Yu-Mex (et teleskopord av «jugoslavisk» og «meksikansk») var en stil innen populærmusikk i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia som innarbeidet elementer fra tradisjonell meksikansk musikk, som mariachi og ranchera. Stilen var særlig populær på 1950- og 1960-tallet, da en rekke jugoslaviske sangere begynte å fremføre tradisjonelle meksikanske sanger. Historie I den umiddelbare etterkrigstiden hadde Jugoslavia en begrenset filmindustri, og flertallet av filmene som ble vist, var importert fra Sovjetunionen. Etter bruddet mellom Tito og Stalin i 1948 ble sovjetiske filmer ikke lenger vist i landet. Samtidig ønsket Jugoslavias president, Josip Broz Tito, av ideologiske grunner ikke å importere amerikanske filmer. Han vendte seg derfor til meksikanske filmer.

Mange meksikanske filmer fra den såkalte «gullalderen» glorifiserte den meksikanske revolusjon og skildret vanlige meksikanere som gjorde opprør mot en undertrykkende statsmakt. Dette gjorde filmene tilstrekkelig «revolusjonære» til å kunne vises i Jugoslavia. Det ble trukket mange paralleller mellom kampen som de jugoslaviske partisanene førte under andre verdenskrig, og geriljakrigerne som kjempet under den meksikanske revolusjonen.

Den første meksikanske filmen som hadde premiere i Jugoslavia, var dramaet Un día de vida (En dag i livet, Jedan dan života) fra 1950. Filmen ble en stor suksess da den kom på jugoslaviske kinoer i 1952. Handlingen, som dreide seg om henrettelsen av en opprører under den meksikanske revolusjon, rørte mange jugoslaviske kinogjengere til tårer, fordi de så paralleller til sine egne erfaringer fra andre verdenskrig.

Andre, mindre politiske meksikanske filmer, som komedier og romantiske dramaer, ble også populære. Mange unge jugoslaver begynte å etterligne stilen til meksikanske filmstjerner, som ble oppfattet som selve innbegrepet av det som var «kult». Siden mange av filmene som ble vist i Jugoslavia på 1950- og 1960-tallet var meksikanske, ble alt som hadde med Mexico å gjøre svært populært. Mange musikere begynte å opptre med sombrero og spille meksikansk musikk, enten på serbokroatisk eller på originalspråket spansk. Interessen avtok gradvis etter 1970-tallet.

Blant de mest kjente Yu-Mex-utøverne var Nikola Karović, Slavko Perović, Ljubomir Milić og hans ensemble Paloma (også kjent som Palomci, med blant andre Rade Todosijević), Miroslava Mrđa, Đorđe Masalović, Ana Milosavljević, Trio Tividi, Manjifiko og Nevenka Arsova. Også andre kjente sangere og musikere, som Predrag Cune Gojković og Mišo Kovač, fremførte Yu-Mex-sanger. I mediene Den slovenske forfatteren Miha Mazzini bidro til å fornye interessen for Yu-Mex-musikk etter utgivelsen av romanen Paloma Negra i 2013. I forbindelse med arbeidet med romanen dokumenterte Mazzini historiene til personene han intervjuet og laget TV-dokumentaren YumMex – Yugoslav Mexico.

Croatia Records har gitt ut en samleboks på fire CD-er med Yu-Mex-sanger fra perioden 1951–2011, med tittelen 101 Meksikanska (101 Mexicana, 101 Canciones Mejicanas).

I 2018 reiste den meksikanske ideelle organisasjonen Stultifera Navis Institutom gjennom Balkan for å gjennomføre prosjektet Kamarones, Jugoslavia. På organisasjonens nettside beskrives prosjektet slik: «Nært knyttet til det som har blitt kalt jugonostalgi, utforsker Kamarones, Jugoslavia muligheten for en reise til et imaginært Jugoslavia gjennom geografien til et allegorisk Mexico.»

Referanser

Bakgrunnsstoff Ana Petrov. Jugoslovenska muzika bez Jugoslavije. FMK, 2016. . Miha Manzzini. Paloma Negra. Open Books, 2014. . Miha Manzzini. YuMex - Yugoslav Mexico''. Gustav film, 2013. Kategori:Jugoslavisk kultur Kategori:Meksikansk musikk