thumb|Rjukan er en liten, langstrakt by i Tinn kommune samlet mellom bratte fjellsider langs elva Måna i Vestfjorddalen vest for Tinnsjøen i Telemark. Fabrikkene ligger i hovedsak på sørsida av elva, den regulerte bebyggelsen på nordsida. thumb|Vemork kraftstasjon ved Rjukanfossen innerst i Vestfjorddalen like vest for byen. Kraftverket stod ferdig 1911. Lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. thumb|Lysbueovn brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan thumb|Synteseovn plassert på en spesialvogn som ble brukt til transport av ovnene som kom i fra Tyskland. thumb|Såheim kraftverk og «Rjukan II» ble satt i drift i 1916. Kraftverket eies og driftes fortsatt av Norsk Hydro. thumb|Vemorksporet fra Rjukan mot Vemork kraftstasjon 1911. Jernbanen ble bygd til Norsk Hydros industrianlegg på Rjukan og åpnet 1909. Rjukanbanen var sammen med Tinnsjøfergene tilknyttet Tinnosbanen til Notodden. Banen la ned driften i 1991, men er senere gjenåpnet som museumsbane med turistdrift. thumb|Rjukan kirke stod ferdig i 1915, men brant i 1965, før den ble gjenoppbygget og åpnet igjen i 1968. Den har 350 sitteplasser. thumb|Krossobanen er en taubane som går fra Rjukan sentrum og opp den nordre dalsida av byen til nærmere 900 m.o.h., nesten 500 meter høyere enn nedre stasjon. thumb|Arkitekt Thorvald Astrups Rjukan-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908. thumb|Rjukan i Vestfjorddalen sett fra lufta. thumb|upright|Industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet fra 1907. Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark fylke. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatn og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har innbyggere per . De nærmeste byene er Notodden (75 km) og Kongsberg (88 km). Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer.
Rjukan–Notodden industriarv ble 5. juli 2015 innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste.
Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel innbyggere, i 1920 vel og i 1960 vel . Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene, parkbenkene og brannhydrantene ble designet spesielt.
Bydeler Krosso Bøhagen Flekkebyen Rødbyen Bøen Granli Saaheim Ingolfsland Tveito Bjørkhaug Øverland Svadde Tvergrot (øst for sentrum) Dale Bakhus
Historie Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges første normalsporede privatbane, Rjukanbanen (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.
17. mai 1914 «holdt arbeiderbevegelsen en anti-militaristisk demonstrasjon som endte med et […] basketak da politiet ville nekte demonstrantene å marsjere i gatene. […] Blant merkene de marsjerte under var «det brukne gevær» - et symbol som hadde blitt forbudt i mars samme år. «Affæren» ble sak i Stortinget, og på høsten ble om lag 15 arbeidere dømt til bøter eller fengsel».Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». Klassekampen, s. 20-21
Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over innbyggere, bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av 1900-tallet. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva Måna og dens hovedkilde Møsvatn. Ingeniøren og industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien (kunstgjødselproduksjon) basert på Kristian Birkelands metode, bygde ut blant annet fossene Rjukan og Svelgfoss, og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og Notodden.
I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren Odd Hassel som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne sammen med Norsk Hydro under andre verdenskrig, og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om Vemork-aksjonen.
I dag er kraftstasjonen gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum som forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.
Etter 1960 ble det meste av salpeterproduksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, Yara og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940. Generatoren var innkjøpt av Tinn kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta Tessungdalen – Austbygda – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.
UNESCOs verdensarvliste Rjukan ble oppført på UNESCOs Verdensarvliste sammen med Notodden som Rjukan-Notodden industriarv den 5. juli 2015, for Verdensarv med fremragende universell verdi.
Rjukan ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Notodden, og Odda og Tyssedal.
I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at nominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og i fase 2 ble det jobbet videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016, noe det siden ikke er blitt noe med.
I januar 2014 ble søknaden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for den andre industrielle revolusjonen og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer.
Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig vedtak på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under kriterium II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi.Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.
Arkitektur og kultur Hagebyen Rjukan Vesentlige deler av Rjukans boligmasse ble opprinnelig bygget etter hagebyens prinsipper. Magnus Poulsson var en av de sentrale arkitektene som Norsk Hydro benyttet til dette arbeidet.
Trossamfunn og gudshus Den norske kirke har gudshusene Rjukan kirke, Frøystul kirke og Dal kirke på og omkring Rjukan. St. Johannes katolske kapell er tilknyttet Den romersk-katolske kirke. I tillegg finnes de kristne menighetene Filadelfia og Baptistkirken. Trossamfunnet Jehovas vitner har forsamlingshuset Rikets sal på Svadde.
