Assur-nadin-apli eller Aššūr-nādin-apli,, var konge av Assyria, og regjerte fra 1206 f.Kr. til 1203 f.Kr. (eller 1196 f.Kr.–1193 f.Kr. ifølge kort kronologi.) Navnet hans betydde «(Guden) Assur er den som gir en arving» på akkadisk. Han var sønn av den tidligere kongenTukulti-Ninurta I. miniatyr|240x240pk| Schroeders strektegninger for Aššūr-nādin-aplis mursteinsinnskrift. Hendelsene rundt avsettelsen av Tukulti-Ninurta er innhyllet i mystikk. Hans militære erobringer ser ut til å ha funnet sted i løpet av første halvdel av hans regjeringstid, og moderne forskning antyder at hans avgjørende seier mot kassitterkongen Kaštiliašu IV og byen Babylon fant sted under to felttog i løpet av hans trettende og femtende regjeringsår,Stephan Jakob (Univ. Heidelberg), Sag mir quando, sag mir wann (Workshop: "Middle Assyrian Texts and Studies") Time and History in the Ancient Near East; Barcelona; 26.–30. juli 2010. hvis plasseringen av eponymene (det assyriske dateringssystemet) Etel-pi-Assur og Assur-bel-ilani er korrekt. Den siste delen av hans regjeringstid var preget av en reversering ettersom det veldig utvidede assyriske militæret slet med å holde fast på de tidligere erobringene, og dette kan godt ha vært årsaken til at han falt.
Kopier av den assyriske kongelisten forteller at «Aššūr-nādin-apli eller Aššūr-nāṣir-apli, hans sønn, tok tronen (for seg selv og) regjerte i tre eller fire år.» Brinkman forteller at «det er usikkert om én eller to prinser ligger bak de motstridende skriftlige tradisjonene», men Grayson er mer ettertrykkelig, «det ser ut til å ha vært minst to sønner». Yamada hevder imidlertid at skribenten har blandet sammen rekkefølgen av de senere kongene Tukulti-Ninurta II og Asurnasirpal II. Navnene adskiller seg bare med ett kileskrifttegn, PAB for nāṣir og SUM for nādin. Den babylonske krøniken P forteller at «Aššur-nāṣir-apli, sønnen hans (mar-šu ) og Assyrias offiserer gjorde opprør, fjernet ham fra tronen, stengte ham inne i et rom og drepte ham.»Chronicle P, column 4, lines 10 to 11.
Det var Assur-nadin-apli som overtok tronen, noe de sparsomme inskripsjonene som er etterlatt vitner om, inkludert leirtavlerBrick inscription Ass. 22346, KAH 2 62. fra Assur (avbildet strektegninger), «(Eiendom tilhørende) palasset til Aššūr-nādin-apli …» og en lang tekst på en steintavle som til minne om omdirigeringen av Tigris nord for byen med «guddommelige midler» for å gjenopprette jordbruksland og oppføringen av et helligdom. Dette bryter med assyrisk tradisjon, og utvider listen over kongelige tilnavn til å inkludere «trofast hyrde, som etter befaling fra gudene Aššur, Enlil og Šamaš ble gitt det rettferdige septeret, og hvis viktige navn ble kalt for landets tilbakekomst (eller omsorg), kongen under beskyttende hånd av guden An og utvalgt av guden Enlil...» hvorfra vi kan slutte at han søkte guddommelig støtte for sin usikre trone.
Bare ett eponym er blitt identifisert med sikkerhet for hans styre, Erīb-Sîn, som daterer denne steintavlen. En tavle som også er datert til dette året ble funnet ved Tell Taban, stedet for vasallstaten Tâbatu nær moderne Al-Hasakah, under bergingsutgravning under ledelse av Hirotoshi Numoto før byggingen av en demning i det nordøstlige Syria. Kongen av Tabatu var en assyrisk embetsmann ved navn Adad-bēl-gabbe, hvis styre strakte seg over fire assyriske monarker og som tilsynelatende ikke var påvirket av uroen i imperiets kjerneområde.
Han ble etterfulgt av Assur-nirari III, som enten var hans sønn eller hans nevø, igjen avhengig av eksistensen av Assur-nasir-apli.
Fotnoter
Referanser
Kategori:Assyriske konger