St. Augustine's Abbey er et tidligere kloster i Canterbury i grevskapet Kent i England. Det tilhørte benediktinerordenen. Det var et av de viktigste klostrene i middelalderens England. I nesten 1000 år var det et senter for læring og spiritualitet. Det ble etablert som et resultat av oppdraget om å bringe kristendommen tilbake til England og som et gravsted for de angelsaksiske kongene av Kent.«History of St Augustine’s Abbey», English Heritage Det var i bruk fra formelt fra år 598 til 1538 da det ble redusert til ruiner under Henrik VIIIs oppløsningen av landets klostrene under den engelske reformasjonen. Etter klosterets oppløsning gjennomgikk det en gradvis demontering fram til 1848. Siden da har en del av stedet blitt brukt til utdanningsformål, blant annet benyttet som pensjonater og et bibliotek av for Englands eldste offentlige skole, The King's School i Canterbury,«The King's School, Canterbury» , British Council og klosterruinene har blitt bevart for sin historiske verdi.«St Augustine's Abbey», Britain Express, Passionate about British Heritage
Historie Fra stiftelse til oppløsning thumb|left|Flyfoto av kirke- og klosterområdet I 597 ankom Augustin til England. Han var blitt sendt på misjonsoppdrag fra pave Gregor den store for omvende angelsakserne.«Kent», England's Christian Heritage Kongen av Kent på denne tiden var Æthelberht. Selv om han helliget i et hedensk tempel like utenfor murene til Canterbury øst for byen, var Æthelbert gift med en kristen kvinne, Bertha, datter av den frankisk kong Karibert I. Det var avgjørende for at Æthelbert tok imot Augustin med velvilje. Ifølge tradisjonen ga kongen ikke bare sitt tempel og dets distrikter til Augustin for å bygge en kirke og et kloster, han beordret også at den kirken som skulle reises skulle «bli praktfull, dedikert til de salige apostlene Peter og Paulus, og utstyrt den med en rekke gaver.» Et formål med opprettelsen var å skaffe en bolig for Augustin og hans munker. Både Æthelbert og Augustin forutså klosteret som et gravsted for abbeder, erkebiskoper og kongene av Kent.<ref name="british-history">Page, William, red. (1926): «Houses of Benedictine monks: The abbey of St Augustine, Canterbury», A History of the County of Kent: bind 2, via British History Online, s. 126-133</ref>
William Thorne, en krøniker av klosteret på 1300-tallet, registrerte år 598 som året for opprettelsen av klosteret. Klosterbygningene var mest sannsynlig av tømmer i den stil som angelsakserne var vant med bygningsstrukter. Det tok imidlertid lengre tid å bygge en kirke av solid murstein, som kirkene Augustin hadde kjent i Roma. Boggis, Robert James Edmund (1901): A History of St Augustine’s Monastery, Canterbury : Cross & Jackman; s. 9-10 Kirken sto ferdig og innviet i år 613. Kanskje i overkant av et år senere grunnla Ædbald, sønn og etterfølger av Æthelbert, en annen kirke et lite stykke lenger østover, dedikert til jomfru Maria og kongene av Kent skulle gravlegges.Kelly, S.E. (2004): "Eadbald (d. 640), Oxford Online Dictionary of National Biography krever tilgang Klosteret ble kjent som St Augustine's etter grunnleggerens død. «St Augustine's Abbey, Canterbury», Sacred-destinations.com
I to århundrer etter grunnleggelsen var St Augustine's det eneste viktige religiøse huset i kongeriket Kent.Boggis (1901), s. 19 Historikeren George F. Maclear karakteriserte St Augustine's som en «misjonærskole» hvor «klassisk kunnskap og engelsklæring blomstret».Maclear, George Frederick (1888): S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration, Wells Gardner, Darton & Co., kapittel 1 Over tid skaffet St Augustine's Abbey et omfattende bibliotek som omfattet både religiøse og sekulære skrifter. I tillegg hadde det et scriptorium for å produsere manuskripter.Roebuck, Judith (1997): St Augustine's Abbey, English Heritage, s. 4-5.