Skoler Rjukan barneskole Rjukan ungdomsskole Rjukan videregående skole Miland skole Tinn montessoriskole Rjukan Voksenopplæring
Parker Gunnar Sønstebys park (tidligere kjent som Adminiparken) Tveitoparken Rallarparken Bråvollparken Ja-parken Vaskekoneparken Rjukanhusparken
Næringsliv Turisme Rjukan satser i stor grad på turisme. Blant attraksjonene er skimuligheter, fjellvandring, historie, og isklatring.
Naturforholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er Gaustablikk og Møsvatn/Skinnarbu. Fylkesvei 37, som også er Sam Eydesgate gjennom byen, er hovedveien til og fra Rjukan. Sam Eydesgate gjennom byen er 7 kilometer lang, og Norges lengste hovedgate. På vinteren er det to lyskastere som lyser opp fjellveggene i Rjukan sentrum.
Saaheim kraftverk, også kjent som «Saaheimsoperaen», rager 60 meter over bakken og er Norges 19. høyeste byggverk.
Kultur Byen har flere festivaler og byfester, som Rjukan Trubadurfestival, Rjukan Matfestival, OnklSAMs Byfestival og Solfesten, som byen feirer rundt tiden da solen når Fabrikkbrua 12. mars. Byen feiret 100-årsjubileum i 2008. I august 2009 ble det feiret 100-årsjubileum for Rjukanbanen, og da ble både toget og tinnsjøfergene på Mæl satt i drift for noen dager.
Årlige arrangementer Solfesten (siden 1925) Rjukan Matfestival (2020 til 2023) Sveiven tidl. Kjerringsveiven (siden 1999) Marispelet ved Rjukanfossen (siden 2005) Rjukan Rockfestival (1999 til 2019) Rjukan Trubadurfestival (2005 til 2024) Bilens dag på Rjukan (siden 1997) Rjukan Ice Festival (siden 1995) TelemarkHelten (2009 til 2020) Tinnsjøtreffet (2007 til 2025) Sandvikenteffet (siden 2025) Viking Challenge (siden 2014) OnklSAMs Byfestival (2022 til 2023) Norseman Xtreme Triathlon (siden 2003) Nattevandring til Gaustatoppen (siden 2016) (Avlyst flere år pga. værforhold)
Severdigheter Rjukan - Notodden Industriarv på Unescos verdensarvliste Vemork med Norsk Industriarbeidermuseum med Tungtvannskjelleren og Vemorkjuvet Såheim kraftverk med med den opplyste Tungtvannskolonna Mår kraftverk med verdens lengste innendørs tretrapp (3875 trinn) Solspeilet som lyser ned på Rjukan torg Krossobanen med Gvepseborgs panoramarestaurant og Solstien Gaustatoppen 1883 moh. med turisthytta Gaustahytta like nedenfor toppen Gaustabanen inne i Gaustatoppen Hardangervidda nasjonalpark Hardangervidda Villreinsenter avdeling Sør på Skinnarbu Rjukanbanen Tinnsjøfergene MF «Storegut» og DF «Ammonia» Tinn museum Rjukanbadet Turisthistorisk senter er i ferd med å bli etablert ved Krokan Turisthytte
Fosser Kvitåi Rjukanfossen Haugsfossen Tjønnstabergfossen Pissern
Det er også mange småfosser og bekker oppover i Vestfjorddalen, men ikke alle har navn.
Kollektivtransport Busstrafikk Tinn Billag drev inntil 2019 kollektivtrafikken i byen, da Vy overtok etter å ha vunnet anbudskonkurranse for de neste 8 årene. Rjukanekspressen har flere daglige avganger mellom Rjukan – Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo og Rjukan – Notodden – Skien – Porsgrunn.
Flyplass Nærmeste flyplass er 7 mil fra Rjukan. Notodden flyplass, som er en tidligere ruteflyplass. Notodden lufthavn ligger på industriområdet Tuven vest for Notodden by. Nærmeste ruteflyplass som fortsatt er i bruk, er Sandefjord lufthavn (Torp) er 17 mil fra Rjukan, mens Oslo lufthavn (Gardermoen) er ca. 20 mil unna.
Lokale media Rjukan Arbeiderblad (RA) er lokalavisa for Rjukan og Tinn, med nettavis og 3 papirutgivelser i uken, og utgir samtidig PDF-avis. RA holder til i Storgata 29A. Radio Rjukan (RR) er lokalradioen for Rjukan og Tinn. RR holder til i gamle Rjukan stasjon på Jernbaneplassen. RR har også lokal nettavis. De to mediehusene inngikk i 2018 et samarbeid for å styrke lokale medier, og for å få RA på nett med nettavis. Samarbeidet har fortsatt etter prøveperioden.