Grasshopper er det syvende studioalbumet av J.J. Cale, utgitt i mars 1982.

Grasshopper er mer radiovennlig enn Cales forrige album, noe som er tydelig i åpningssporet «City Girls», der en fattig gutt lengter etter en skjønnhet i byen, men ikke har råd til diamantringer eller alle de andre fancy ting.

Cale likte å utforske en rekke musikalske stiler, noe han fortsatte med på Grasshopper. Cale akkompagnerer seg selv på folkesangen «Drifter’s Wife», viser imponerende fingerspilling og vender tilbake til temaet om en musikers rotløse liv på veien. Den rene kjærlighetssangen «You Keep Me Hangin’ On» begynner med en pianointroduksjon som minner om Elton John, uvanlig for et Cale-opptak, og inneholder sårbare tekster til en etterlengtet elsker. Det er også to instrumentalnumre, inkludert tittelsporet, som bruker steel drums, og «Dr. Jive», som viser frem talentene til vibrafonisten Farrell Morris.

Flere sanger har en optimistisk og oppløftende følelse, som «Don’t Wait» («Don’t wait for the good times to come, we got 'em right here, we’re on the run…») og den muntre «Nobody But You». Den raske boogien «Devil in Disguise» begynner med Chuck Berry-aktige tekster i første vers før den introduserer en jente som har rock and roll langt inn i sjelen, men som vil vite hvor limousinen er, og har en smittende hi-hat-opplevelse fremtredende i refrengene. Sangens tittel minner om hiten fra 1963 av Elvis Presley, en av Cales største inspirasjonskilder. «Downtown L.A.» maler et snusket portrett av urban dekadanse og forfall, et deprimerende sted, som Cale uttrykker det, mens den illevarslende begynnelsen på «Mississippi River» introduserer en historie om en mann som er desperat etter å komme tilbake til Memphis for å få kjæresten min tilbake. «One Step Ahead of the Blues», skrevet sammen med Oklahoma-musikerkollegaen Roger Tillison, gjenspeiler kanskje best Cales generelle syn på musikkbransjen og berømmelsens trekk, og åpner trassig med linjene Jeg er ikke høy på kokain, jeg trenger ikke smerten, det er dårlig for hjernen din, og det er sant, og erklærer senere Jeg følger ikke mengden, jeg snakker ikke stort og høyt ... I årevis hadde Cale takket nei til muligheter som kunne ha hjulpet platesalget hans, enten det var TV-opptredener eller turneer, og foretrakk å styre karrieren sin slik han syntes det passet. I dokumentaren To Tulsa and Back fra 2005 sier han:

Jeg var alltid en bakgrunnsperson, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta imot: «Ok, du må komme deg ut og lede bandet». og synge sangene dine som du skrev.» Det var litt tøft for meg. Det tok meg en stund, et par år, å venne meg til det faktum at folk så på meg, vet du, for jeg ville alltid bare være en del av showet. Jeg ville ikke være showet.

I 2013 reflekterte han: «... Jeg visste hva berømmelse innebar. Jeg prøvde å trekke meg unna det. Jeg hadde sett noen av menneskene jeg jobbet med bli tvunget til å være forsiktige fordi folk ikke ville la dem være i fred... Det jeg egentlig sier er at jeg prøvde å få formuen uten å ha berømmelsen.»

Bandmedlem og kone Christine Lakeland var med på å skrive den bluesaktige klagesangen «Does Your Mama Like to Reggae» samt «Don’t Wait».

Albumet klarte en femteplass på VG-lista.

Sporliste Alle spor komponert av J.J. Cale der ikke annet er angitt.

Side A

City Girls – 2.49 Devil in Disguise – 2.02 One Step Ahead of the Blues – 2.24 (J.J. Cale, Roger Tillison) You Keep Me Hangin' On – 3.26 Downtown L. A. – 2.25 Can't Live Here – 2.11 Grasshopper – 1.36

Side B

Drifter's Wife – 1.40 Don't Wait – 3.09 (J.J. Cale, Christine Lakeland) A Thing Going On – 2.38 Nobody But You – 3.01 Mississippi River – 2.04 Does Your Mama Like to Reggae – 3.40 (J.J. Cale, Christine Lakeland) Dr. Jive – 1.44

Medvirkende

J. J. Cale – vokal, elgitar, slidegitar, bass, orgel Reggie Young – elgitar, rytmegitar Christine Lakeland – elgitar, orgel, vokal, gitar, rytmegitar, perkusjon David Briggs – piano, elpiano Mike Lawler – synthesizer

Jim Karstein – congas Bill Boatman – tamburin, trommer Terry McMillan – munnspill Robert Greenidge – steel drums Gary Allen – trommer Charles Dungey – bassgitar Farrell Morris – congas, vibrafon Karl Himmel – trommer Nick Rather – bassgitar Tommy Cogbill – bassgitar

Ken Buttrey – trommer Steve Gibson – elgitar Johnny Christopher – rytmegitar Bobby Emmons – orgel Bob Moore – bass Buddy Harman – trommer Harold Bradley – elektrisk gitar Tony Migliori – piano Ray Edenton – rytmegitar Dennis Solee – horn

Referanser

Kategori:Musikkalbum fra 1982