Lilli Palmer (født Lilli Marie Peiser; 1914–1986) var en tysk skuespiller og forfatter, de siste tiårene av livet også billedkunstner. Etter å ha startet karrieren i britiske filmer på 1930-tallet, gikk hun senere over til store Hollywood- produksjoner.

Hun ble nominert til en Golden Globe Award for sin opptreden i But Not for Me (1959). Andre filmer hun spilte i inkluderer komedien The Pleasure of His Company (1961), den spanske skrekkfilmen The House That Screamed (1969), og miniserien Peter the Great (1986), som ga henne nok en Golden Globe-nominasjon. For sin karriere innen europeiske filmer vant Palmer den italienske filmprisen Volpi Cup og Deutscher Filmpreis tre ganger.

Tidlig liv Palmer ble født inn i en sekulær jødisk familie i Posen i Tyskland (i dag Poznań, Polen). Hun var datter av Alfred Peiser, en tysk jødisk kirurg, og Rose Lißmann (eller Lissmann), en tysk jødisk skuespillerinne. Hun hadde en eldre og en yngre søster.

Da Lilli var fire år gammel, flyttet familien til Berlin-Charlottenburg. Hun var juniormester i bordtennis som ung jente, men det var teater som var hennes mål.

Hun spilte I flere forestillinger I friluftsskolen I Berlin-Grünewald og tok kunstnernavnet Palmer etter en av morens venner og kolleger, en engelsk skuespillerinne hun beundret. Karriere «Jeg var aldri I tvil om at jeg ville bli skuespiller» skrev Lilli Palmer I sin selvbiografi Change Lobsters – and Dance. Hennes far hadde ønsket at hun skulle studere medisin, men Palmer fulgte i sin mors fotspor og ble skuespiller. I tillegg til å bli en anerkjent skuespiller som spilte i mange teaterstykker, filmer og TV-program, ble hun også kunstmaler og forfatter av både fiksjon og sakprosa.

Etter eksamen fra teaterskolen fikk Palmer kontrakt med det velrenommerte Darmstadt statsteater. Da Hitler kom til makten i 1933 fikk hun alvorlige påminnelser om sin jødiske bakgrunn. Toårskontrakten hun nylig hadde fått med Frankfurt teater ble kansellert, og hun unnslapp såvidt arrestasjon av lokale nazimyndigheter under en forestilling i Darmstadt. Etter en rystende åpningsscene foran rader med uniformerte SA-menn, ble hun spart i siste øyeblikk, da det ble kjent at faren hennes hadde gjort seg fortjent til Jernkorset under første verdenskrig. Han var på denne tiden sjefskirurg ved Berlins største jødiske sykehus.

Flukt fra Nazi-Tyskland til Frankrike – og England Lilli Palmer flyktet fra Nazi-Tyskland til Frankrike sammen med sin søster Irene etter at teaterkontraktene hennes ble opphevet og hun ble stemplet som «ikke-arisk». I Paris ble søstrene hindret av språklige, kulturelle og byråkratiske barrierer, men de klarte seg såvidt, med opptredener på Moulin Rouge og nattklubber.

Mens hun opptrådte i kabareter, tiltrakk Lilli seg oppmerksomheten til britiske talentspeidere. Dette førte til at hun fikk prøvefilme i London, og en første filmrolle i Crime Unlimited (1935). Like etter ble hun tilbudt en kontrakt med Gaumont Film Company. Etter diverse problemer, fikk hun permanent arbeidstillatelse i England, og spilte i en rekke britiske filmer det neste tiåret.

I London møtte Palmer en av sine viktigste læremestre, Elsa Schreiber. Hun ble av mange ansett som en middelmådig skuespiller, men en fabelaktig pedagog. Schreiber lærte henne de fine nyansene i karakter- og manusarbeid – en metode som senere brakte Palmer i konflikt med enkelte regissører – og Schreiber hjalp henne med rollene hennes i mange år fremover.

Lilli Palmer giftet seg med den britiske skuespilleren Rex Harrison 25. januar 1943. De fikk én sønn, Carey, født i 1944.

Suksess i flere land miniatyr|Lilli Palmer med Rex Harrison i bakgrunnen (1950) I 1945 reiste den lille familien til Hollywood. Der signerte Palmer kontrakt med Warner Brothers og spilte i flere filmer, blant annet Cloak and Dagger (1946) og Body and Soul (1947). Hun ble berømt og fikk en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1948 flyttet familien til New York, og Palmer gikk over fra filmroller til å spille teater.

