Russiske rangtitler i løpet av det sekstende og syttende århundre

Russiske rangtitler i løpet av det sekstende og syttende århundre bestemte en embets- og tjenestemanns plass i hoff- og tjenestehierarkiet, og var avhengig av byrd og stilling. Systemet var delt inn i Duma-ranger (bojarer, okolniker, duma-adelsmenn og duma-diaker), Moskva-ranger (stolniker, streptser, Moskva-adelsmenn, diaker og zjiltser) samt byadelen og bojarsønnene. Knjaz var på denne tiden en adelstittel som i seg selv ikke hadde noen rang.

Bojar thumb|Bojarer Bojarene (Бояре) var på 1500- og 1600-tallet den høyeste klassen av føydale herrer og adelsmenn i det russiske rike. De var en del av bojardumaen og hadde viktige administrative, juridiske og militære stillinger (voivoder], kanslere). På 1500-tallet ble de utsatt for undertrykkelse (opritsjnina) under Ivan IV, noe som begrenset deres friheter. På slutten av 1600-tallet ble deres innflytelse endelig undergravd gjennom avskaffelsen av mestnitsjestvo (rangordning basert på byrd) i 1682 og reformene til Peter den store. Bojarene var maktens søyler og var en del av bojardumaen, som hadde fra 13 medlemmer i 1630 til 63 i 1693. På 1600-tallet smeltet bojarene gradvis sammen med tjenesteadelen. Skillene mellom allodialgods og lensgods forsvant gradvis.

Okolnik Okolnikene (Окольничий) var høytstående hoffembetsmenn og den nest viktigste rangen etter bojaren i dumahierarkiet. Okolnikene var blant de høyeste i riket, ledet kansellier, hadde militære kommandoer og organiserte hoffseremonier. I løpet av 1600-tallet forble deres betydning høy. De utgjorde en viktig del av tjenestearistokratiet. Etter hvert som autokratiet ble styrket, dannet de, i likhet med bojarene, ryggraden i tsarens makt. Okolnikens rang var ofte et springbrett til bojarens rang. På begynnelsen av 1700-tallet, med reformene til Peter den store, ble bojarene og de tilhørende rangene, inkludert okolnikenes, gradvis avskaffet.

Duma-adelsmann Duma-adelsmennene (Думные дворяне) hadde den nest laveste rangen i bojardumaen. De deltok i møtene i bojardumaen, ledet kansellier og ble også utnevnt til voivoder. I motsetning til bojarene, hadde de en lavere adelsrang, men de var bærebjelken i tsarmakten. De ble utnevnt fra dumadiaker, Moskva-adelsmenn og stolniker fra 1572. På 1500-tallet var de få i antall, ofte hentet fra adelen. På 1600-tallet økte antallet deres, og de ble aktivt rekruttert fra den lavere adelen, noe som svekket det gamle bojararistokratiet. De kunne bli opphøyet til okolniker. En av dem var seglbevarer. Antallet adelsmenn i dumaen nådde 40 i 1686, men denne rangen ble avskaffet på begynnelsen av 1700-tallet.

Duma-diak

Duma-diakene (Думные дьяки) hadde den laveste rangen i bojardumaen (den fjerde etter bojarene, okolnikene og duma-adelen). De deltok i møtene i bojardumaen, utarbeidet resolusjoner, førte statskorrespondanse og utarbeidet dekreter. De var ledere (dommerne) for de viktigste kanselliene: utrikes, krigs, lensgods og det hemmelige kanselli. De var aktivt involvert i utenrikspolitikk, fungerte som ambassadører og førte forhandlinger. Til tross for sin betydning kom de ofte fra lavere adelige familier eller fra ufrelse skrivere. De ble ansett for å ha høyere rang enn skrivene i kanselliene (diakene), men lavere enn duma-adelsmennene.

Stolnik Stolnikene (Стольники) hadde hoffrang og hoffembete i det russiske rike fra 1200- til 1600-tallet. Stolnikene tjenestegjorde ved fyrstebordet og utførte også viktige statlige, militære og ambassadørplikter. På 1600-tallet var stolnikene på femteplass – rett etter bojarer, okolnikene, duma-adelsmenn og duma-diaker. På 1500-tallet kom stolnikene fra bojarfamilier, og gradvis utvidet stolnikenes roller seg utover hoffet; de begynte å bli utnevnt til viktige militære og administrative stillinger. I løpet av 1600-tallet vokste deres innflytelse, rangen ble prestisjefylt og tallrik. Stolnikene var ofte medlemmer av den høyeste adelen. De ble ofte utnevnt til voivoder i byer og regimenter og ledet også ambassader. Rangen ble avskaffet av Peter I når rangtabellen (rangordning basert på embete) førtes inn.

Streptser

Streptsene (Стряпчий) hadde en rang ett trinn under stolnikene og ble ansett for å ha en prestisjetung «Moskva-rang». I tillegg til palassanliggender utførte de militærtjeneste (ledsaget tsaren på felttog) og administrative oppgaver. Over tid økte antallet deres; hvis det i 1616 var 55 «hoff-streptser», var det hundrevis av streptser ved slutten av 1600-tallet.

Moskva-adelsmann Moskva-adelen (Дворяне московские) var en privilegert gruppe blant tjenesteadelen på 1500- og 1600-tallet og inntok en posisjon mellom duma-rangene og zjiltsene. De oppsto etter 1550 (de utvalgte tusen) og var tsarens viktigste militære og administrative støtte. De ledet regimenter, ambassader og kansellier og tjente som voivoder. I motsetning til den provinsielle adelen tjenestegjorde Moskva-adelen direkte ved hoffet, mottok høye lønninger og de beste lensgodsen. I løpet av 1600-tallet økte antallet deres betydelig (over 2400 i 1681), rangen ble nesten arvelig og pliktene ble mer komplekse. Fra midten av 1600-tallet ble Moskva-adelsmennene delt inn i de som tjenestegjorde i kanselliene og de som ledet «den nye ordens regimenter» (reiters, streltsy). På slutten av 1600-tallet, i forbindelse med reformene til Peter den store og fremveksten av rangtabellen, opphørte rangen å eksistere.

Diak Diakene (Дьяки), eller skrivere, tjenestegjorde i lokale embetene og i sentrale kontorer (som ledere eller assistenter). Fra 1400-tallet var de godseiere. De var profesjonelle tjenestemenn som spilte en viktig rolle i landets styre, ofte etterkommere av bojarsønner. Under deres ledelse arbeidet underskrivere, som utgjorde hoveddelen av diakene.

Zjilts

Zjiltsene (Жильцы) var de utvalgte adelsmennene, en klasse av tjenestegodseiere, den laveste rangen i Moskvas adel. De inntok en mellomposisjon mellom den lavere adelen og de høyere rangene (duma-rangene). De ble rekruttert fra byadelen og bojarsønnene, hvorav flere tusen ble sendt i rotasjon fra alle byene til Moskva i tre år, for å beskytte tsaren, tjene i hæren og utføre visse hoffplikter. De hadde en svært viktig rett, å bli inkludert på Moskva-listen ved slutten av tjenesten, noe som åpnet veien for dem til høyere hoff- og dumastillinger.

Byadelsmann Byadelen (Городовые дворяне) dannet ryggraden i de provinsielle militærstyrkene og ble ansett som eliten blant de provinsielle bojarsønnene. De stammet fra de yngre krigerne til apanasjefyrster som hadde mistet sin uavhengighet, samt fra bojarsønner som hadde utmerket seg i tjeneste. Deres primære oppgave var militærtjeneste som en del av troppene i provinsbyene (Kaluga, Vladimir og andre). De formede byenes rytteravdelinger, som dannede kjernen i det russiske kavaleri. De dro på felttog «ridende, bemannet og bevæpnet» – med sine egne våpen, hester og livegne. I tillegg til krig var byadelen involvert i administrative og rettslige saker og virkede ved ambassader, samt i bygging og forsvar av grensebyer. For sin tjeneste mottok de lensgods som de brukte. I motsetning til bojarenes allodiale eiendommer, kunne byadelens eiendommer konfiskeres hvis eieren ikke møtte til tjeneste. De var små grunneiere, underlegne i rikdom Moskvas tjenesteadel, men overlegne vanlige bojarsønner.

Bojarsønn

Bojarsønner (Дети боярские) var på 1500- og 1600-tallet små og mellomstore tjenestejordeiere. De dannet ryggraden i rytteriet og utførte plikttjeneste for sin jord (både lensgods og allodialgods) og sine bønder. De inntok den laveste rangen i hierarkiet etter adelen, ble delt inn i hoffets og provinsenes bojarsønner etter hvor de tjenestegjorde. På 1600-tallet ble mange fattige, og ble odnodvortsy (krigerbønder) og forsvant som klasse under Peter den store. I tillegg til militærtjeneste (ryttere, folk og våpen) og tjeneste på de sørlige forsvarslinjene og i grensevakten tjenestegjorde de også som diaker for voivoder eller kirkehierarker. Det var en arvelig klasse, men i motsetning til bojarene hadde de ikke høyere embeter. På 1600-tallet mistet mange sine livegne og dyrket jorden selv. Bojarsønner dannet grunnlaget for provinsbyene (Novgorod, Rjazan, osv.) og var det viktigste elementet i den lokale hæren frem til innføringen av «den nye ordens regimenter». Referanser

Kategori:Adelige titler Kategori:Russlands historie Kategori:Tsar-Russland Kategori:Russiske ord og uttrykk Kategori:Ledertitler