Dunstans reform Dunstan, erkebiskop av Canterbury fra 959 til 988, sørget for en omorganisering av klosteret for at det skulle samsvare med benediktinsk styre. Bygninger ble utvidet og kirken gjenoppbygd. Dunstan endret også dedikasjonen av klosteret, fra de opprinnelige sankt Peter og Paulus, ved å legge til sankt Augustin i 978.Lapidge, Michael: «Dunstan [St Dunstan] (died 988)», Oxford Dictionary of National Biography Siden den gang har klosteret vært kjent som St Augustine's.Alston, George Cyprian (1912): «Abbey of Saint Augustine», The Catholic Encyclopedia, bind 13. New York: Robert Appleton Company
Invaderende daner De invaderende daner sparte ikke bare St Augustine's, men i 1027 overførte kong Knut som konge i England alle eiendelene til Minster-in-Thanet til St Augustine's. Disse eiendelene omfattet blant annet den bevarte legemet til sankt Mildrith (Mildred). Troen på den mirakuløse kraften til denne relikvien hadde spredt seg over hele Europa, og den brakte mange pilegrimer til St. Augustine's, hvis gaver beriket klosteret.Ewell, Robert (1896): Guide to St. Augustine’s Monastery and Missionary College, Canterbury: Cross and Jackman
Normannisk erobring thumb|Plan over klosteret som viser de forskjellige byggeperiodene.Clapham, Alfred (1955): St. Augustine's Abbey, Canterbury, Official Guidebook. London: Her Majesty's Stationery Office (HMSO).
Etter den normanniske erobringen av England i 1066, konfiskerte Vilhelm Erobreren jordeiendommer, men han respekterte Kirkens eiendom.Dunkley, C., red. (1885): The Official Report of the Church Congress Held at Portsmouth on October 6th, 7th, 8th and 9th, 1885, Bemrose & Sons; s. 455. Ved St Augustine's Abbey ble de angelsaksiske bygningene fullstendig bygget om i form av et typisk normannisk benediktinerkloster. I 1100 hadde alle de opprinnelige bygningene forsvunnet under et romansk byggverk. Det ble ytterligere gjenoppbygging som følge av den store brannen i 1168. Sandys, Charles (1851): A History of Gavelkind and Other Remarkable Customs in The County of Kent, 100. Sitert i Historic Canterbury: St. Augustine's Monastery. Brannens ødeleggelse forklarer mangelen på historiske dokumenter for den foregående perioden.Boggis, Robert James Edmund (1901): A History of St Augustine's Monastery, s. 19.
Fra ca. 1250 og utover var det en periode rikdom der «bygningen som lyktes med å bygge».France, Canon W.F. (1952): St Augustine's, Canterbury: A Story of Enduring Life, SPCK, s. 7. Denne perioden har blitt karakterisert som en tid med «verdslig storhet», preget av «overdådige utgifter» til nye bygninger, kongelige besøk og banketter med tusenvis av gjester. I tillegg påla pavedømmet mange avgifter på klosteret. Den store gjelden som ble pådratt av disse utgiftene kunne ha senket klosteret om det ikke hadde vært for sjenerøse velgjørere som kom til unnsetning.Boggis, Robert James Edmund (1901): A History of St Augustine's Monastery, s. 70, 85, 96, 103
Korsgang, refektorium (spiserommet) og kjøkkenet ble fullstendig gjenoppbygd. Et nytt losji for abbeder og en stor riddersal ble lagt til. På begynnelsen av 1300-tallet ble det anskaffet land for en vinkjeller (bo- og arbeidskvarter for kjelleren som var ansvarlig for å sørge for klosterets cellarium, det vil si et underjordisk kjeller for lager), et brygghus, et bakehus og en ny inngjerdet vingård. Et Lady chapel, det vil si et kapell dedikert for jomfru Maria, ble bygget øst for kirken.
