Avregningsansvarlig er den som etter energiloven § 4-3 er utpekt til å koordinere måling og avregning av kraftomsetning. Oppgaven kalles avregningsansvaret og skal sikre korrekt avregning av all innmating og alt uttak av elektrisk energi, slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Statnett har rollen, ved siden av å være systemansvarlig i kraftsystemet.
Ansvaret omfatter drift og utvikling av Elhub, mens eSett Oy utfører balanseavregningen. Den avregningsansvarlige kan gi instrukser som aktørene i kraftmarkedet plikter å følge, og avgjørelser under utøvelsen av ansvaret er delvis unntatt forvaltningsloven.
Rettslig grunnlag Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utpeker den avregningsansvarlige ved enkeltvedtak etter energiloven § 4-3 og forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-8. RME skal også fastsette eller godkjenne vilkår om utøvelsen av ansvaret, eller metoder for å fastsette slike vilkår. Den avregningsansvarlige må legge fram forslag til vilkår og metoder for godkjenning før de tas i bruk.
Rollen må skilles fra balanseansvarlig. Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 definerer balanseansvarlig som en omsetningskonsesjonær som avregnes for regulerkraft i nettselskapets kraftnett; også sluttbrukere og nettselskaper som er ansvarlige i regulerkraftmarkedet, regnes som balanseansvarlige.
Avregningskoordineringen Koordineringen har i hovedsak to trinn. Den avregningsansvarlige står for et nasjonalt oppgjør som dekker hele landet, og etterpå gjøres et oppgjør i hvert nettområde som retter opp det nasjonale. Der er det nettselskapet som koordinerer. Resultatet er ett felles oppgjør mellom kraftleverandørene, ikke et eget oppgjør mellom hvert par av dem.
Forskrift om kraftomsetning og nettjenester setter de konkrete pliktene. Den avregningsansvarlige skal blant annet etablere nettavregningsområder og fastsette standarder for måleverdier. Avviksoppgjøret retter opp forskjeller mellom måleverdiene som gikk inn i regulerkraftoppgjøret og måleverdier som kom inn etter fristen. Informasjonsutveksling etter forskriften skal følge meldingsstandarden Ediel, som avregningsansvarlig skal etablere og vedlikeholde gjennom Systemstøtten for Ediel. Etter § 6-1 skal avregningsansvarlig også drive og utvikle Elhub. Energiloven § 4-3 fjerde ledd pålegger dessuten den avregningsansvarlige å utstede opprinnelsesgarantier for produsert elektrisk energi når berettigede produsenter ber om det.
Balanseavregning Ansvaret for balanseavregningen i Norge ligger hos Statnett i kraft av avregningsansvaret, men selskapet gjør ikke lenger jobben selv. Den er lagt til eSett Oy, som de fire systemoperatørene i Norden, Energinet, Fingrid, Statnett og Svenska kraftnät, eier med like store andeler.
Grunnlaget kommer fra målingen. Nettselskapet måler og rapporterer verdiene til Elhub, som regner ut underlaget for avregningen og sender det videre til balanseavregningen. Der gjøres ubalansen opp sammen med de aktiveringene Statnett har gjort i egenskap av systemansvarlig.
Instruksjonsmyndighet og forholdet til forvaltningsloven Etter energiloven § 4-3 tredje ledd plikter «enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere» å rette seg etter den avregningsansvarliges instrukser under avregningskoordineringen. Samme ledd slår fast at avgjørelser den avregningsansvarlige treffer under utøvelsen av avregningsansvaret, er unntatt forvaltningsloven kapittel IV–VI og VIII. Unntaket er videre enn det tilsvarende under systemansvaret. Der er det etter forarbeidene forbeholdt systemkritiske avgjørelser, mens ingen slik grense gjelder for avregningen.
Unntaket møtte motstand da det ble foreslått; i høringsutkastet omfattet det forvaltningsloven kapittel IV–VIII. Blant høringsinstansene til Ot.prp. nr. 56 (2000–2001) var Justisdepartementet, Advokatforeningen, Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) alle skeptiske. Advokatforeningen mente retten til administrativ klage burde gjelde, siden medhold bare ville kreve et etteroppgjør. Justisdepartementet etterlyste en presisering av hvilke avgjørelser unntaket gjaldt, og så ikke behovet for unntak fra kapittel VII og VIII. SFO mente koordineringen ikke var underlagt tidspress og advarte mot en monopolsituasjon.
Olje- og energidepartementet holdt fast ved et unntak, men gjorde det snevrere enn høringsutkastets: proposisjonen tok kapittel VII ut, slik at forvaltningsloven fortsatt skulle gjelde dersom den avregningsansvarlige fastsatte forskrifter. Departementet la til grunn at den som utøver avregningsansvaret ville være «organ for staten, og i visse sammenhenger utøve offentlig myndighet», men viste til at Statnett som statsforetak «ikke er en del av den hierarkiske forvaltningen». Dermed fantes det heller ikke noe overordnet organ som formelt kunne avgjøre en klage. Forholdet mellom sektorreguleringen og den alminnelige forvaltningsretten måtte etter departementets syn avklares gjennom regulering i medhold av energiloven, og reglene om utsatt iverksetting i forvaltningsloven § 42 var blant dem som passet dårlig til avregningen. Departementet viste også til hensynet til en effektiv og sikker balanseavregning. Poenget var at saksbehandling etter forvaltningsloven tar tid, mens avregningen krever at problemer hos én leverandør blir tatt raskt, før de slår ut hos alle de andre.
Bakgrunn Bestemmelsen om en avregningsansvarlig kom inn i energiloven med lovendringen fra 2001, som trådte i kraft 1. januar 2002. Tidligere hadde Statnett funksjonen gjennom omsetningskonsesjonen sin, men hjemmelen for å stille vilkår om avregningskoordinering var uklar. Lovendringen avklarte hjemmelen til å instruere markedsaktørene og pålegge dem rapportering. Ved revisjonen fikk Statnett egne konsesjoner for avregningsansvaret og systemansvaret.
Loven navngir ikke Statnett. Da § 4-3 ble foreslått, tok departementet sikte på å videreføre ordningen, men presiserte at ansvaret kunne legges til andre. Enfo og Agder Energi støttet at loven skulle åpne for andre enn Statnett.
Kompetansen til å utpeke avregningsansvarlig lå først hos departementet. I Prop. 5 L (2017–2018) foreslo departementet å overføre den til reguleringsmyndigheten, med klage til en uavhengig klagenemnd. Konsesjonen skulle tildeles i tråd med prinsippet om én transmisjonssystemoperatør i Norge. Loven legger nå utpekingen til reguleringsmyndigheten.
Se også Statnett Systemansvarlig Elhub Reguleringsmyndigheten for energi Energiloven Nettselskap
Referanser Se § 4-3. Se § 4-8. Korttittel på Lovdata: forskrift om kraftomsetning og nettjenester.
Hammer, Ulf: «Kraftmarked og nettmonopol», i
Se punkt 3.4.6 om måling, avregning og fakturering. Punkt 2.1 lister høringsinstansene med fullt navn.
Se merknaden til endret § 4-3. Om klagenemnda og om Statnetts roller som systemansvarlig, avregningsansvarlig, omsetningskonsesjonær og anleggskonsesjonær.
Kategori:Energi i Norge Kategori:Elektrisk energiforsyning Kategori:Kraftmarkedet