Hun opptrådte i flere teaterstykker og var programleder for sin egen TV-serie i 1951. Harrison og Palmer spilte sammen i det populære Broadway- stykket Bell, Book and Candle tidlig på 1950-tallet. De spilte også i det britiske melodramaet The Long Dark Hall fra 1951, og senere i filmversjonen av The Four Poster (1952), som var basert på det prisbelønte Broadway-stykket med samme navn, skrevet av Jan de Hartog. Palmer mottok prisen Volpi Cup for beste kvinnelige skuespiller i 1953 for The Four Poster."Venice Film Festival: History 1932–2018 – Coppa Volpi for best actors since 1935", labiennale.org. Accessed 31 July 2023.

Palmer returnerte til Tyskland i 1953. Der spilte hun i en rekke filmer og TV-produksjoner. Hun fortsatte også å spille både hovedroller og biroller i USA. I 1957 mottok hun Deutscher Filmpreis for beste kvinnelige skuespillerinne for sin skildring av Anna Anderson i The Story of Anastasia i Storbritannia.

I 1958 spilte hun rollen som en lærer overfor Romy Schneider i Mädchen in Uniform ( Jenter i uniform ), nyinnspillingen av filmen med samme tittel fra 1931.

Palmer spilte hovedrollen sammen med Fred Astaire og Debbie Reynolds i The Pleasure of His Company i 1961.

Hun spilte hovedrollen sammen med William Holden i The Counterfeit Traitor (1962), en spionthriller basert på fakta, og sammen med Robert Taylor i en annen sann historie fra andre verdenskrig, Disneys Miracle of the White Stallions (1963). På TV spilte hun i 1974 hovedrollen som Manouche Roget i den seksdelte TV-dramaserien The Zoo Gang, om en gruppe tidligere undergrunnsfrihetskjempere fra andre verdenskrig, med Brian Keith, Sir John Mills og Barry Morse."TV: Zoo Gang on NBC" by John J. O'Connor, The New York Times, July 16, 1975. Retrieved February 2, 2021.

Maler, forfatter, TV-personlighet Palmer ønsket å bli husket som en person som hadde levd et interessant liv. De ulike aktivitetene hun var innom de siste tiårene av sitt liv, økte sjansen for dette. Hun hadde tidligere hatt maling som hobby, og nå gikk hun mer alvorlig inn for dette. Hun fikk blant annet råd og oppmuntring fra den kjente maleren Oskar Kokoschka. I 1965 ble 25 av maleriene hennes utstilt i Tooth Gallery I London, og de fleste maleriene ble solgt på stedet.

Fra 1970-tallet og utover skrev hun også bøker, blant annet en best-selgende selvbiografi: Change Lobsters—and Dance (1975). Hun skrev også fire romaner og en samling noveller. miniatyr|Lilli Palmer intervjuer forbundskansler Helmut Schmidt, 1. april 1982 I tillegg til disse to, for henne, nye mediene, begynte hun å arbeide i TV. I 1972 spilte hun i en tysk komedie «Eine Frau bleibt eine Frau» (En kvinne forblir en kvinne), og fikk en Goldene Kamera-pris for sin rolletolkning. Hun hadde selv skrevet mye av showets tekst, med sin bestefars navn som psevdonym, Herrmann Lissmann.

Palmer ble snart en kjent TV-personlighet. I 1979 var hun vert for et talkshow sammen med Dick Cavett. På 80-tallet var hun blitt en respektert kulturpersonlighet. Hun var ikke lenger bare skuespiller, men en bestselgende forfatter og en skarp samfunnsdebattant. i 1982 markerte hun seg også som intervjuer, da hun gjennomførte en mye omtalt samtale med forbundskansler Helmut Schmidt for tysk fjernsyn.

Personlig liv miniatyr|Lilli Palmer og ektemann nr. 2, Carlos Thompson (ca. 1950) I 1957 ble Palmer og Harrison skilt, etter 14 års ekteskap. Året etter giftet hun seg med den argentinske skuespilleren Carlos Thompson. De var gift til hun døde i Los Angeles av magekreft i 1986, i en alder av 71 år.

Lilli Palmer er gravlagt i Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. En del av asken til hennes første ektemann, Rex Harrison, som døde i 1990, ble spredt på graven hennes.

