Dagny Bernhoft Holter (1875–1960) var en norsk sanitets- og foreningskvinne. Hun bidro i stor grad til tuberkulose- og sanitetsarbeidet i Nordland og ble i 1919 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeide for tuberkulosesaken.
Biografi Holter ble født i Bodø som datter av Anna Rask Bernhoft, født Greger, og handelsmannen Albert Christian Bernhoft, som var sønn på Bodøgård. Hun giftet seg i 1898 med Olaf Johannes Holter fra Nøtterøy, de fikk to barn. Hennes sønn Albert giftet seg med Anna Cathrine Sethne, som var datter av Anna Sethne. Fra 1898 bodde Holter elleve år på Røst i Lofoten, der ektemannen drev forretning, før de flyttet til Bodø.
Virke Holter var med og stiftet Rønvik Sanitetsforening i 1914, der hun ble formann, og hun ble medlem av kontrollkommisjonen for Rønvik sindsykeasyl samme år. Hun var pådriver ved opprettelsen av Bodin Sanitetsforenings tuberkulosehjem i Rønvika, og i 1919 ble hun formann i tuberkulosehjemmets styre og medlem i styret for Nordland fylkes tuberkulosenemnd.
Holter var Nordland fylkes husmorskoles formann fra 1920. Hun sendte, på vegne av fylkets kvinner, en henstilling til fylkestinget om å opprette en selvstendig husmorskole i 1920. Dette initiativet resulterte i at husmorskolen, som hadde vært underlagt landbruksskolen fra 1901, ble utskilt fra landbruksskolen i 1922. Etter Holters initiativ ble Sanitetsforeningens sykepleieskole opprettet ved Bodø sykehus i 1920, den eneste skolen med fullstendig sykepleieutdanning nord for Trondheim. Hun var formann i skolens styre helt til hun i 1938 ble formann for Nordland krets av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Hun var også formann for Nordland Husflidsforening.
Gjennom NKS arbeidet Holter i 50 år med forebyggende helsearbeid og sykepleien i Nordland fylke. I den perioden hun var formann i Nordland krets av NKS, fra 1938 til 1947, ble det opprettet 77 nye lokallag av sanitetsforeningen i Nordland og foreningens medlemstall i fylket ble nesten doblet. Foreningens arbeid innebar tannpleie, bad, kontrollstasjoner og feriekolonier. Holter interesserte seg særlig for ambulerende epidemilasaretter og i 1950 fantes det seks slike lasaretter i Nordland fylke.
Rønvik Sanitetsforening, med Holter i spissen, innførte Oslofrokosten ved tre skolen i Rønvik. I kartleggingen gjort i forkant av innføringen, fant de at «av en skoles 115 barn drakk 80 kaffe hver dag – enkelte like til 9 kopper om dagen». Innføringen av Oslofrokosten innebar an aksjon med folkeopplysning. De foresatte ble bedt om å sende med skolemat etter Oslofrokostens oppskrift, mens sanitetsforeningen serverte mat på skolen til barn fra hjem som hadde vanskelig for å skaffe maten selv.
I Norsk tidende for det industrielle retsvern sto det i 1938 utrag fra et utferdiget patent på en spyttsterilisator, innsendt av Holter foregående år. Apparatet, som fikk navnet «Sanitetsforeningens sterilisator» ble produsert av A/S Fredrik Jensen's efterfølger i Oslo og ble sendt ut på markedet i 1938. Det hadde da vært i bruk ved flere tuberkulosehjem, som kom med rosende anbefalinger.
Holter ble i 1919 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeide for tuberkulosesaken og i 1927 Norske Kvinners Sanitetsforenings æresmerke i gull for sitt virke.
Holter ble begravet fra Bodin kirke den 23. april 1960.
Referanser
Kategori:Norske foreningspersoner Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Personer fra Bodø kommune