Zofia Kielan-Jaworowska (1925–2015) var en polsk paleontolog. Takket være hennes forskning og utgravninger, har verden fått kjennskap til multituberkulatene, en gruppe pattedyr som levde for 35–165 millioner år siden.

Liv og virke Kielan-Jaworowska begynte sine studier I et krigsherjet Warszawa under andre verdenskrig. Polen var invadert og okkupert av Tyskland. Vanlige ungdomsskoler og universiteter var på denne tiden stengt og/eller bombet av okkupantene. Etter å ha fullført videregående skole på en undergrunnsskole, fulgte hun derfor forelesninger av den polske paleontologen Roman Kozlowski, I hans eget hjem. Ut fra det han fortalte, fikk hun lyst til å reise til Mongolia, og femten år senere, etter at hun hadde begynt å forske på trilobitter og flerbørstemarker, organiserte hun den første polsk-mongolske paleontologiske ekspedisjonen til Gobiørkenen, den første av åtte.

Under Warszawaopprøret i 1944 arbeidet hun som sykepleier, men ble tatt til fange og ført til en leir i nærheten av Warszawa. I 1945/46 var hun assistent ved Zoologisk museum i Warszawa, og fra 1948 til 1952 var hun assistent ved Institutt for paleontologi ved Universitetet i Warszawa. Hun tok diplomeksamen i zoologi i 1949. I 1953 tok hun doktorgrad i paleontologi, og arbeidet deretter ved Institutt for paleontologi ved Det polske vitenskapsakademi.

Fra 1956 var hun seniorforsker ved Institutt for paleontologi ved Det polske vitenskapsakademiet. Hun fikk sin habilitasjon i 1957. I starten studerte hun trilobitter fra de geologiske periodene ordovicium og devon i Sentral-Europa.Palaeontologica Polonica, Band 11, 1959, S. 1–198 Fra 1958 til 1964 forsket hun på paleozoikum-børstemarker.Palaeontologica Polonica, Band 16, 1966, S. 1–152

I 1961 ble hun direktør og professor ved Universitetet i Warszawa, en stilling hun hadde frem til 1982. Fra 1984 til 1987 ledet hun laboratoriet for virveldyrpaleontologi ved instituttet. Hun underviste også som professor i paleontologi fra 1987 til 1995 ved Universitetet i Oslo, Harvard University (1973/74), Universitetet i Paris VII (og ved Naturhistorisk museum i Paris, 1982 til 1984) og andre utenlandske universiteter. Mongolia var stengt for vestlige forskere, men Zofia Kielan-Jaworowska sørget for at hennes forskning ble kjent i fagmiljøer over hele verden.

Fra 1963 til 1971 ledet hun en rekke polsk-mongolske ekspedisjoner til paleontologiske utgravninger i Gobiørkenen.Kielan-Jaworowska, N. Dovchin: Narrative of the Polish-Mongolian Paleontological Expeditions 1963-1965. Palaeontologica Polonica, Band 19, 1969, S. 7–30, Kielan-Jaworowska, Rinchen Barsbold: Narrative of the Polish-Mongolian Paleontological Expeditions 1967-1971. Palaeontologica Polonica, Band 27, 1972, S. 5–13 Ekspedisjonene førte til nye oppdagelser og ny innsikt i kritt-pattedyr og dinosaurer i Mongolia. Selv fokuserte hun spesielt på primitive pattedyr som multituberkulater.

Fra 1975 til 1987 var hun redaktør for Palaeontologica Polonica og siden 1996 for Acta Palaeontologica Polonica.

Hennes medforfatter, Zhe-Xi Lou, skriver at hennes bidrag til paleontologi overgår alt som er gjort av andre nålevende eksperter: Hun er en av de sjeldne få – en som både har ledet an med banebrytende vitenskapelige bidrag, og som samtidig har vært en utadvendt og karismatisk skikkelse. Begge deler har gjort paleontologien til en bedre vitenskap, og gjort paleontologer verden over til et tettere fellesskap.https://trowelblazers.com/2014/08/27/zofia-kielan-jaworowska/

Verv og medlemskap Hun var den første kvinnen som satt i styret for Den internasjonale unionen for geologiske vitenskaper og hun var dens visepresident fra 1980 til 1989. Hun var medlem av Det polske vitenskapsakademiet (1967), Det Norske Videnskaps-Akademiet (1989) og Academia Europaea (1990), Eintrag auf der Internetseite der Academia Europaea samt Paleontologisk forening og Norsk paleontologisk selskap, hvor hun var president fra 1989 til 1994. Hun var æresmedlem av Linnéforeningen, Selskapet for virveldyrpaleontologi og Det polske kopernikusforeningen for naturforskere. Fra 1980 til 1992 var hun visepresident i Den internasjonale paleontologiske foreningen.

I 1974 mottok hun den polske statsprisen for sitt arbeid med mesozoiske pattedyr. I 2005 mottok hun den polske presidentens pris for vitenskapelige prestasjoner. I 1995 mottok hun Romer-Simpson-medaljen fra Society of Vertebrate Paleontology, hvor hun hadde vært æresmedlem siden 1975.

Flere dyrearter og grupper ble oppkalt etter henne, som Kielanodon, Kielantherium og Zofiabaatar.

Hun var gift med Zbigniew Jaworowski (professor i strålingsbiologi i Warszawa ved Sentrallaboratoriet for strålevern) og hadde en sønn med ham.

Publikasjoner (utvalg) Til sammen skrev hun 220 publikasjoner.

1969: Hunting for dinosaurs. MIT Press 2001: «Phylogeny and systematics of multituberculate mammals» med J. Hurum. Paleontologi, bind 44, s. 389–429. 2004: Mammals from the age of dinosaurs : origins, evolution, and structure. med Richard L. Cifelli, Zhe-Xi Luo: New York: Columbia University Press. Denne regnes som et standardverk. Mesozoic Mammals. The First Two-thirds of Mammalian History. med JA Lillegraven, William A. Clemens (redaktør): University of California Press, Berkeley 99–149. 2013: In pursuit of early mammals. Indiana University Press

Referanser

Kategori: Paleontologer Kategori: Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori: Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori: Polske professorer