Liancalus er en slekt av styltefluer (Dolichopodidae). Styltefluer har lange bein, herav kommer navnet.
Utseende Artene i denne slekten er forholdsvis store, kraftig hårete, metallisk fargede styltefluer med slanke bein. Disse artene kan minne noe om stilettfluer (Therevidae).
Levevis
Utbredelse Slekten er kjent fra Holarktis og det sørlige Afrika.
Systematisk inndeling / antall norske arter Styltefluer tilhører overfamilien Empidoidea. De andre familiene i denne gruppen er Dansefluer (Empididae), dvergdansefluer Atelestidae , Microphoridae og buskdansefluer Hybotidae.
Det er bare 211 norske arter styltefluer. Terje Jonassen arbeider med denne gruppen (Styltefluene) og i en upublisert sjekkliste, listes 211 norske arter opp, her er bare slektene tatt med, med antall norske arter for hver slekt. Inndelingen følger [].
Orden tovinger (Diptera) Underorden lavere fluer (Orthorrhapha) Gruppe Heterodactyla Overfamilien Empidoidea Familien styltefluer (Dolichopodidae) Underfamilien Hydrophorinae Slekten Liancalus Loew, 1857 Liste over artene
Liancalus adenensis Dyte, 1967 Liancalus benedictus Becker, 1922 Liancalus dytei Negrobov, Grootaert & Coulibaly, 1987 Liancalus genualis Loew, 1861 Liancalus glaucus Becker, 1908 Liancalus hydrophilus Aldrich, 1893 Liancalus lasius Wei & Liu, 1995 Liancalus limbatus Van Duzee, 1917 Liancalus lobatus Parent, 1932 Liancalus maculosus Yang, 1998 Liancalus peringueyi Curran, 1926 Liancalus pterodactyl Runyon & Hurley, 2015 Liancalus quadrisetus Dyte, 1967 Liancalus querulus Osten Sacken, 1877 Liancalus shandonganus Yang, 1998 Liancalus similis Aldrich, 1893 Liancalus sinensis Yang, 1998 Liancalus sonorus Runyon & Hurley, 2015 Liancalus vaillanti Dyte, 1967 Liancalus virens (Scopoli, 1763) - utbredt over det meste av Norge Liancalus zhenzhuristi Negrobov, 1979
Referanser
Eksterne lenker
Tree of Life - Empidoidea (Diptera) (engelskspråklig) Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1857 Kategori:Styltefluer Kategori:Dyr formelt beskrevet av Hermann Loew