Gian Luigi «Gianni» Morandi (født 1944) er en italiensk popsanger, skuespiller og underholder. Det anslås at Morandi har solgt rundt 50 millioner plateinnspillinger. Tidlig liv Morandi ble født i Monghidoro i Emilia-Romagna som sønn av en skomaker. Etter barneskolen avbrøt han skolegangen for å arbeide og bidra til familiens vanskelige økonomiske situasjon. Mens han jobbet på en kino som godteriselger, begynte han å opptre som sanger mellom filmvisningene. Som 14-åring ble han med i Scaglioni-orkesteret, som han turnerte med i Nord-Italia. Karriere 1960-årene
Etter å ha vunnet en talentkonkurranse for nykommere i Bellaria – Igea Marina i 1962, avla Morandi prøvesang for RCA Italiana. Selv om deler av juryen var skeptiske, fikk han kontrakt etter insistering fra Franco Migliacci, som ble produsent og hovedtekstforfatter i den første delen av karrieren hans. Samme år debuterte Morandi på plate med «Andavo a 100 all’ora» og på TV i RAI-programmet Alta pressione, der han lanserte sin første store hit «Fatti mandare dalla mamma a prendere il latte». Dette ga ham og Rita Pavone tidlig popularitet som tenåringsidoler.
I 1964 fikk han sin første førsteplass med «In ginocchio da te», som vant Cantagiro-festivalen og ble filmatisert som en musicarello-film med stor suksess og over 800 millioner lire i inntekter. Samme år fikk han nok en stor hit med Canzonissima-vinneren «Non son degno di te», og han gjennomførte sin første vellykkede turné i Japan.
I 1965 hadde Morandi to nye førsteplasser med «Se non avessi più te», som ble nummer to i Cantagiro, og den melankolske «Si fa sera», og han turnerte med suksess i Sør-Amerika. Året etter ble også svært vellykket med blant annet «La fisarmonica» (nummer to i Canzonissima), «Notte di ferragosto», som ga ham nok en Cantagiro-seier, protestsangen «C’era un ragazzo che come me amava i Beatles e i Rolling Stones», og «Se perdo anche te», en coverversjon av Neil Diamonds «Solitary Man».
Tidlig i 1967 fikk han nok en stor hit med den romantiske «Un mondo d’amore», før han tok et års pause på grunn av obligatorisk militærtjeneste. Han gjenopptok karrieren i april 1968 og avsluttet tiåret med flere suksesser, blant annet Cantagiro-andreplassen «Chimera», Canzonissima-vinneren «Scende la pioggia» (en cover av The Turtles’ «Elenore») og «Bella Belinda». 1970-årene Det nye tiåret startet med nok en Canzonissima-seier i januar, med sangen «Ma chi se ne importa». Samme år fikk han ros for sin skuespillerprestasjon i Pietro Germis film A Pocketful of Chestnuts og representerte Italia i Eurovision Song Contest 1970 med «Occhi di ragazza», skrevet av Lucio Dalla.
Etter de mindre hitene «Capriccio» og «Al bar si muore» trappet han ned aktiviteten. I 1972 deltok han for første gang i Sanremo-festivalen med «Vado a lavorare», som ble en kommersiell skuffelse, men han oppnådde scenisk suksess med musikalen Jacopone. I de påfølgende årene opplevde karrieren en nedgang, og det ambisiøse albumet Il mondo di frutta candita (1975), skrevet av Oscar Prudente og Ivano Fossati, ble en klar fiasko.
I 1976 fikk Morandi en uventet førsteplass med barnesangen med miljøtema «Sei forte papà», kjenningsmelodien til lørdagsprogrammet Rete Tre, som han ledet sammen med Ombretta Colli og Arnoldo Foà. Samme år deltok han i Tokyo Music Festival og vant prisen for beste fremføring med «Per poter vivere». Mot slutten av året tok han en pause fra underholdningsbransjen for å studere kontrabass ved Conservatorio Santa Cecilia. 1980-årene Morandi gjorde comeback i 1980 ved å delta i den 30. utgaven av Sanremo-festivalen med sangen «Mariù», skrevet av Ron og Francesco De Gregori, men uten særlig oppmerksomhet. Karrieren tok seg opp igjen med Mogol-låtene «Canzoni stonate» og «La mia nemica amatissima», den sistnevnte var hans Sanremo-bidrag i 1983.
