mini|Tre av selene (seterhusene) på Breng seter. I bakgrunnen ser vi et glimt av Brengselva som kaster seg utfor. mini| Setra ser ut som et lite klyngetun med til sammen 14 bygninger mini|Utsikt over Lovatnet sett fra Breng mini|Breng seter. Postkort. Ukjent fotograf mini|Gården Sæten ved Lovatnet ca. 1905. Dette året raste deler av Ramnefjellet og skapte en flodbølge som drepte 61 personer i to bygder ved vannet. Her ble gras fra Breng hesjet og har hadde Sæten-folket naust til båtene sine. Breng seter er ei setergrend ved Lovatnet i bygda Loen i Stryn kommune i Nordfjord i Vestland fylke. Breng er ei lavlandsseter i motsetning til de fleste andre; den er en særmerket seter fordi den bare ligger omlag 60 moh. Setergrenda hørte til matrikkelgården Sæten. Gårdtunene der ligger mer enn 80 moh. Breng ligger solvendt med lang beitetid. norgeskart.no besøkt 15. september 2026
Historiske kilder forteller at Breng er nevnt som gårdsbruk i 1340, 1401 og 1469.
Det gikk ei fegate fra tunet og opp til skogen.
Naturlandskapet og sagnet Landskapet rundt Lovatnet er et farlig landskap. Ras av stein eller snø kan komme mange steder. Rasulykkene i 1905 og 1936 tok til sammen 135 menneskeliv. Steinmasser fra Ramnefjellet skapte en flodbølge i Lovatnet som raserte gårdene Nesdal og Bødal. Også i den andre enden av vannet var det store ødeleggelser. Mindre ras av snø og stein er alminnelig. Alle som bor i bygda vet at det er viktig at hus - og særlig boliger - blir plassert på en skredsikker lokalitet.
Brengselva renner ut i Lovatnet litt nord for selve setergrenda. Den har sitt utspring høyt til fjells i Brengsdalen nedenfor isbreen under fellet Skåla på 1834 moh. Elva har lagt fra seg ei vifte av løsmasser nede ved Lovatnet. Her har det også blitt god jord som fra langt tilbake har vært en inngjerdet voll med slåttemark, inndelt i teiger. Det er på denne vollen setergrenda ligger. Men et elveløp i slike vifter flytter på seg. Nedraste steiner og løsmasser kan plutselig stenge elveløpet slik at elva tar et nytt løp.
Et sagn forteller at Breng for lenge siden var delt i to bruk. I et forferdelig uvær ble den ene familien i sitt hus, den andre søkte til et tryggere sted. Skredet kom og tok med seg et av husene, med folk og alt. Et nytt skred kom og tok det andre huset. Setervollen på Breng kalles for bøen og dette støtter sagnet. Siden langt tilbake i tid har Breng vært seter for bøndene på Sæten.
Dyra på setra Husdyrhold sto sentralt i gårdsdrifta for alle gårdene rundt Lovatnet. Det var en viktig forutsetning for åkerbruk. Alle hadde kuer mens antall geiter var varierende. Geiter og sauer gikk på beite i marka rundt gården Sæten. Der ble de lenge fulgt av en gjeter.
Det vanlige var at kuene ble flyttet til Breng i begynnelsen av mai. Den første tiden fikk de gjerne litt høy ved siden av. Først i slutten av september flyttet de hjem til Sæten igjen. I eldre tid var beitetida lenger, og det kunne falle snø før de flyttet hjem.
Setertunet De syv gårdsbrukene på den mangebølte matrikkelgården Sæten (Oppigard og Nigard, Per og Ola, Markus, Mattis og Jørn) hadde hver sine sel og fjøs, til sammen 14 bygninger. Husene ligger i skrånende terreng ned mot Lovatnet der det var båtstø. Setergrenda er ordnet som et klyngetun. Selene og fjøsene ligger om hverandre, men slik at hver eier hadde sine hus nær hverandre.
