Hendelser miniatyr|Iran-krigen mellom USA, Israel og Iran bryter ut 28. februar. miniatyr|António José Seguro (til høyre) sverges i mars inn som Portugals president.
miniatyr|Andy Burnham blir i juli Labour-leder og Storbritannias statsminister. miniatyr|Haakon VIII blir konge av Norge og Mette-Marit blir dronning etter kong dødsfall i august. 1. januar – Bulgaria blir med i eurosonen, etter å ha benyttet lev som betalingsmiddel siden 1881. – Norge: det innføres forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år. I tobakkskadeloven innføres blant annet forbud mot røyking i private kjøretøy hvor der befinner seg barn under 18 år, på lekeplasser og på utendørs idrettsområder. 3. januar – USA gjennomfører et militært angrep mot Venezuela. President Nicolás Maduro og førstedame blir arrestert og blir fraktet til USA, hvor de skal stilles for retten siktet for flere lovbrudd. 5. januar – Venezuela: visepresident Delcy Rodríguez blir formelt sverget inn som landets interim-president, etter arrestasjonen av Nicolás Maduro. 15. januar – «Fredsrådet», en organisasjon som skal sikre fred mellom Israel og Hamas, etableres. – Uganda: Yoweri Museveni får 72% oppslutning i presidentvalget, og fortsetter med sin syvende periode. Påfølgende dag blir 22 mennesker drept i protester som oppstår som følge av valgresultatet. 17. januar – Danmark og Grønland: tusenvis demonstrerer mot president Donald Trumps gjentagende ønske om å overta Grønland. 26. januar – Prinsesse Ingrid Alexandra reiser til Finnmark på sin første offisielle reise alene. 29. januar – Storbritannia: , minister for lokalregjeringer, godkjenner at 29 planlagte lokalvalg i England i mai utsettes til 2027. 30. januar – USA og Norge: 3,5 millioner sider av «» publiseres av USAs justisdepartement. I dokumentene fremgår indikasjoner på en «omfattende kontakt» mellom Norges kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. det fremgår også kontakt mellom Epstein og blant andre tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og tidligere utenriksminister Børge Brende. 3. februar – i Stortinget stemmer 26 representanter for og 141 representanter mot et forslag til grunnlovsendring for å gjøre Norge til republikk. 10. februar – Stortinget vedtar at Kontroll- og konstitusjonskomitéen skal sette ned et uavhengig granskingsutvalg av de norske koblingene til Jeffrey Epstein. 16. februar – Storbritannia: regjeringen, som hadde planer om å utsette 30 lokalvalg i England, bekrefter at alle valg vil bli gjennomført i mai. 23. februar – Rob Jetten (Democraten 66) blir Nederlands statsminister, etter Dick Schoof (uavhengig). 28. februar – USA og Israel angriper Iran: landets øverste politiske og religiøse leder siden 1989, Ali Khamenei, blir drept på sitt kontor. Iran kunngjør 40 dagers landesorg. 3. mars – Presteskapet i Iran velger Mojtaba Khamenei - Ali Khameneis sønn - til landets øverste leder. 9. mars – António José Seguro blir president i Portugal, etter Marcelo Rebelo de Sousa. 17. mars – USAs direktør for nasjonalt kontraterrorarbeid, , trekker seg med øyeblikkelig virkning fordi han ikke kunne støtte president Trumps krig mot Iran. 18. mars – Norge: ekstraordinært statsråd på slottet angående en sak gradert etter sikkerhetsloven. 26. mars – Et flertall på Stortinget bestående av Høyre, FrP, KrF og Sp vedtar å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel frem til 1. september som følge av en økning i prisene etter at krigen i Iran startet. Representantene fra Ap, SV, MDG og Rødt stemmer mot forslaget. 27. mars – Norge: en landsomfattende kjør-sakte-aksjon, «Dieselbrølet», utføres i protest mot de høye drivstoffprisene. 13. april – Beinir Johannesen blir Færøyenes lagmann, etter Aksel V. Johannesen. 9. mai – Péter Magyar (Respekt- og frihetspartiet) blir Ungarns statsminister, etter Viktor Orbán (Fidesz) som har vært landets statsminister siden . 27. mai – Narvik-avtalen, en forsvarsavtale og et atomvåpensamarbeid mellom Norge og Frankrike, underskrives. 2. mai – Mette Frederiksen, Danmarks statsminister siden , danner en ny koalisjonsregjering som består av Socialdemokratiet, Moderaterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre. 1. juli – Norge: (ofte omtalt som «turistskatt») trer i kraft, og gir kommuner som tar den i bruk rett til å kreve inn en skatt på kortidsovernattinger. – Sverige: avgiftene på bensin og diesel reduseres med tre kroner per liter. 7. juli – Frankrike: Marine Le Pen, tidligere leder for Rassemblement national, dømmes til tre års fengsel og en bot på hundre tusen euro for å ha misbrukt EU-midler. Le Pen kunngjør at hun fortsatt stiller som presidentkandidat i valget i 2027 etter dommen. 20. juli – Andy Burnham blir Storbritannias statsminister, etter Keir Starmer. August – Naurus regjering vedtar å endre landets offisielle navn til Naoero, det gamle historiske navnet, for å bryte med kolonitiden. Innbyggerne skal refereres til som dei-naoero. 7. august – blir underskrevet i Mekka av Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia. 27. august – USA; Donald Trump undertegner en presidentordre som gir Lake Ontario det nye navnet Lake America. 28. august – Harald V, Norges konge siden 1991, dør. Haakon VIII blir Norges konge og statsoverhode. 6. september – Tyskland; Alternative für Deutschland (AfD) blir, med en oppslutning på 43,8%, det største partiet i delstaten Sachsen-Anhalts landdagsvalg. 20. september – Tyskland; Alternative für Deutschland (AfD) blir, med en oppslutning på 38,2%, det største partiet i delstaten Mecklenburg-Vorpommerns landdagsvalg. 29. september – Marokko; kong Mohammed VI utpeker Fatima Ezzahra El Mansouri til landets statsminister, etter Aziz Akhannouch. El Mansouri er landets første, og den arabiske verdens andre, kvinnelige regjeringssjef.