Porten Fyndon's Gate thumb|upright=0.8|Statue av Æthelbert. thumb|upright=0.8|Statue av Bertha. Klosterets porthus ble gjenoppbygd fra 1301 til 1309 av abbed Thomas de Fyndon. Den har siden vært kjent som Fyndon's Gate eller den store porten. Kammeret over inngangen var det statlige sengekammeret til klosteret. I 1625 sov Karl I av England og dronning Henrietta Maria i dette kammeret, etter deres ekteskap ble inngått i Canterburykatedralen.Ross, David: Fyndon Gate, Britain ExpressPassionate about British Heritage I 1660, etter at monarkiet var blitt gjeninnført, bodde Karl II og hans brødre, hertugene av York og Gloucester, i porthuset på vei til London. Ewell (1896), s. 14-15, 19
Fyndon's Gate fikk så stor skade av bomber fra Nazi-Tyskland under andre verdenskrig at den måtte gjenoppbygges. Porten vender mot et lite torg kjent siden regjeringstid til kong Karl I som Lady Wootton's Green, etter enken etter administratoren Edward, Lord Wootton av Marley, som bodde i palasset til hennes død i 1658. Statuer av kong Æthelberht av Kent og dronning Bertha står på torget.
St Annes kapell På 1360-tallet finansierte Juliana Leybourne, en meget rik adelskvinne, byggingen av Countess's Chapel («Grevinnens kapell») eller mer vanligvis St Anne's Chapel som ble bygget på siden av klosteret. Dette var et lite firkantet kapell som hadde sine egne strebepilarer. Inne i kapellet var graven til abbeden av Bourne som døde i 1334 og abbeden av Colwel som døde i 1375.Council, Kent County (25. januar 2008): «Exploring Kent's Past», Kent.gov.uk Leybourne ble gravlagt i kapellet. Hun ga herregården Dene i Thanet til klosteret og betalte for egen kirketjeneste for å be daglige bønner for henne etter hennes død.
Oppløsningen av klostrene Det tidlige 1500-tallet og fram til oppløsningen av klostrene har blitt beskrevet som «dager med dekadanse». Boggis, Robert James Edmund (1901): A History of St Augustine’s Monastery, Canterbury : Cross & Jackman Selv om klosteret eide eiendommer i hele Kent på 19 862 dekar, har historikere konkludert med at «historiske bevis beviser definitivt at selv om Henrik VIII aldri hadde oppløst dem, var de engelske klostrene allerede dømt ved at pavedømmets «utpressende krav» ville til sist ha ført til konkurs. Boggis, Robert James Edmund (1901): A History of St Augustine’s Monastery, Canterbury : Cross & Jackman, s. 11-118, 122
Imidlertid skjedde den engelske reformasjonen ledsaget av oppløsningen av klostrene før konkursen inntraff. Fra et politisk forhold var det uholdbart at folket tjente to herrer, kongen og paven, og at kirken eide store eiendommer som innbar store rikdommer ble ført ut av landet og til Roma. Fra et religiøst forhold førte reformasjonen til paven ble erstattet (en geistlig) med en monark (en lekmann) ved at paven ikke lenger var den øverste leder av den engelske kirke, men kongen. Parlamentets underhus styrket lekfolkets makt kontra presteskapets makt. Disse handlingene var en del av den engelske reformasjonens store overføring av makt, både økonomisk og religiøs, fra kirkelige til sekulære myndigheter.Dickens, A.G. (1991): English Reformation, Pennsylvania State University, s. 167.
Som en del av den nye maktfordelingen, ga parlamentet kong Henrik VIII myndighet til å oppløse klostrene og konfiskere de religiøse eiendommene til fordel for kronen. Den rasjonelle begrunnelsen var «at de religiøse husene hadde sluttet benytte deres eiendommer til de særskilte religiøse bruksområdene som de opprinnelige ble gitt for.»
Den 30. juli 1538 ankom kongens kommissærer for å overta myndigheten av St Augustine's Abbey. Den siste abbeden og munkene bøyde seg og forlot klosteret. Klosteret med dets bygninger, varer, eiendommer, landområder og alle andre eiendeler, ble kronens eiendom. Denne oppløsningen avsluttet over 940 år med tilstedeværelse av klostre over hele England, og således opphevet den uavhengige staten (kirken) i staten.Roebuck, Judith (1888): St Augustine's Abbey, s. 11. Utgitt av English Heritage i 1997.Maclear, G.F. (1888): S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration, Wells Gardner, Darton, & Co., s. 27.
Demontering right|thumb|Kapellet til St Augustine's College thumb|Levningene av kirken St. Pancras