Ikke mennesker jeg kan regne med er en samtidsroman av Kyrre Andreassen, utgitt på Gyldendal, 2024.Dette er Andreassens fjerde roman og ble umiddelbart svært godt mottatt.
Første utgave Romanens førsteutgave utkom på Gyldendal Norsk Forlag, 2024 og var på 398 sider, uten noen bilag. Omslagsdesignet var utført av Ingrid Skjæraasen og viser en fotografisk fremstilling av en kvinne i undertøyet, sittende i en frodig blomstereng, med armer tilsmurt av jord og et oppgitt uttrykk i ansiktet. Et oppholdsrom fra et privat hjem skimtes bak kvinnen og blomstene.
Handling Fortellingen handler om Linda Hansen som jobber på rådmannens kontor i kommunen, mens hun oppdrar sine to barn sammen Svein, en bilmekaniker mye plaget av depresjon. Etter tjue års samliv vil Svein avslutte forholdet til fordel for en annen, en kvinne omtalt som "den eneste dama i bygda med glamour". Veronika Hagen heter hun, og kan synge og er alltid velstelt. Svein har blitt bedre kjent med henne gjennom et kurs for behandling av angst. Så Linda Hansen må flytte ut av hjemmet til familien på fire, slik at Veronika Hansen kan flytte inn. Dette er i et bygdemiljø der alle kjenner alle, og kunnskapen om hverandre går i størst grad gjennom rykter og omdømme. I bruddet mellom Linda og Svein blandes andre menneskers tanker og oppfatninger, nære og fjerne sambygdinger mener og synes noe om hvem Linda er, hvem Veronika er og hva som egentlig foregår.
(Andreassen:Ikke mennesker jeg kan regne med, 2024)
Litterære grep Handlingen fremstilles i sin helhet gjennom Linda Hansens erindringer. Dette nevnes for eksempel i Under Dusken: Denne historien fortelles i retrospekt. Gjennom Linda kommer den i fragmenter og bruddstykker.
Hos nrk.no peker Anne Cathrine Straume ut flere av Andreassens litterære grep. Straume fremhever blant annet hvordan Andreassen "knytter assosiasjoner til konkrete minner" og påpeker hvordan minner kan være ledsaget av følelser som forbindes med andre minner, slik at den ene minnet utløser det neste via emosjonene som vekkes. Videre i denne analyserekken henviser hun til madeleine-kaken, en berømt passasje fra Marcel Prousts På sporet av den tapte tid, der den sanselige opplevelsen av kaken vekker til live tidligere minner. Straume mener at Andreassens grep der han lar Linda Hansens personlige minner bære fortellingen, legger til rette for denne forbindelsen mellom våre sanser og hjernens kamre, med fortidens opplevelser.
Andreassens språk blir fremhevet av flere. Spesielt et rikt utvalg av uttrykk på dialekt som bygger troverdigheten til fortellerstemmen, Linda Hansen, får mye oppmerksomhet. I Morgenbladet kaller Marta Norheim Andreassens rause bruk av dialektord for en «rein bonus.»
Mottakelse Romanen ble svært godt mottatt og fikk flere positive anmeldelser og priser. Den ble nominet til Bokhandlerprisen (2024) og p2-lytternes romanpris, og vant både Kritikerprisen (2024) og Bibliotekets litteraturpris (2025).
Referanser
Kategori:Norske romaner Kategori:Bøker fra 2024