Emanuel Swedenborg (1688–1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Han skrev en rekke verk om teknikk, naturvitenskap og teologi.
Etter en allsidig og produktiv karriere som embetsmann i Stockholm og praktisk naturforsker, blant annen innen bergverksdrift, fikk Swedenborg i 1743 en religiøs opplevelse med åpenbaringer fra Jesus Kristus og samtaler med engler og ånder. Drømmesynene fortsatte og førte til omfattende metafysiske studier. Han presenterte visjoner, allegoriske bibeltolkninger og radikale tanker om tro, nestekjærlighet og åndeverdenen i flere bøker på latin. Swedenborgs mystisk-religiøse innsikt og nytenkende kristendomsforståelse ble beskrevet i Arcana Cœlestia (Himmelske hemmeligheter) som ble utgitt fra 1749 til 1756. Betydningsfull ble også De Caelo et Ejus Mirabilibus et de inferno. Ex Auditis et Visis, en «reisebeskrivelse» fra Himmelen og Helvete, som kom i 1758. I 1859 ble dagboksnotatene hans utgitt som Drömboken.Elektronisk utgave av Swedenborgs drömmar 1744
Swedenborgs ideer ble tatt opp av kristne grupper i blant annet England og Gøteborg etter hans død, og bevegelsen opprettet Den nye kirken flere steder fra 1788 og framover. Det er fortsatt menigheter i Sverige, Norge, Danmark, Storbritannia og USA som bygger sin protestantiske tro på Swedenborgs guddommelige åpenbaringer og teologiske skrifter. Swedenborgianismen, Swedenborgs teosofiske lære og livsanskuelse, regnes som en nyreligiøs bevegelse. Den legger vekt på de ti bud, monoteisme og sosialt ansvar.
Emanuel Swedenborg påvirket også berømte forfattere innen den romantiske idealismen på 1800-tallet og modernismen på 1900-tallet.Store norske leksikon om Swedenborg
Biografi Tidlige år thumb|Ved Hornsgatan 43 på Södermalm i Stockholm, der Swedenborg en tid var bosatt, ble det i 1888 satt opp en minneplakett av tilhengerne av Den nye kirken. Swedenborg var sønn av biskop Jesper Swedberg (1653–1735) og Sara (født Behm) (1666–1696), datter av borgermesteren og assessoren Albrekt Behm (død 1679).
Swedenborgs far Jesper Swedberg kom fra en enkel bakgrunn, men ble prest etter teologiske studier og reiser utenlands. Gjennom sine prekner som regimentsprest i Stockholm fikk han kong Karl XIs gunst, og ved Swedenborgs fødsel var han hovedpredikant. I 1692 flyttet familien til Uppsala, der faren fikk stilling som professor i teologi ved Uppsala universitet. I 1692 døde Swedenborgs mor, og året etter giftet faren seg med Sara Bergia. I 1702 ble faren utnevnt til biskop i Skara.Nordisk familjebok, 2. opplag (Ugglan) artikkelen Svedberg, Jesper (1918)Encyclopeaedia Britannica, utgaven fra 1911. artikkelen Emanuel Swedenborg
Faren interesserte seg for pietismen, et vekkelsesopprør blant lutheranere som blant annet ville skille kirken fra staten, og poengterte det hellige i å kommunisere med Gud i stedet for å bare henvises til ren tro.Svedbergs pietistiske interesse beskrives i Bergquist (1999), side 230–232 Jesper hadde også den mer ukonvensjonelle troen på ånder og englers nærhet i dagliglivet.Martin Lamm (1978 ; side 1–19) Samtlige av disse biografene trekker paralleller mellom Swedenborgs tro og farens. Lamm er den eneste som poengterer forskjellene.
Swedenborg fullførte sine studier ved universitetet i Uppsala, og i 1710 gjennomførte han sin grand tour, datidens dannelsesreise gjennom Nederland, Frankrike og Tyskland, frem til han kom til London, hvor han oppholdt seg de neste fire årene. På denne tiden var London Europas sentrum for filosofiske diskusjoner, ytringsfrihet, vitenskapelige ideer og oppdagelser. Swedenborg studerte fysikk, mekanikk og filosofi, samt at han leste og skrev poesi. Han skrev til sin velgjører og svoger Erik Benzelius d.y. C. Annerstedt: «Erik Benzelius d.y.» Svenskt biografiskt lexikon, hentet 12. juli 2022 at han trodde at han kunne være forutbestemt til å bli en stor vitenskapsmann. I et av sine brev skrev han ned en liste på en rekke oppfinnelser som han påstår å ha laget. Listen inkluderte blant annet en ubåt, slusekonstruksjonen, dampmaskin, maskingevær, universalmusikkinstrument, et fly og en brannsprøyte.Lagercrantz, forord.http://www.answers.com/topic/emanuel-swedenborg På 1700-tallet ble Sverige rammet av en rekke bybranner, både ved krigshandlinger (som i den store nordiske krigs sluttfase) og i fredstid. Swedenborg opplevde selv en rekke branner i sitt lange liv. Bispegården brant to ganger, og i 1702 ble Uppsala utslettet av en bybrann.
Årene som vitenskapsmann I 1715 vendte Swedenborg tilbake til Sverige, hvor han i de kommende tjue årene henga seg til naturvitenskap og utvikling av ulike maskiner. Et av de første stegene var hans møte med Karl XII i Lund i 1716. Oppfinneren Christopher Polhem,Christopher Polhem som kom til å bli en av Swedenborgs nærmeste venner, var også til stede. Swedenborgs tanke med møtet var å overtale kongen til å finansiere et observatorium i Nord-Sverige. Den krigsfokuserte kongen anså ikke prosjektet som tilstrekkelig viktig, men utnevnte Swedenborg som assessor ved BergskollegiumBergskollegium i Stockholm.Møtet mellom kongen, Polhem og Swedenborg beskrives inngående i Liljegren, Bengt, Karl XII i Lund : när Sverige styrdes från Skåne, (Historiska media, Lund, 1999). ISBN 91-88930-51-3 I den nærmeste tiden arbeidet han under Polhem med ulike større ingeniørprosjekter rundt om i Sverige, blant annet ved bygginga av ovner for saltverk i Bohuslän, sluser for Polhems sluser<ref>[https://books.google.no/books?id=hFU-AQAAMAAJ&pg=RA1-PA175&lpg=RA1-PA175&dq=polhems+sluser&source=bl&ots=O5E6FH8fPv&sig=ACfU3U0hf9Bec_cL-agJ1e0shzVRlo9QUQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjp7MzsjPP4AhU2KkQIHfBbCnEQ6AF6BAgpEAM#v=onepage&q=polhems%20sluser&f=false «Polhems sluser» i Ingeniøren: ugeblad udgivet af Dansk Ingeniørforening, Volumes 3-4]</ref> i Trollhättan og en tørrdokk i Karlskrona.Svenskt biografiskt handlexikon, side 572, 1906
Fra 1716 til 1718 publiserte Swedenborg et vitenskapelig tidsskrift ved navn Daedalus Hyperboreus («Den nordiske Daedalus»), som var en oversikt over mekaniske og matematistiske oppfinnelser og oppdagelser.Daedalus Hyperboreus]</ref> I 1716 tegnet han også tegningene til en «Machine att flyga i wädret», altså noe som skulle ha kunnet blitt et fly.Tre oppsett av Swedenborgs «Machine att flyga i wädret» kan sees på sidene 79–108 i Dædalus – Sveriges Tekniska Museums årsbok 1988, ISBN 91-7616-018-1Söderberg, Henry: Swedenborg's 1714 airplane : a machine to fly in the air (1988) ISBN 0-87785-138-7
I november 1718 lot Karl XII Ulrika Eleonora d.y. adle Swedenborg og hans søsken. Det var på 1600- og 1700-tallet vanlig i Sverige å adle biskopens barn som heder for biskopens arbeid under kongen. Ved dette tilfelle ble etternavnet endret fra Swedberg til Swedenborg.Bergquist (1999), side 114–115 Etter kongens død foretok han en reise til Sachsen og Ungarn på oppdrag fra Bergskollegium, først og fremst for å studere ulike tekniske løsninger for malmbryting, og kom tilbake til Sverige i 1722.Nordisk familjebok, første opplag, side 972, 1891
I 1724 ble han tilbudt stilling som professor i matematikk ved Uppsala universitet, men avslo fordi han fremdeles arbeidet med geometri, kjemi og metallurgi som sin karriere. På grunn av stamming anså han seg heller ikke skikket til å holde forelesninger. Det er beskrevet hvordan han alltid snakket langsomt og forsiktig, og det er ikke noen kilder til at han noen gang snakket offentlig.Bergquist (1999), side 118-119
