mini|Bygda Urke sett fra fjellet Saksa. Indre del av Hjørundfjorden til høyre, Norangfjorden til venstre mini|Hjørundfjorden Hjørundfjorden er et kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, definert av statlige myndigheter, dvs. Riksantikvaren. Rundt denne fjorden ligger høye og bratte fjell men sidedalene er U-daler med slake sidedaler. Det er bare blitt plass til noen få og spredte gårdsbruk. K557-Hjørundfjorden kulturmiljø besøkt 8. september 2026
Bosetning, fjell og rasfare Bosetningen langs selve hovedfjorden er begrenset, men i de grøderike sidedalene Bondalen, Skjåstaddalen og Norangsdalen ligger gård etter gård i de u-forma dalene. Også her er det høye fjell på hver side. Her er det gode fjellbeiter og disse ga grunnlag for boetting i dalene.
Langs Hjørundfjorden og i sidedalene er det stor rasfare. Det kan komme steinras og jordskred, men det farligste var kanskje snøras. Gårdene måtte plasseres med omtanke og erfaring. Snøfonnene la seg oftest på samme måte hver vinter oppe i de høye fjellene. De høye fjellene gjorde at sola ble borte ukesvis om vinteren. Disse rammene for bosetning har vært gjeldende i tidligere tider og det er derfor grunn til å tro at bosetningsmønsteret har vært slik det er i dag gjennom lang tid.
Arkeologene har funnet spor etter gårdsdrift langt tilbake i tid. Ved Store-Standal er det spor etter ard. På Sæbø er det store dyrkningsflater som tyder på bosetning i jernalderen. På Kvistad ble det drevet jordbruk i bronsealderen. Skår, sør for Sæbø, er en veiløs fjordgård som fremdeles drives. På Finnes er det klyngetun, slik som i gammel tid.
Setergrendene Innerst i fjorden ligger grendene Bjørke, Leira og Viddal, og Skjåstaddalen, og Norangsfjorden med grendene Urke og Øye. Her er det etter forholdene gode vilkår for å dyrke jorda, selv om det også her er områder med bratt lende og mye stein. I sidedalene ligger noen av de best bevarte setergrendene på Sunnmøre, i Norangsdalen ligger Stavbergsetra og Urasetra. Stort sett alle gårdene langs fjorden hadde seter. Fjellbeitene ga grunnlag for produksjon og salg av melkeprodukter og kjøtt.
De eldste bygningene Norangsdalen bærer preg av kampen mot naturkreftene. Ved Jelskredsvatnet er dalbunnen fylt opp av utrast ur. På Urasætra og Stavbergsætra er stølshusa satt opp på rekke der det var fonn-sikkert. Lygnstøylvatnet ble dannet etter ras i 1908 og i vannet kan en fremdeles se rester av den gamle veien, hustuftene og grinda. På Bjørke og i Skjåstaddalen ligger noen av de eldste profane bygningene i Møre og Romsdal. Flere er dokumentert oppført før 1537. Også flere av bygningene på Bakketunet på Åkre kan dateres til middelalderen. Bakketunet regnes som det eldste gårdstunet i Møre og Romsdal.
Internatskole og hotell Skoleveien var farlig mange steder. Sjøen var veien langs Hjørundfjorden, men også langs stranda gikk det stier og tråkk. Her kunne skredfaren være stor, ikke minst vinterstid. Å lokalisere en skole under slike forhold er vanskelig. Derfor ble det i 1915 bygd internatfolkeskole på Stavset. Skulen var internatskole i 35 år, og var i drift fram til 1965. Bygningen står der fremdeles. På siste del av 1800-talet ble Hjørundfjorden og fjellheimen rundt fjorden populære reisemål for utenlandske turister. Både tyske cruisebåt-passasjerer og engelske fjellklatrere strømte til området. Turistskip ankret opp ved Øye, der et hotell i sveitserstil ble oppført i 1891. Hotellet har fremdeles sitt særegne preg. Hotellet er og et eksempel på at en leverte prefabrikerte bygninger sist på 1800-tallet. Firmaet Thams i Trøndelag var leverandør.
Vern Hjørundfjord Kulturvernlag fikk i 2022 Møre og Romsdal fylkes kulturvernpris for sitt arbeid, bl.a. ved å sikre istandsetting av Stavbergsetra.
Hjørundfjorden kulturmiljø har kulturminneid k557 hos Riksantikvaren.
Referanser
Se også Hjørundfjorden
Eksterne lenker Se Hjørundfjorden LIVE
Kategori:Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Kategori:Møre og Romsdal Kategori:Kulturmiljø Hjørundfjorden Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse