Astrid Elisabeth Daatland Leira (født 1931) er en norsk journalist og forfatter. Gjennom sitt forfatterskap har hun fortalt historiene til alminnelige mennesker, og ofte om urett hun mener ikke bør forties.
Liv og virke Leira ble født i Flekkefjord, men har bodd mesteparten av sitt liv i Kristiansand.
Hun har arbeidet som journalist i Fædrelandsvennen, Christianssands Tidende, Familien og Alle Kvinners Blad, og har publisert artikler i Sverige og USA. Hun har vært aktivt medlem i Christianssands Byselskab og var foreningens leder fra 1993 til 1996.
Forfatterskap Leiras første bok Dronning i Guds utmark ble utgitt i 1979. Den forteller historien til lofotjenta Sina Homstøl, som ble foreldreløs som 14-åring. Tre år senere reiste hun til Amerika, der hun i tre tiår arbeidet for sosieteten. I Amerika møtte hun sin norske ektemann, de flyttet til hans familiegård i Kvinesheia hvor hun ble boende i 30 år, fram til hun motvillig flyttet da fjellgården skulle neddemmes.
I sin andre bok, Det sukker i gamle sjøbuer - : mennesker i kystmiljø og hvite seil ved Brekkestø, er det historier om livet i skjærgården hun har skrevet ned. Boken ble til etter at hun hadde intervjuet mange eldre mennesker i kystbygder på Sørlandet, og især sin nabo Tellef Karlsen på Justøya, som hadde levd et liv som fisker. I boken finnes mennenes beretninger om fiske, sjøfart, forlis og berging, historier om lykkelige hjemkomster og tunge avskjeder, og kvinnenes daglige slit i hjemmet.«Det er det lille, almindelige menneskets ofte beinharde vilkår Astrid Daatland Leira er opptatt av. Og det er den store urettferdighet som til tider blir det lille menneskets lodd, hun mener ikke må forties. Derfor skriver hun.» (Agder, 5. november 1984).I krig og kjærlighet ble utgitt i 1984. I denne romanen forteller Leira historien til en kvinne som ble offer for den såkalte bigamiloven. Denne loven var en midlertidig endring av ekteskapsloven, som tillot norske menn i utlandet å gifte seg på nytt under andre verdenskrig, uten at det var tatt ut skilsmisse mot ektefellen i Norge. I Lillesands-Posten skrev anmelder Kjell Rosenberg: «Astrid Daatland Leira har gitt et nytt eksempel på god skrivekunst, denne gang med en roman skrevet i indignasjon over en blodig urett mot gode kvinner som ble straffet for troskap, mens de som svek, ble premiert.»
I 1987 skrev hun Kjærligheten har ingen vilje, en bok om norske jenter som etter krigen ble med sine tyske menn til Øst-tyskland. Dette var en av de første bøkene som bragte skjebnene til «tyskerjentene» fram i lyset. I sitt arbeid med boken oppsøkte hun mange av kvinnene hun skrev om, og fikk de til å fortelle om sine opplevelser.
Bibliografi
1979: Dronning i Guds utmark : [Sina Homstøl]. Luther forlag. ISBN 8253132247 1982: Det sukker i gamle sjøbuer - : mennesker i kystmiljø og hvite seil ved Brekkestø. Bibliografisk forlag. ISBN 8290413017 1984: I krig og kjærlighet : om bigamilovens ofre (roman). Luther forlag. ISBN 8253141718 1984: Agder i nær fortid. Samlaget. ISBN 8252124518 (red.) 1987: Kjærligheten har ingen vilje : norske "tyskerjenter" bak jernteppe og Berlin-mur. Tiden forlag. ISBN 8210030922
Referanser
Kategori:Norske journalister Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune