Annales Reseniani er islandske annaler bevart i Arni Magnussons håndskrevne avskrift i København (AM. 424 kvartformat). Annalene slik de er bevart dekker perioden fra år 230 til 1295. Den inneholder opplysninger om dansk, norsk, svensk, islandsk og grønlandsk historie. Gustav Storm: Annales vetustissimi efter AM - https://heimskringla.no/wiki/Annales_vetustissimi_efter_AM
Håndskriftet Codex Resenianus Originalen kjent som Codex Resenianus, inneholdt følgende tekster:Gustav Storm: Annales vetustissimi efter AM - https://heimskringla.no/wiki/Annales_vetustissimi_efter_AM
En kronologisk verdenshistorie der verdens alder beregnes ved å summere regjeringstidene til israelittiske dommere, jødiske, persiske og egyptiske konger samt romerske keisere og paver. Noen få opplysninger om tyske keisere. Annaler fra år 230 til 1295 med stoff fra dansk, norsk, svensk, islandsk og grønlandsk historie. Geometriske læresetninger. Et kart over den da kjente verden. En kortfattet levnetsskildring av biskop Gudmund Arason av Hólar på Island. Et fragment av et anonymt dikt om den norske kongen Magnus Lagabøte. Diktfragmentet består av tre vers i versemålet hrynhenda til kongene Magnus og Eirik Magnussønner, og må derfor være forfattet mellom 1273 og 1280. Astronomiske tekster om himmellegemenes bevegelser. Genealogi over Odins forfedre samt kongerekker for Vestsaksiske, Kentiske, engelske, danske og svenske konger, og norske jarler og småkonger. Kongerekkene har trolig avsluttet med Håkon Magnusson i Norge (tilsvarende Birger Magnusson i Sverige). En senere hånd fra omkring 1330 har føyd til «Magnus kr Noregs Suija Gota» i den norske kongerekken, uten at de danske eller svenske kongerettene har fått tilsvarende tilføyelser. Et skjema over solformørkelser. Et latinsk kalendarium inkludert et Obituarium (minnesliste). Aritmetiske læresetninger. Diverse tekster om kalenderberegninger knyttet til kirkens behov.
Av disse er tekstene 4–6, 8, 10 og 12–13 fullstendig tapt, mens 1–3, 7, 9 og 11 er bevart i avskrifter.
Annalen sier ikke noe om hvilke kilder den bruker.
Avskriften Annales Reseniani er latin og betyr «Resens annaler» eller «de Resenske annaler». Reseniani er et adjektiv avledet av navnet Resen, det vil si den danske lærde og samleren Peder Hansen Resen (1625–1688), som eide originalen.
Biskop Brynjulf Sveinsson sendte avskrifter av dens historiske deler til den danske antikvaren Stephan Stephanius rundt 1640.
Arni Magnusson skrev annalene av på nytt i 1724. Han bemerket at originalkodeksen var skrevet med flere gamle hender, og at navn på paver og keisere flere steder var skrapt ut og rettet av samme kopist. Det første bladet i kodeksen manglet allerede rundt 1640. Annalene begynte trolig opprinnelig med starten på vår tidsregning.
Datering Kodeksen dateres til 1312-1319. Originalen ble skrevet etter 1312 (da dronning Eufemias dødsfall er oppført), men før 1319 (da Håkons død mangler).
Forholdet til andre annaler Annalen var en av flere nært beslektede islandske annaler fra samme periode. Gustav Storm konkluderte med at Annales vetustissimi og Annales Reseniani i det vesentlige er identiske frem til 1290, da særegne tillegg begynner. Annales regii er en mer selvstendig redaksjon som bygger på beslektet materiale, men skiller seg fra de to andre ved sin systematiske bruk av islandske sagaer og sin latinske grunnstamme. For den tidligste perioden deler de den samme grunnstrukturen med søndagsbokstaver og korte notiser om paver og keisere, mens det islandske og norske stoffet varierer mer i omfang og formulering. Finnur Jónsson mente derimot at Annales vetustissimi og Annales Reseniani utgjør én gruppe, mens Annales Regii står for seg, og at Skalholts annaler inntar en mellomposisjon med lån fra begge grupper.Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind 3a, København, 1924.
Slektskapet mellom annalene er komplisert, og ikke fullt ut avklart i forskningen.
Referanser
Kategori:Islands historie Kategori:Islandsk litteratur Kategori:Middelalderen i Norge