Samme år spilte han inn en duett med Amii Stewart, «Grazie perché», en italiensk versjon av Bob Segers «We’ve Got Tonite». Sangen ble kjenningsmelodi for Domenica in og nådde tredjeplass på hitlistene. Også viktige for comebacket var tre TV-miniserier han spilte i mellom 1984 og 1987: Voglia di volare, Voglia di cantare og Voglia di vincere.
Etter to godt mottatte album, Immagine italiana og Uno su mille (hvor tittelsporet ble en klassiker), samt en Targa Tenco for beste artist, vant Morandi Sanremo-festivalen i 1987 med «Si può dare di più» sammen med Enrico Ruggeri og Umberto Tozzi. I 1988 spilte han inn albumet Dalla/Morandi sammen med Lucio Dalla, som solgte over én million eksemplarer. Duoen dro på lang turné fra juli 1988 til april 1989. Tiåret ble avsluttet med suksessalbumet Varietà og hitene «Varietà» og «Bella signora». 1990-årene I 1992 ga Morandi ut albumet Morandi Morandi, som inkluderte «Banane e lamponi», en av hans mest kjente sanger. I 1995 returnerte han til Sanremo-festivalen og ble nummer to med «In amore», en duett med Barbara Cola. I 1997 ga han ut albumet Celeste azzurro e blu. I 1999 ledet han det selvbiografiske musikalske TV-programmet C’era un ragazzo på Rai 1, som hadde i gjennomsnitt over 9 millioner seere per episode. 2000-årene
I 2000 produserte og skrev Eros Ramazzotti alle sangene på Morandis album Come fa bene l’amore. Singelen «Innamorato» ble presentert under Sanremo-festivalen samme år og endte på tredjeplass. I 2002 var Morandi programleder for Uno di noi på Rai 1 sammen med Lorella Cuccarini og Paola Cortellesi, og ga ut albumet L’amore ci cambia la vita, som ble dobbelt platina.
I 2004 ga han ut A chi si ama veramente, som solgte over 200 000 eksemplarer. I 2006 ledet han TV-programmet Non facciamoci prendere dal panico, ga ut albumet Il tempo migliore og publiserte selvbiografien Diario di un ragazzo italiano. I 2009 deltok han i veldedighetssingelen «Domani 21/04.09», var programleder for Grazie a tutti og ga ut coveralbumet Canzoni da non perdere. 2010-årene Morandi ble valgt som programleder for Sanremo-festivalen 2011, og ble senere også bekreftet som programleder for 2012-utgaven. I 2016 startet han turneen Capitani Coraggiosi Tour sammen med Claudio Baglioni. Et dobbeltalbum ble utgitt i februar 2016. I 2017 spilte han inn hiten «Volare» sammen med Fabio Rovazzi.
I 2019 fikk sangen «In ginocchio da te» fra 1964 fornyet popularitet etter å ha blitt brukt i en sentral scene i Oscar-vinnerfilmen Parasitt. 2020-årene I 2020 deltok Morandi i veldedighetssingelen «Ma il cielo è sempre più blu» til støtte for Røde Kors’ arbeid under koronapandemien. I mars 2021 var han utsatt for en alvorlig hjemmeulykke som førte til store brannskader på høyre hånd. I juni samme år ga han ut singelen «L’allegria», skrevet av Jovanotti. I 2022 deltok han i Sanremo-festivalen og ble nummer tre med «Apri tutte le porte». Året etter var han medprogramleder for Sanremo-festivalen 2023 sammen med Amadeus. Privatliv I juni 1966 giftet Morandi seg med skuespilleren , som han spilte sammen med i flere musicarelli-filmer. De fikk to barn: skuespilleren Marianna (født 1969) og skuespiller og sanger Marco (født 1974). Paret ble skilt i 1979.
Med sin andre kone, Anna Dan, som han giftet seg med i 2004, har han sønnen Pietro (født 1997), som også er sanger.
Utmerkelser Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (24. januar 2005) Æresborgerskap i kommunen Carloforte (Carloforte, 28. juni 2019) Bolognas gylne Neptun (Bologna, 3. mars 2022)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske sangere Kategori:Italienske skuespillere Kategori:Italienske programledere Kategori:Eurovision Song Contest-deltakere for Italia Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 1970 Kategori:Vinnere av Sanremo-festivalen