Den diplomatiske konflikten mellom Spania og USA 2026 er pågående diplomatiske spenninger mellom Spania og USA i 2026 i forbindelse med USAs krigføring i Iran. Spania motarbeidet krigen fra starten, og fordømte de amerikanske og israelske luftangrepene som startet den 28. februar 2026 som brudd på folkeretten. Den spanske regjeringen, ledet av statsminister Pedro Sánchez, nektet amerikanske styrker tillatelse til å bruke de felles militærbasene Rota og Morón til operasjoner mot Iran, noe som skapte en diplomatisk feide med USA og førte til uttalelser fra USAs president Donald Trump om mulige handelssanksjoner. Sánchez viste til Spanias holdning til krigen med slagordet «nei til krig», og trakk paralleller med motstanden mot Irak-krigen i 2003.
Som svar på de regionale konsekvensene av konflikten sendte Spania ut en fregatt til Kypros. Dette var for å gi defensiv støtte etter iranske droneangrep på britiske avhengigheter på øya. Innenlands utløste krigen protester i byer som Madrid, hvor demonstranter uttrykte sin motstand mot de USA-ledede handlingene. Spania trakk også sin ambassadør tilbake fra Israel på grunn av økende spenninger knyttet til krigen og den humanitære situasjonen på Gazastripen, som ulike internasjonale organisasjoner og noen regjeringer har fordømt som et resultat av israelske militæroperasjoner.
Spanias holdning viste forskjeller innen NATO og EU, der Spania inntok en annen posisjon enn noen allierte, som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Disse landene uttrykte større støtte til de amerikanske operasjonene. Utenriksminister José Manuel Albares avviste påstander fra Det hvite hus om at Spania hadde gått med på militært samarbeid, og hevdet at regjeringens posisjon forble uendret. Sánchez beskrev krigen som en «alvorlig feil» som kunne føre til økte energipriser og regional ustabilitet.
Referanser
Kategori:Spansk utenrikspolitikk Kategori:USAs utenrikspolitikk