSFCs Laboratory for High Energy Astrophysics bidro hun til vitenskapelige instrumenter på flere NASA-oppdrag som studerte astrofysikk og kosmologi. I denne perioden var hun også timelærer ved Montgomery College i Maryland, hvor hun underviste i et fysikklaboratoriekurs.

Koch arbeidet som forskningsassistent i United States Antarctic Program fra 2004 til 2007, og tilbrakte tre og et halvt år med reiser i Arktis og Antarktis. Hun gjennomførte en overvintring ved Amundsen–Scott-basen, hvor hun opplevde temperaturer ned mot minus -79,4 °C. Hun gjennomførte også en ekstra sesong ved Palmer Station. Mens hun var i Antarktis, var Koch medlem av både brannslokningslag og søk- og redningsteam for hav- og breområder. Hun har beskrevet tiden ved Sydpolen som både mentalt og fysisk krevende: «[Dette] innebærer å gå i måneder uten å se solen, med det samme mannskapet, og uten leveranser av post eller fersk mat. Isolasjonen, fraværet av familie og venner, og mangelen på nye sanseinntrykk er alle forhold man må finne en måte å mestre på for å trives.»

Fra 2007 til 2009 arbeidet Koch som elektroingeniør i romavdelingen ved Applied Physics Laboratory ved Johns Hopkins University, med fokus på utvikling av romvitenskapelige instrumenter. Hun bidro til instrumenter som studerte strålingspartikler for NASA-oppdrag, inkludert Juno og Van Allen Probes. Året etter gjennomførte Koch opphold ved Palmer Station i Antarktis og flere vintersesonger ved Summit Station på Grønland. I 2012 arbeidet hun i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i to roller: først som feltingeniør ved NOAAs Global Monitoring Division Baseline Observatory i Barrow, Alaska (nå Utqiaġvik), og deretter som stasjonssjef ved American Samoa Observatory.

Astronautkarriere Koch fullførte NASA Academy-programmet ved GSFC i 2001. Hun arbeidet som elektroingeniør ved Laboratory for High Energy Astrophysics ved GSFC fra 2002 til 2004.

I juni 2013 ble Koch valgt ut av NASA som en del av Astronaut Group 21. Hun fullførte opplæringen i juli 2015, noe som gjorde henne klar for fremtidige oppdrag. Astronautkandidatopplæringen hennes inkluderte vitenskapelige og tekniske orienteringer, intensiv opplæring i systemene på Den internasjonale romstasjonen, romvandringer, robotikk, fysiologisk trening, flytrening i T-38-fly samt overlevelsestrening i vann og villmark. Den 14. mars 2019 ble Koch skutt opp til Den internasjonale romstasjonen med Sojuz MS-12, sammen med Aleksej Ovtsjinin og Nick Hague, for å slutte seg til mannskapet på Ekspedisjon 59/60/61.

Koch var opprinnelig planlagt å gjennomføre sin første romvandring (EVA) 29. mars; dette ville ha vært den første romvandringen utført utelukkende av kvinner, sammen med Anne McClain. På grunn av problemer med størrelsen på romdraktene ble oppdraget imidlertid endret, og McClain ble erstattet av Hague. Koch gjennomførte senere den første romvandringen kun med kvinnelige deltakere sammen med Jessica Meir 18. oktober, som en del av en omfattende serie oppgraderinger av romstasjonens kraftsystemer og fysikkinstrumenter. Koch og Meir fulgte opp den historiske romvandringen med ytterligere to romvandringer med kvinnelig team i januar 2020.

Den 17. april 2019 ble Kochs oppdrag forlenget til februar 2020, som følge av endringer i bemanningsplanene knyttet til Commercial Crew Development-programmet. Hun returnerte til jorden 6. februar etter 328 dager – det lengste sammenhengende oppholdet i verdensrommet for en kvinne, og lengre enn s 289 dager. I tillegg var dette første gang en slik endring av et NASA-oppdrag skjedde for en astronaut på sitt første oppdrag. Kochs forlengede oppdrag brukes til å studere de fysiske, biologiske og mentale effektene av langvarige romferder på kvinner. Under dette oppdraget gjorde Koch også den første redigeringen av Wikipedia fra verdensrommet.

Koch ble valgt ut som en del av mannskapet i NASAs Artemis-program. Den 3. april 2023 ble hun annonsert som oppdragsspesialist i Artemis II-mannskapet, som planlegger å fly rundt Månen i april 2026, og reise omtrent 10 300 km forbi Månens bakside før retur til jorden. Hun vil bli den første kvinnen som forlater lav jordbane og reiser rundt Månen. Hun får følge av NASA-astronautene Reid Wiseman, Victor Glover og den kanadiske astronauten Jeremy Hansen.

Privatliv Koch er sammen med sin ektemann, Robert Koch. Priser og utmerkelser Koch har mottatt en rekke priser i løpet av sin tid hos NASA og Johns Hopkins, blant annet NASA Group Achievement Award for Juno-oppdragets Jupiter Energetic Particle Detector-instrument i 2012; nominasjon til «Årets oppfinnelse» ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory i 2009; United States Congress Antarctic Service Medal med «Winter-Over»-utmerkelse i 2005; NASA Group Achievement Award for Suzaku-oppdragets røntgenspektrometer i 2005; samt Astronaut Scholar-stipendet fra Astronaut Scholarship Foundation i perioden 2000 til 2001.

I desember 2020 ble Koch tildelt en æresdoktorgrad fra sitt alma mater, North Carolina State University.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:NASA-astronauter Kategori:Ingeniører fra USA Kategori:Alumni fra North Carolina State University