Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) er en norsk forskrift som stiller krav til prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Forskriften ble fastsatt 20. desember 2005 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med hjemmel i el-tilsynsloven av 1929, og trådte i kraft 1. januar 2006. Samtidig ble den eldre forskriften for elektriske anlegg – forsyningsanlegg (FEA-F) fra 1994 opphevet.
Forskriften gjelder anlegg for produksjon, omforming, overføring og distribusjon av elektrisk energi, med tilhørende bygninger, samt høyspenningsinstallasjoner i industrivirksomhet og lignende. En høyspenningsinstallasjon er definert som et anlegg med nominell spenning høyere enn 1000 V vekselspenning eller høyere enn 1500 V likespenning.
Formål Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjonen de er tiltenkt, uten å utgjøre fare for liv, helse og materielle verdier.
Normgrunnlag Forskriften er funksjonsbasert og legger vekt på risikovurdering, der det skal gjennomføres en vurdering av risiko før nye anlegg bygges. Dette skiller den fra den eldre, mer detaljstyrte FEA-F. For høyspente stasjonsanlegg over 1 kV regnes normen NEK 440 som en anerkjent måte å oppfylle kravene på.
Se også Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg
Referanser
Eksterne lenker Forskriften på Lovdata
Kategori:Norske forskrifter Kategori:Elektrisk sikkerhet Kategori:Elektrisk energiforsyning Kategori:Introduksjoner i 2005