Théomir Devaux (1885–1967) var en fransk katolsk prest, som samarbeidet med og støttet den franske motstandsbevegelsen og redaktør for et tidsskrift som fremmet kristen-jødisk dialog. Under andre verdenskrig reddet han hundrevis av jødiske barn fra deportasjon i det tysk-okkuperte Frankrike.
Liv og virke Prest Han gikk inn i Notre Dame de Sion-ordenen (Congrégation de Notre-Dame de Sion) i Paris i 1911, og fungerte som dens superior fra 1925 til 1937.Thérède-Martine Andrevon. Joseph Bonsirven et le «mystère d'Israël». Nouvelle Revue théologique 2011, n°133-4, ss.547-567. Lire en ligne Samtidig var han prest i kirken Saint-Sulpice i Paris.
I 1928 grunnla han tidsskriftet «La question d'Israël», som engaasjerte seg for forsoning mellom kristen og jødisk tro. Han organiserte også seminarer om ulike jødiske emner, og fremmet en utveksling av ideer mellom forfattere og kristne og jødiske personer, preget av en atmosfære av gjensidig forståelse og respekt. I 1940 ble tidsskriftet hans forbudt av Gestapo fordi flere artikler åpent fordømte antisemittisme.
Andre verdenskrig Etter den tyske okkupasjonen av Frankrike kom de første jødiske familiene til pater Devaux på slutten av 1941 og ba om beskyttelse for sine barn. Sammen med søster Francia de Linares og flere andre modige flukthjelpere arrangerte og organiserte han plasseringen av jødiske barn hos kristne vertsfamilier, først og fremst i småbyer i departementet Sarthe, samt på kirkedrevne internatskoler.
Etter Rafle du Vélodrome d’Hiver i Paris i juli 1942 økte dramatisk antallet barn som ble brakt til ham. Selv om 13.000 jøder ble arrestert i raidet, klarte tusenvis av jødiske innbyggere i Paris å rømme og gå i dekning i tide:t Notre-Dame-de-Sion-klosteret, rue Notre-Dame-des-Champs, fungerte således «som en plattform og et stoppested i overgangen mellom lovlighet og kamuflasje for hundrevis av jødiske barn».Michel Laffitte, «L'UGIF, collaboration ou résistance ?», i Revue d'histoire de la Shoah, 2006/2, numéro 185, p.45-64 (en ligne).
Å sørge for overnatting og mat til barna, skaffe falske identitetsdokumenter og organisere reisen deres til vertsfamilier på landsbygda var en enorm utfordring på enkelte dager, ettersom opptil 35 barn per dag ble brakt til ordenens residens i 6. arrondissement i Paris.
Til tross for overvåking og flere husransakelser fra Gestapos side, gjorde hemmeligholdsarbeidet til hans lille krets av hjelpere ham i stand til å redde over 400 barn fra deportasjon til konsentrasjonsleirer frem til slutten av andre verdenskrig.
Etter krigen Etter krigen viet han seg først og fremst til studier av jødisk historie og dens forhold til tidlig kristendom.
Théomir Devaux tilbrakte sine siste år på et pensjonisthjem i Chaville. Han døde der den 28. januar 1967.
Referanser
Kategori:Franske katolske prester Kategori:Franske motstandsfolk fra andre verdenskrig Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener Kategori:Franske redaktører Kategori:Personer fra departementet Calvados