Hedersbevisninger

1953: Volpi-prisen for beste kvinnelige skuespiller for Himmelfilmen 1956: Deutscher Filmpreis (sølv) for beste skuespillerinne i Teufel in Seide 1957: Deutscher Filmpreis (sølv) for beste skuespillerinne i Anastasia, som letzte Zarentochter 1959: Nominasjon til Golden Globe-prisen for beste kvinnelige skuespiller – musikal eller komedie for But Not for Me 1960: Stjerne på Hollywood Walk of Fame på 7013 Hollywood Boulevard. 1972: Goldene Kamera for Eine Frau bleibt eine Frau ( ZDF TV) 1974: Great Cross of Merit of the Forbundsrepublikk Tyskland (Großes Verdienstkreuz der Bundesrepublik Deutschland) 1978: Deutscher Filmpreis (Gull) for Lifetime Achievement 1986: Nominasjon til Golden Globe-prisen for beste kvinnelige birolle – serie, miniserie eller TV-film for Peter den store

Filmografi Kilde for oversiktene nedenfor er (pr. 30.03.2026) Jewish Women's Archive.

Internet Movie Database har (pr. 2026) en filmografi for Lilli Palmer.

Film

1935: Crime Unlimited 1936: First Offence 1936: Secret Agent 1937: Good Morning, Boys 1937: The Great Barrier 1938: Crackerjack 1939: A Girl Must Live 1939: Blind Folly 1940: The Door with Seven Locks 1940: Sunset in Vienna 1942: Thunder Rock 1943 The Gentle Sex 1944: English without Tears 1945: The Rake’s Progress 1946: Beware of Pity 1946: Cloak and Dagger 1947: Body and Soul 1948: My Girl Tisa 1948: No Minor Vices 1949: Hans le Marin 1951: The Long Dark Hall Pictura: Adventures in Arts 1952: The Four Poster 1953: Main Street to Broadway 1954: Feuerwerk (Fireworks) 1956: Teufel in Seide (Devil in Silk) 1956: Anastasia—Die letzte Zarentochter (Anastasia: The Czar's Last Daughter) 1956: Zwischen Zeit und Ewigkeit (Between Time and Eternity) 1957: Wie ein Sturmwind (Tempestuous Love) 1957: Der gläserne Turm (The Glass Tower) 1958: Montparnasse 19 1958: Eine Frau, die weiß, was sie will (A Woman Who Knows What She Wants) 1958: Mädchen in Uniform (Girl in Uniform) 1958: La vie à deux (Life as a Couple) 1959: But Not For Me 1960: Conspiracy of Hearts 1960: Frau Warrens Gewerbe (Mrs. Warren’s Profession) 1961: The Pleasure of His Company 1961: Frau Cheneys Ende (The End of Mrs. Cheney) 1961: Leviathan 1962: The Counterfeit Traitor 1962: Le rendez-vous de minuit (Rendezvous at Midnight) 1962: Julia, du bist zauberhaft (Adorable Julia) 1962: Finden Sie, daß Constanze sich richtig verhält? 1962: L’Amour difficile (Of Wayward Love) 1963: The Miracle of the White Stallion 1963: Beta Som (Torpedo Bay) 1963: Das große Liebesspiel (And So to Bed) 1964: Le grain de sable (The Circular Triangle) 1965: Operation Crossbow 1965: The Amourous Adventures of Moll Flanders 1965: Le tonnerre de dieu (The Thunder of God) 1966: Der Kongreß amüsiert sich (Congress of Love) 1966: Zwei Girls vom roten Stern (An Affair of States) 1966: Le voyage du père 1967: Jack of Diamonds 1968: Sebastian 1968: Oedipus the King 1968: Paarungen (The Dance of Death) 1968: Nobody Runs Forever 1969: Hard Contract 1969: De Sade 1969: La residenica (The House that Screamed) 1970: The Other Side of the Wind 1970: Le peau de torpedo (Only the Cool) 1971: Hauser’s Memory ?: Night Hair Child 1971: Murder in the Rue Morgue 1972: Diabólica malicia (Child of the Night) 1975: Lotte in Weimar 1978: The Boys from Brazil 1982: Feine Gesellschaft—Beschränkte Haftung (High Society Limited) 1985: The Holcroft Covenant 2018: The Other Side of the Wind (siste filmrolle)

Teater

1932– Contract with Darmstadt State Theater 1933 1936 The Road to Gandahar, London 1938 Little Ladyship, London 1939 The Captain’s Lamp, London You of All People, Birmingham 1941 No Time for Comedy, various cities in England and Scotland 1949 My Name is Aquilon, New York Cesar and Cleopatra, New York 1950 Anta Album—The Dark Lady of the Sonnets, New York Bell, Book and Candle, New York 1952 Venus Observed 1953 The Love of Four Colonels, various cities in the U.S. and Canada 1954 Bell, Book and Candle, London 1966 Suits in Three Keys, London 1981 Sarah in America, Washington, D.C. 1984 Whose Life Is It Anyway? Vienna

TV-opptredener

1967: Zwischenstationen mit Lilli Palmer