Sebastian I (portugisisk: Sebastião I; 1554–1578) var den 16. kongen av Portugal og Algarve. Han var sønn av prins João av Portugal og hans hustru Johanna av Østerrike, og var sønnesønn av kong Johan III av Portugal. Han forsvant, antagelig drept i kamp mot maurerne, i slaget ved Alcazarquivir, og ettersom hans lik aldri ble funnet har Sebastian I blitt en legendarisk konge i Portugal. På portugisisk blir han ofte omtalt som o Desejado, den anmodede eller ønskede, ettersom hans død ble starten på nedgangstider i det portugisiske riket, og portugiserne lengtet etter at han skulle komme tilbake og få Portugal tilbake på rett kjøl.Bayam, José P. (1737): Portugal cuidadoso, e lastimado com a Vida, e Perda do Senhor Rey Dom Sebastiaõ, o desejado de saudosa memoria, da Sylva

Da Sebastian ikke hadde arvinger gikk tronen til hans onkel, Henrik I av Portugal, som var en yngre bror av Johan III av Portugal; Henrik var den siste av huset Aviz. Også de mest sentrale skikkelsene i den portugisiske adelen døde i nederlaget ved Alcazarquivir i 1578, og da Henrik I døde i 1580 oppstod en dynastisk krise som igjen førte til at Portugal ble underlagt Spania.

Liv og virke Bakgrunn og oppvekst Sebastian fikk sitt navn fordi han ble født den 20. januar 1554, det vil si på helgenen Sebastians dag. Kort tid etter fødselen fikk han stilt sitt horoskop av doktor Fernando Abarca Maldonado, som kom til Portugal i følget til hans mor, og sannsynligvis hjalp til ved fødselen. Blant det som Maldonado forutså var at Sebastian ville bli en kvinnemagnet, bli gift og få mange barn. Alt viste seg være så langt unna sannheten som det kunne bli.

Sebastian ble arving til tronen etter sin fars død i 1554, omtrent to uker før han selv ble født, og han besteg tronen tre år senere ved sin bestefars død. Ettersom han var umyndig ble regentskapet først håndtert av hans bestemor, Katarina av Habsburg, og deretter av hans slektning kardinal Enrique av Evora. I denne perioden fortsatte Portugal å vokse som kolonimakt ved å ta i besittelse Angola, Mosambik og Malakka (i 1557).

Sebastian var en oppvakt og livlig gutt, noen sier svakelig, og et produkt av innavl ved ekteskap innenfor den samme familie i mange generasjoner. Eksempelvis hadde han bare fire oldeforeldre, mens det normale er åtte. Det hadde vært tilfeller av galskap i familien; det mest kjente eksempelet var hans oldemor, dronning Johanna av Castilla, med tilnavnet «den gale».Chisholm, Hugh, red. (1911): «Sebastian (king)». Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.

Utdannelse Den unge kongen vokste opp under rettledning og stor påvirkning av jesuitter. Nyere forskning av Harold B. Johnsonn fra Universitetet i Virginia i USA og en autoritet på portugisisk historie (se bibliografi nedenfor) har indikert at Sebastian fikk gonoré i en alder av ti år, mest sannsynlig på grunn av seksuelt overgrep fra sin lærer og skriftefar, den jesuittiske fader Luís Gonçalves da Câmara, en sykdom som plaget ham resten av hans korte liv.Johnson, Harold B. : «A Pedophile in the Palace: or The Sexual Abuse of King Sebastian of Portugal (1554-1578) and its Consequences» (PDF). Universitetet i Virginia.

Kilder i samtiden antydet at Sebastian var homoseksuell og at han om nettene søkte ut etter sex i skogene ved palasset i Sintra og langs elvebredden ved Tagus på motsatt side av Lisboa. Kildene beskrev at han unngikk enhver kontakt med kvinner og ikke tillot at de rørte ved ham, og at han standhaftig vegret seg mot alle ekteskapsplaner. Sebastians hoff var merkbart dekadent. Ifølge Francisco Manuel de Melo gjorde hoffmennene intet forsøk på å skjule sine seksuelle forhold med pasjer, og de fleste av dem snakket på en «overdrevet og feminin måte».

Sannsynligvis på grunn av sine fysiske og følelsesmessige problemer ble Sebastian opptatt av å bekrefte sin mandighet, og han var besatt av hestesport og turneringer. Det er også mye i kildene som tyder på at han var suicidal; han tok konstant unødvendige sjanser som satte livet hans i fare, og dette dødsønsket var sannsynligvis grunnen til at han ville involvere seg i borgerkrigen i Marokko.

Død under korstog mot Fez i Marokko Da Sebastian ble myndig i 1568 begynte han – til tross for at ikke hadde en sønn og arving – å planlegge et korstog mot kongedømmet Fez i Marokko for å dra fordel av borgerkrigen om tronerekkefølgen der. Hans planer ble støttet av antityrkisk-marokkanske fraksjoner. Sebastians onkel, Filip II av Spania, avslo å bli med på korstoget; han lovet riktignok å sende en hærstyrke som støtte, men dette skjedde aldri.

Den portugisiske hærstyrken, som hovedsakelig besto av utenlandske leiesoldater, dro inn i Marokko i 1578, og til tross for sin offiserers råd marsjerte Sebastian dypt inn i landet for å slå seg sammen med sine marokkanske allierte. Ved Alcazarquivir ble den portugisiske hærstyrken omringet av hærstyrken til Ahmed Mohammed av Fez. Etter all sannsynlighet ble Sebastian drept i det påfølgende slaget.

Til tross for all advarsler og bønner fra flere av hans undersåtter om å flykte og berge livet, insisterte han på å ri i møte med fienden; ifølge øyenvitner ble han sist sett i vill og energisk kamp. Om hans lik ble funnet er usikkert, men Filip II av Spania påsto at hans levninger ble begravd i klosteret Jerónimos utenfor Lisboa etter at den spanske kongemakten overtok den portugisiske tronen i 1580. Usikkerheten over Sebastians skjebne fikk mange portugisere til å tro at han faktisk overlevde slaget og en gang ville komme tilbake for på nytt å gjøre krav på tronen.

Legenden (sebastianismen) Sebastian har fått en legendarisk status som en stor portugisisk patriot og som «den sovende kongen» som en gang vil komme tilbake når Portugal trenger ham mest. Denne myten, kalt sebastianismen, minner om legenden om kong Arthur i England eller den tyske Fredrik Barbarossa.

I løpet av den tiden da Spania okkuperte Portugal, mellom 1580 og 1640, var det fire tronpretendenter som påsto at de var kong Sebastian som var vendt tilbake fra slagmarken; den siste av disse var en italiener som ble hengt i 1619. Faktisk så sent som på 1800-tallet var det sebastianistiske bønder i den brasilianske sertão, som mente at kongen ville komme tilbake og hjelpe dem i deres opprør mot den «gudløse» brasilianske republikken.

Sebastian ble etterfulgt som konge av sin grandonkel Henrik I av Portugal, bror av kong Johan III av Portugal.

Referanser

Litteratur Veloso, J. M. Queirós (1935): D. Sebastião, 1554–1578, Lisboa. Den mest komplette opptegnelse av Sebastians regime. Veloso slo fast at Sebastian fikk en kjønnssykdom, men verget seg for å undersøkte hvordan. Det ble derimot gjort av professor Johnson ved Universitetet i Virginia i USA i boken sitert under. Baños-Garcia, António Villacorta (2001): Don Sebastián, rey de Portugal, Barcelona. Akseptabel, men mangelfull med henhold til Sebastians personlighet og sykdom. Johnson, Harold B. (2004): Dois Estudos Polémicos, Tucson, s. 47–99. Presenterer bevisene på Sebastians overgrep og homoseksualitet.

Eksterne lenker

Genealogie-mittelalter.de «Through a glass darkly: A Disappointing New Biography of King Sebastian of Portugal», bokomtale av Harold B. Johnson, Universitetet i Virginia «The Genetic Woes of Sebastian I of Portugal» (PDF), Nuno Monteiro, assisterende professor i politisk vitenskap ved Yale, kommenterer Wikipedias artikkel om Sebastian.

Kategori:Portugisiske monarker Kategori:Personer fra Lisboa