Mjåland (tradisjonelt Mjaaland; gnr. 75) er en gård i bygda og distriktet Mykland, i Froland kommune i Agder.

alt=Mjåland sett fra Mjålandsvatn, 2016. Foto: Karl-Erik Mjaaland Steinsland|miniatyr|Mjåland sett fra Mjålandsvatn, 2016. Foto: Karl-Erik Mjaaland Steinsland Mjåland ligger vakkert til ved Mjålandsvatn, langs Fv42 mellom Mykland (Froland kommune) og Vegusdal (Birkenes kommune). Gården ble mest sannsynlig ryddet en gang mellom år 300 og 500 e.Kr. (Eldre jernalder/folkevandringstid) og er en av de opprinnelige landnåmsgårdene i Mykland.

Mjåland består i dag av 2 bruk, brukene Der Vest og Der Aust. Opprinnelig, i gammel tid, var Mjåland ett eneste stort bruk på over 20 000 dekar, men har gjennom tidene blitt delt til flere bruk, husmannsplasser og hytter.

I løpet av 1600-tallet gikk selve Mjåland fra å være delt inn i to bruk til fire bruk. Fra år 1700 til 1875 besto Mjåland av 3 bruk; brukene Der Vest, Der Ne’e og Der Aust. Fra 1885 til i dag er igjen Mjåland inndelt i 2 bruk, da gårdeieren Der Vest kjøpte opp bruket Der Ne’e og senere slo eiendommene sammen. Alle husene Der Ne'e ble raskt revet og selve laftekassa til innhuset ble etterhvert satt opp til nye hus i Vangen ved Nedre Lauvrak i Mykland.

Mellom 1683 og 1698 var rundt halvparten av bruket Der Vest eid av lagmann og borgermester i Kristiansand, Christen Nielsen Wendelboe.

Syvert Mjaaland (Der Aust) var ordfører i Mykland kommune i to perioder fra 1914 til 1919, mens Gregorius Mjaaland (Der Vest) satt i én periode fra 1920 til 1922 (Venstre/Bondepartiet).

Tømmerfløting og sagdrift På Mjåland hadde de både sag, tømmerrenne, vannrenne, mølle/kvern og vaieropplegg for drift av treskeverk i Jordesbekken, hvor man også fløtet tømmer ut i Mjålandsvatn. Da strømmen kom i 1920/1921 ble det bygget elektrisk sagbruk ved Mjålandsvatn, og i 1947 hadde begge brukene på Mjåland sagbruk med elektrisk drift.

På saga under bruket Der Vest ble det skåret tømmer og tønnestav. Saga ble i 1937-1938 leid av Otterdals Interessentskab i Kristiansand. Ordinær sagdrift i 1921-1939 og produksjon av tønnestav i 1930-1950.

Lumber Co i Kristiansand kjøpte i 1937 tomt og bygget sagbruk drevet av vedfyrt dampmaskin ved Vågsdalsfjorden. Ordinær sagdrift fram til rundt 1950, og skjæring av tønnestav noe lenger. Tomta ble senere tilbakeført til bruket Der Vest.

På saga under Der Aust ble det skåret tønnestav og materialer til byggmestre, trevarefabrikker og båtbyggerier. Tømmeret og materialene brukt til å bygge Vegusdal Kapell i 1970-1974 ble skåret her. I aktiv drift 1947-1980-tallet.

På 1800-tallet og fram mot 1948 preget tømmerfløtingen livet også på Mjåland, slik som i resten av regionen. Mjåland ligger strategisk plassert mellom Vågsdalsfjorden og Mjålandsvatn, som er tilknyttet Uldalsvassdraget, Tovdalsvassdraget, Myklandsvassdraget og Skjeggedalsåna. Herfra kunne tømmeret bli fløtet sørover via Herefoss og ned til Flaksvann i Birkenes. Der kunne tømmeret bli lastet om og fraktet med Lillesand-Flaksvandbanen ned til Lillesand for utskiping og eksport. Lillesand-Flaksvandbanen var i drift mellom 1896 til 1953. Før jernbanen var det naturlig at tømmeret fulgte Tovdalselva helt til Kristiansand for videre foredling og eksport alt=Mjåland, 2016. Foto: Karl-Erik Mjaaland Steinsland|miniatyr|Mjåland, 2016. Foto: Karl-Erik Mjaaland Steinsland

Andre verdenskrig Under andre verdenskrig var det stor aktivitet i motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten i Mykland og i Risdal i Mykland, blant annet med radiomeldinger og flyslipp fra England. I november 1944 kom nasistene til både Mjåland og Risdal for innspeksjoner, avhør og arrestasjoner. En motstandsmann ble arrestert ved hytta på østsida av Mjålandsvatn og en annen ble torturert av Ole Wehus og Hans A. Petersen på låven Der Aust på Mjåland. Andre ble tatt med til Arkrivet i Kristiansand for skjerpede forhør. Ole Wehus, som jobbet for Statspolitiet, Sikkerhetspolitiet og Gestapo var tilstede på Mjåland og i Risdal i disse aksjonene i november 1944. SS-Hauptsturmführer Franz Simon Gromann ledet en aksjon mot motstandsbevegelsen i Risdal senere samme året. Dokumentarfilmen Bak fiendens rygg, Milorg i Agder 1943-1945, som hadde premiære i 2025, omhandler mye om motstandskampen i Mykland og Risdal.

Navn og opprinnelse Navnet Mjåland tolkes som «gården ved det smale vannet». Første ledd: Mjá- kommer av mjór («smal»). Dette refererer nesten alltid til et tilstøtende vann eller en dal som er påfallende smalt. Andre ledd: -land, viser til en gård, dyrket jord eller et landstykke.

I dette tilfellet er det Mjålandsvatn som er opphavet til gårdsnavnet. Vannet er preget av å være langt og smalt, noe som passer perfekt med navnebeskrivelsen.

Tilknyttede bruk og husmannsplasser Tveit Gården Tveit i Mykland ligger i Mjålandsmark og ble sannsynligvis først ryddet i vikingtida. Tveit ble lagt øde under Svartedauden, men ble igjen ryddet som husmannsplass under bruket Der Vest på Mjåland på 1500-tallet, og skilt ut som egen gård i 1650. Fra 1895 til 1917 lå Tveit igjen under eieren av Der Vest på Mjåland, og gården forble i Mjålandsslekta Der Vest sitt eie fram til 1935.

Ytre Liane Gården Ytre Liane i Mykland ble ryddet i Mjålandsmark på 1600-tallet som husmannsplass under det bruket som senere ble til de to østre brukene på Mjåland, Der Ne’e og Der Aust, den gang de var ett samlet bruk. Ytre Liane ble i 1723 skilt ut som egen gård, og ble i 1863 oppdelt til to bruk, Øvre Ytre Liane (det opprinnelige bruket) og Nedre Ytre Liane. Begge brukene i Ytre Liane ble igjen slått sammen på slutten av 1800-tallet, og tidlig på 1900-tallet ble alle husene i Øvre Ytre Liane revet. De siste fastboende i Ytre Liane flyttet for godt i 1949 da de flyttet til Mjåland.

Lille Mjaaland Husmannsplassen Mjålandsplassen, under bruket Der Vest, også kalt Lille Mjaaland eller Svinevika, lå ved Mjålandsvatn, mellom vannet og dagens hovedvei. Husmannsplassen ble i 1822 omtalt som en gammel plass og ble fraflyttet og revet i år 1900.

Fotnoter

Referanser

Kategori:Gårder i Aust-Agder Kategori:Gårder i Agder