Det grønlandske eksperimentet, også kjent bare som eksperimentet, var en dansk operasjon fra 1951 der 22 grønlandske inuitbarn (kjent som «eksperimentbarna», dansk: eksperimentbørn) ble sendt til danske fosterfamilier i et forsøk på å gjenoppdra dem til å bli «små dansker». Selv om barna alle skulle være foreldreløse, var de fleste det ikke. Seks barn ble adoptert mens de var i Danmark, og seksten returnerte til Grønland, bare for å bli plassert i danskspråklige barnehjem og aldri bo sammen med familiene sine igjen. Halvparten av barna opplevde psykiske helseproblemer, og halvparten døde i ung voksen alder. Den danske regjeringen ga en offisiell unnskyldning i 2020, etter flere år med krav fra grønlandske myndigheter.

Bakgrunn Etter andre verdenskrig mente danske myndigheter og ikke-statlige organisasjoner at det grønlandske samfunnet var underutviklet, og ønsket å omforme det. Sammen med Røde Kors og Redd Barna utviklet de et eksperiment for å skape et system der grønlandske barn skulle tas med til det danske fastlandet, lære dansk, bo hos danske fosterfamilier og deretter returnere til Grønland som «små dansker» – en befolkning som ifølge forskeren i kolonistudier Claire Louise McLisky skulle bli «den nye herskende klassen blant grønlendere». Barna skulle velges ut av grønlandske prester etter bestemte kriterier: rundt seks år gamle, uten mentale eller fysiske funksjonsnedsettelser, og foreldreløse. Eksperimentet

Selv om deltakerne skulle være foreldreløse og rundt seks år gamle, klarte prestene ikke å finne nok barn som oppfylte kriteriene. Som følge av dette var bare seks av barna foreldreløse, og ett barn var ni år gammelt da eksperimentet begynte. Etter utvelgelsen forlot MS «Disko Nuuk» i mai 1951 med 22 grønlandske inuittbarn: tretten gutter og ni jenter. De ankom snart København i Danmark – et land Helene Thiesen, et av barna, «aldri tidligere hadde hørt om».

Etter å ha blitt flyttet til en såkalt ferieleir på Fedgaarden, drevet av Redd Barna, ble de umiddelbart satt i karantene av frykt for at de bar på smittsomme sykdommer. Karantenen varte hele sommeren; det var der Thiesen fikk eksem. Danmarks dronning, Ingrid, besøkte leiren og tok bilder sammen med barna. Thiesen fortalte at hun «ikke forsto noen ting» av dronningens besøk, og at hennes generelle ubehag ved eksperimentet kom til uttrykk i bildet, der «ingen av oss smiler».

Barna ble deretter plassert i danske fosterfamilier i over ett år. Der lærte de dansk og glemte kalaallisut. De skulle egentlig sendes tilbake til Nuuk etter rundt seks måneder, men byggingen av barnehjemmet som var planlagt i programmet, ble forsinket. I løpet av det året de oppholdt seg i Danmark, ble seks av barna adoptert av danske familier. Etterspill og unnskyldning

Seksten barn returnerte til Grønland, mens seks ble adoptert av danske familier. De som returnerte til Grønland, ble ifølge arkivdokumenter ansett som «førsteklasses».: "". Ingen av dem skulle noen gang bo sammen med familiene sine igjen, og selv om de hadde kunnet det, kunne de ikke lenger snakke samme språk. De ble plassert på barnehjemmet, der de – sammen med det grønlandske inuit-personalet – kun hadde lov til å snakke dansk; denne politikken skulle destillere «fordelene» ved dansk levemåte til barna.

Innen 1960 hadde alle barna forlatt barnehjemmet, og seksten av de 22 barna bodde utenfor Grønland det meste av livet sitt. Omtrent halvparten av barna opplevde psykiske helseproblemer, rusmisbruk og selvmordsforsøk i løpet av livet, og halvparten døde i ung voksen alder. De opplevde omfattende kulturell isolasjon og sosial fremmedgjøring, og Thiesen uttalte at de «mistet livets mening».

Modifiserte former for eksperimentet ble gjennomført på 1960- og 1970-tallet, der barn kun oppholdt seg i Danmark i kort tid før de ble returnert til familiene sine; også disse eksperimentene hadde negative konsekvenser for barna.

I 1996 fortalte en dansk arkivar for første gang Thiesen at hun hadde deltatt i et eksperiment, og i 1998 uttrykte Dansk Røde Kors sin «beklagelse». I 2009 krevde Grønlands statsminister Kuupik Kleist en unnskyldning fra den danske regjeringen og kalte eksperimentet et «klassisk kolonialt tilfelle». Det samme kravet ble reist av Socialdemokratiet, som beskrev det som et «mørkt kapittel» i nasjonens historie, sammen med krav om en granskningskommisjon.

Til tross for disse kravene ble ingen unnskyldning gitt av Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen, som i stedet uttalte: «Historien kan ikke endres. Regjeringen anser kolonitiden som en avsluttet del av vår felles historie. Vi må være fornøyd med at tidene har endret seg.»

Redd Barna beklaget derimot eksperimentet, og uttalte samtidig at de kan ha ødelagt dokumenter knyttet til det med vilje; de beklaget på nytt i 2015, da generalsekretæren sa at de «aldri igjen vil inngå et samarbeid av denne typen med myndighetene». På samme måte som Rasmussen nektet å beklage, gjorde også senere statsministre det, og Helle Thorning-Schmidt avslo å delta i en granskning.

I 2019 stilte to grønlandske medlemmer av Folketinget krav: Aaja Chemnitz Larsen (Inuit Ataqatigiit) krevde en unnskyldning, og (Siumut) krevde en granskningskommisjon. Som følge av Kielsens krav ble Rasmussen enig med Grønlands statsminister Kim Kielsen om å opprette en kommisjon, men han nektet igjen å beklage.

Året etter, etter å ha ventet på kommisjonens rapport, ga den danske regjeringen og statsminister Mette Frederiksen en offisiell unnskyldning for eksperimentet med «de små danskene». Det var da bare seks gjenlevende deltakere, blant dem Helene Thiesen, 76 år gammel, som hadde vært en pådriver for offisiell anerkjennelse av eksperimentet. I desember 2021 saksøkte de overlevende Danmark for 250 000 kroner i erstatning for «brudd på gjeldende dansk lov og menneskerettigheter». Astrid Krag, Danmarks sosialminister, uttalte at regjeringen var «i dialog» med deres advokater, men understreket at det viktigste for Danmark «har vært en offisiell unnskyldning». I mars 2022 kunngjorde regjeringen at de seks gjenlevende deltakerne skulle få en personlig unnskyldning fra statsministeren samt den erstatningen de hadde bedt om på 250 000 kroner. Frederiksen reiste til Nuuk for å beklage i en tale.

Se også De juridisk fedreløse Spiralsaken

Fotnoter

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Grønland