Ninurta-apal-Ekur var konge av Assyria fra 1191 til 1179 f.Kr. Han tilranet seg tronen og utnevnte seg selv til universets konge og prest for gudene Enlil og Ninurta. Hans regjeringstid overlapper regjeringstidene til hans babylonske samtidige Adad-šuma-uṣur og Meli-Šipak. Han var sønn av landets tidligere storvesir Ili-pada og tilhørte en perifer gren av den assyriske kongefamilien.
Biografi Det er en viss uenighet om hvor lenge han regjerte, basert på avvik mellom forskjellige kopier av den assyriske kongelisten. Nassouhi-kongelisten som noen ganger er ansett som eldre enn de andre versjonene av kongelisten vi har, gir ham 13 år som konge, men de andre kongelistene gir ham bare tre. Nyere forskning viser en tendens til å støtte den lengste regjeringstiden. I så fall regjerte han fra 1192 til 1180 f.Kr. (Regnet etter den såkalte korte kronologi regjerte han fra 1182 til 1180 f.Kr.).
Årstall i kongelisten identifiseres som eponym til hvilken limmu-tjenestemann som var i sin ettårige tjeneste. For Ninurta-apal-Ekur finner man opptil elleve limmuer. Som den syvende limmuen finner man navnet på Ninurta-apal-Ekurs sønn Assur-dan I. Ettersom det var vanlig at kongen selv var limmu i sitt første regjeringsår har det vært antatt at tronskiftet skjedde da.
Avstamning Faren hans var Ili-pada som hadde etterfulgt sin far, Assur-iddin, og bestefar, Qibi-Assur, som storvesir, eller sukkallu rabi'u, av Assyria og konge av den underlagte staten Hanigalbat. Qibi-Assur kan være en av tre embetsmenn som er attestert som limmuer, sønnene til henholdsvis Šamaš-aḫa-iddina, Ṣilli-Marduk og Ibašši-ili, og det er denne sistnevnte, hvis limmuår følger direkte etter Tukulti-Ninurta I, som har fått noen til å spekulere i at Ninurta-apal-Ekur var en etterkommer av Adad-nirari I, en genealogi som er usannsynlig ettersom han kun hevder å avstamme fra Eriba-Adad I i sine inskripsjoner. De to tidligere har sine limmu-år under Salmaneser Is regjeringstid, noe som passer bedre til kronologien.
Veien til makten Den forrige assyriske kongen, Enlil-kudurri-usur, som var sønn av den tidligere kongen Tukulti-Ninurta I, ble beseiret i kamp mot den kassittiske monarken i Babylonia, Adad-šuma-uṣur, et nederlag så forsmedelig at de assyriske offiserene etterpå «grep [Enlil-kudurri-uṣur] sin herre og ga (ham) til Adad-šuma-uṣur». Kanskje for å sikre seg gjennomreise, overleverte assyrerne også frafalne babylonere som hadde flyktet til assyrisk side.
Mens disse hendelsene utfoldet seg, «dro Ninurta-apal-Ekur hjem. Han samlet sine tallrike tropper og marsjerte for å erobre Libbi-ali (byen Assur)». Kongelisten forteller oss at han «kom opp fra Karduniaš og tok tronen», selv om det bare kan spekuleres i hva han gjorde i Karduniaš (Babylonia). Den synkronistiske krøniken fortsetter: «Men [...] ankom uventet, så han snudde og dro hjem» noe som antyder at tronfølgeren ikke opererte helt uten problemer.
Ninurta-apal-Ekur skal ha «voktet hele Assyrias folk, med vinger som en ørn spredt ut over landet sitt». Han mottok gaver fra kongen av Babylon, Meli-Šipak (regjerte (1186–1172 f.Kr.), som sendte hestespann og tepper ifølge en nylig oppdaget tekstopptegnelse som ble avdekket under utgravninger i Assur.
Palassdekreter Han utstedte ni palassdekreter («riksu») knyttet til hoffets oppførsel og den undertrykkende disiplinen i det kongelige haremet (kjent som haremsedikter eller mellomassyriske palassdekreter). Den første gjelder oppførselen til en evnukk som nærmer seg haremet, og konkubinenes oppførsel. Den andre truer haremskvinnene med å få halsen skåret over hvis de under krangel skulle opptre blasfemisk mot gudene. Det tredje utmålte straff for mennene som var skyldige i majestetsfornærmelse. De resterende er for fragmentariske til å være sikre på innholdet.
En tekst forteller om hans gave med smykker til datteren Muballitaṭ[...], den store yppersteprestinnen.
Inskripsjoner
Referanser
Kategori:Assyriske konger