1729 ble han innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala, og i 1734 som medlem av det keiserlige russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg.Svenskt biografiskt handlexikon, sid 572, (1906)
Nye studieretninger thumb|Swedenborg-selskapets hus i Bloomsbury Way 20-21, London. thumb| På 1730-tallet ble Swedenborg mer interessert i åndelige spørsmål, og var fast bestemt på å finne en teori som kunne forklare forbindelsen mellom ånd og materie. I 1735 publiserte han i Leipzig tre utgaver som han kalte Opera philosophica et mineralis («Filosofisk og mineralogisk arbeid»), der han forsøkte å kombinere filosofi og metallurgi. Verket skaffet ham internasjonal oppmerksomhet, først og fremst grunnet kapittelet med analyse av sammensmeltingen av jern og kobber.Bergquist (1999), side 142–155
Samme år publiserte han også manuskriptet de Infinito («Om uendeligheten»), der han forsøker å forklare hvordan det åndelige er i forhold til det uåndelige, og hvordan sjelen er i forhold til kroppen. Dette var hans første manuskript der slike spørsmål tas opp. Han visste at hans syn kunne kollidere med vanlige teologiske oppfatninger, ettersom han argumenterte for at sjelen er skapt av materie.Lamm (1987), side 42–43Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth, side 321
I løpet av 1730-tallet gjennomførte han en rekke studier i anatomi og fysiologi. På samme tid studerte han denne periodens store filosofer som John Locke, Christian Wolff og Leibniz, men også tidligere filosofer som Platon, Aristoteles, Plotinos, Augustinus, Descartes med flere.Bergquist (1999), side 165–178
Vitenskapelige og pseudovitenskapelig oppfatninger Swedenborg framsatte en mengde vitenskapelige ideer, både før og etter sin åndelige krise. Som ung beskrev han i et brev til sin svoger Erik Benzelius, i 1718, om sin ambisjon om å presentere en ny idé hver dag. Rundt 1730 hadde han endret oppfatning og mente i stedet at høyere kunnskap ikke er noe man kan skaffe seg uten at det helt eller delvis bygger på inngivelser. Etter krisen i 1745 var han av den oppfatning at hans kunnskap ble gitt til ham spontant av engler.Bergquist (1999), side 364–365
En av de pseudovitenskapelige ideene som anses som viktige for å forstå hans teologi er hans tanker rundt det han kalte for «korrespondenser». Disse tankene presenterte han allerede før sin krise, i første utgave av Regnum Animale, som omhandler menneskesjelen.Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth
Korrespondensteorien bygger på en idé om at det er en sammenheng mellom naturen («materien»), det åndelige og himmelriket. Grunnlaget for denne ideen kan spores tilbake til nyplatonismen og filosofen Plotin. Med utgangspunkt i dette scenario tolket Swedenborg Bibelen og mente at den minste trivielle detalj kunne inneholde den dypeste åndelige sannheten.Lamm (1987 ), side 85–109 thumb|Swedenborg malt av Carl Frederik von Breda. Swedenborgs syner Fra mars til oktober 1744 gjennomlevde han en merkelig krise som han dokumenterte i en dagbok. Han sov da uvanlig lenge, 10-12 timer i døgnet, noe han fortsatte med resten av livet. Drømmene tolket han i detalj. Brått hadde han mistet sin «lyst på kvinner, som har vært min hovedpasjon», noterte han. I stedet opplevde han erotiske drømmer preget av uhygge, som at han lå med en kvinne utstyrt med tenner i vagina, noe han tolket som et hint om å gi opp sitt vitenskapelige arbeid. Et par ganger traff han Jesus som påla ham å tolke Bibelen, noe han valgte å gjøre allegorisk, etter tidens skikk. Fra da av viet han seg helt til åndene. Herren åpnet «nokså ofte mine legemlige øyne, slik at jeg midt på dagen kunne se inn i det andre livet». Da mente han også å få engler og ånder i tale.Sogneprest i Skovshoved, Johs H. Christensens anmeldelse av Olof Lagercrantz' biografi om Swedenborg, Jyllandsposten, 7. september 1997