Valg og folkeavstemninger 18. januar – Presidentvalg i Portugal (første runde): (Partido Socialista), med 31,1% av stemmene, og (Chega), med 23,5% av stemmene, går videre til en andre runde . Kandidatene João Cotrim de Figueiredo (Iniciativa Liberal) fikk 15,9% av stemmene og Henrique Gouveia e Melo (uavhengig) fikk 12,3% av stemmene. 8. februar – Presidentvalg i Portugal (andre runde): vinner med 66% av stemmene og får 33% oppslutning. – Parlamentsvalg i Japan: Det liberaldemokratiske parti oppnår et flertall med 316 av 465 representanter til , og partilederen Sanae Takaichi fortsetter som landets statsminister. Koalisasjonspartneren får inn 36 representanter. 15. mars – Parlamentsvalg i Nord-Korea: Koreas arbeiderparti får 99,93% av stemmene, og alle 687 representantene til Den øverste folkeforsamlingen. 24. mars – Nyvalg i Danmark: Socialdemokratiet (21,9%), Socialistisk Folkeparti (11,6%) og Venstre (10,1%) får størst oppslutning. Mandatfordelingen i Folketinget gir ikke flertall til noen av de to etablerte koalisjonene. 26. mars – Lagtingsvalg på Færøyene: Fólkaflokkurin (21,5%) og Sambandsflokkurin (18,9%) får størst oppslutning, og får inn henholdsvis 9 og 7 representanter til Lagtinget. 12. april – Parlamentsvalg i Ungarn: Respekt- og frihetspartiet oppnår 53,2% og Fidesz 38,6% av stemmene. 31. mai – Presidentvalg i Colombia. 7. juni – Parlamentsvalg i Armenia: den sittende statsministeren Nikol Pasjinjans parti, Borgerkontrakt, oppnår 49,74 % av stemmene. 8. juni – Folkeavstemning i Flakstad i Lofoten angående sammenslåing med nabokommunene Moskenes og Vestvågøy: 377 innbyggere stemmer «nei» og 204 stemmer «ja» til sammenslåing. 29. august – Folkeavstemning om gjenopptakelse av Islands tiltredelsesforhandlinger med EU; 52,8% stemmer «nei» og 47,2% stemmer «ja». 2. september – Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu, velger Ülle Madise til landets president. Madise sverges inn i vervet 12. oktober. 13. september – Riksdagsvalg i Sverige; Socialdemokratarna (28,0%), Moderaterna (19,8%) og Sverigedemokraterna (17,5%) får størst oppslutning. S, V, C og MP får samlet en majoritet i Riksdagen med 176 representanter. 23. september – Parlamentsvalg i Marokko; Parti authenticité et modernité (PAM) får størst oppslutning og får 97 av 395 representanter i parlamentet. Statsminister Akhannouchs parti Rassemblement National des Indépendants (RNI) får inn 66 representanter, en tilbakegang på 36. Valgdeltagelsen var på 38%. 3. november – Mellomvalg i USA. 28. november: Parlamentsvalg i Palestina.
Organisasjoner 14. februar – Norge: Ine Eriksen Søreide velges til Høyres leder, etter Erna Solberg som har hatt vervet siden 2004. 18. mars – Norge: Ingvild Wetrhus Thorsvik velges til Venstres nestleder, etter Sveinung Rotevatn. 5. april – Norge: Alexandra Øhrn Fredwall velges til Rød Ungdoms leder, etter Halvor Bergkvist. 11. april – Norge: Lars Barstad Løvold velges til Fremskrittspartiets Ungdoms leder, etter Simen Velle. 1. juli – Nederland: partiet Progressief Nederland, en sammenslåing av GroenLinks og Partij van de Arbeid, dannes. 17. juli – Andy Burnham blir leder av Labour Party etter Keir Starmer, som har hatt vervet siden 2020.
Dødsfall