De fleste sela på Breng har to rom. Det er lafta små hus som er åpne til sperretaket. I det ene hjørnet ved døra er det ildsted, i det andre hjørnet melkehylle, og innerst i rommet en eller to senger. Og så var det bord, benker og krakker. Hele selet ble vasket rundt når de kom på setra om våren.
Fjøsene er ganske like; noen av dem er laftet og noen har lem over bjelkene. Der ble det lagret litt høy som ble gitt til kuene den første tiden de var på beite. Vår og høst ble kuene melket i fjøset, og der sto de om natta, men om sommeren ble de melka ute. I forbindelse med melkinga fikk kuene litt salt og mel.
Fra 1961 ble det fellesseter på Breng og det ble da satt opp et melkehus litt utenom det gamle klyngetunet. Det har to rom, ett for melking og ett for spannvask og nedsenka kum for kjøling av melka.
Flyttinger med båt Flytting til setra på Breng fra Sæten foregikk med båt. Alt av utsyr, dyr og folk ble transportert i båt. Mat og klær hadde de i en liten kiste, Brengskista. De hadde båter med tre eller fire par keiper og 3 til 6 kuer kunne båtene ta. De var like båtvante som folka fotalte informantene til etnologene som var på feltarbeid for å dokumentere setring i tidligere tider. Etter ulykken i 1936 måtte kuene gå til Breng, for alle båter gikk tapt i den store tsunamien som sopte over hele Lovatnet.
Beitet på Breng var for knapt til å holde hele sommeren. De hadde derfor to alternative setrer på sørsiden (eller vestsiden) av Lovatnet; Nesbøen og Vikane. To flyttinger over vannet kunne det bli omkring år 1900, ellers var det helst om høysommeren, når det var varmest og kanskje tørke på Breng, at de flyttet over vannet. I tørkesomrer var Breng utsatt. Bruken av Vikane og Nesbøen foregikk helt til 1950-åra. I eldre tid (ca. år 1850) hadde Breng også et ennet alternativ, nemlig Gamlesetra som lå i Brengsdalen like ovenfor skoggrensa i lia øst for Breng.
På Nesbøen og Vikane hadde de sel og fjøs. På Vikane delte de sel. Og på Gamlesetra var det bare et slags husvære for budeiene under eller ved en heller.
Om man hadde hus eller ikke var avhengig av mange faktorer: Avstanden til gården, tid på sommeren og tilgang på bygningsmaterialer.
«Å gå på setra» Det var gårdens tjenestejente som var budeie og gikk på setra, men unge døtre eller eldre ugifte kvinner i hustanden kunne ta oppgaven. «Å gå på setra» var et fast uttrykk enten de gikk, rodde eller sykla. Før 1900 var det vanlig at de gikk hjem og deltok i arbeidet der på dagtid. På ettermiddagen gikk de så til setra, melket, overnattet og melket neste morgen, før de gikk hjem. De fikk med seg melka hjem. Dette kalles av Reinton «melkeseterbruk» . Det ble da ikke produsert ost eller smør på setra.
På Breng lå Budeiene fast de første to ukene i sesongen. Da gjetet de for å hindre at dyra gikk ut på svaberg. Jentene syntes dette var ferie.
I 1930-åra stelte jentene på Vikane og Nesbøen til selskap etter tur. Det hendte også det var dansekvelder på Breng.
De rodde to båter fra Sæten, Nesbø-båten med fire og Vikane-båten med tre jenter.
Restaurering Etnologenes rapport fra 1973 var et godt vedlegg til søknaden om midler til restaurering av seterhusa på Breng. 480 kvm takflate er rustet opp med torvtak. I 1997 kunne gardfut Jarle Sæten invitere til feiring først på Breng, så på Oppigard Sæten.
Referanser
Se også Setring i Loen
Kategori:Setergrender i Vestland Kategori:Kulturminner i Stryn Kategori:Kulturmiljø i Loen Kategori:Setergrender i Stryn