Se også Irish Volunteers (18. århundre).
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») , også omtalt som Irish Volunteer Force/Army («Irske frivillige hær»), White, Gerry; O'Shea, Brendan (2013): Irish Volunteer Soldier 1913-23. Osprey Publishing, s. 10. Sitat: «Those wishing to enlist then had to sign the following enrolment form: I, the undersigned, desire to be enrolled for service in Ireland as a member of the Irish Volunteer Force...» Doerries, Reinhard (2014): Prelude to the Easter Rising: Sir Roger Casement in Imperial Germany. Routledge, s. 20. Sitat: «The message came from Count George Noble Plunkett ’as the delegate sent by the President and Supreme Council of the Irish Volunteer Army’.» «The Irish Volunteer Force/Irish Republican Army (IRA)», BBC History. Arkivert fra originalen den 3. desember 2019 var en paramilitær organisasjon etablert i 1913 av irske nasjonalister og republikanere i Irland.Coleman, Marie (2013): The Irish Revolution, 1916-1923. Routledge, . s. viii, ix, xix, 9 McCaffrey, Lawrence John (1995): The Irish Question: Two Centuries of Conflict. University Press of Kentucky, s. 129 Bureau of Military History: Witness Statement 741: Michael J Kehoe, Member Irish Brigade, Germany, 1916 (PDF), s. 18, 23, 40, 47, 57, 62. Arkivert fra originalen den 23. november 2017 Den ble tilsynelatende dannet som svar på dannelsen av sin irske unionistiske/lojalistiske motpart Ulster Volunteers i 1912, og dens erklærte primære mål var «å sikre og opprettholde rettighetene og frihetene som er felles for hele Irlands folk».Foy, Michael; Barton, Brian (2004): The Easter Rising. Sutton Publishing. ISBN 0-7509-3433-6; s. 7–8. Dens rekker omfattet medlemmer av Conradh na Gaeilge (Gaelic League, «Den gæliske forbund »), Ancient Order of Hibernians, Sinn Féin og Irish Republican Brotherhood. O'Brien, William; Ryan, Desmond, red.: Devoy's Post Bag, bind 2, s. 439-441 (letter from Patrick Pearse to John Devoy, 12 May 1914). Reproduced in National Library of Ireland, The 1916 Rising: Personalities and Perspectives (PDF), online exhibition Den økte raskt til en styrke på nesten 200 000 innen midten av 1914, og splittet seg i september samme år på grunn av John Redmonds støtte til den britiske krigsinnsatsen under første verdenskrig, hvor den mindre gruppen motsatte seg Redmonds beslutning om å beholde navnet «Irish Volunteers».
Dannelse Bakgrunn Den irske selvstyrebevegelsen hadde dominert den politiske debatten på De britiske øyer siden statsminister William Ewart Gladstone introduserte den første selvstyreloven (Home Rule Bill) i 1886, som hadde til hensikt å gi Irland et visst mål av selvstyre og nasjonal autonomi, men som ble avvist av av det britiske Underhuset. Den andre selvstyreloven, som syv år senere ble vedtatt av Underhuset, ble nedlagt veto av Overhuset. Det skulle bli den tredje selvstyreloven, introdusert i 1912, som skulle føre til krisen i Irland mellom de irske katolikkene, hvorav de fleste var nasjonalister, og unionistene i Ulster.White, Gerry; Brendan O'Shea (2003): Irish Volunteer Soldier 1913–1923. Bill Younghusband. Oxford: Osprey Publishing. ISBN 1-84176-685-2; s. 8.
Den 28. september 1912 signerte litt over 450 000 unionister Ulster-pakten i Belfast rådhus for å motsette seg innvilgelsen av den tredje selvstyreloven. Dette ble fulgt i januar 1913 med dannelsen av Ulster Volunteers, bestående av voksne mannlige unionister, for å motsette seg vedtakelsen og implementeringen av lovforslaget om nødvendig med våpenmakt. White, Gerry; Brendan O'Shea (2003): Irish Volunteer Soldier 1913–1923. Bill Younghusband. Oxford: Osprey Publishing. ISBN 1-84176-685-2; s. 8. Den nasjonalistiske politikeren Eoin MacNeill hevdet at etableringen av Ulster Volunteers ble initiert, godkjent og finansiert av medlemmer av Det konservative partiet; MacNeill hevdet videre at Det liberale partiet ikke var «fryktelig fortvilet over denne prosessen».
Initiativ Initiativet til en rekke møter i forkant av den offentlige innsettelsen av Irish Volunteers kom fra Irish Republican Brotherhood (IRB).Townshend, Charles (2005): Easter 1916: The Irish Rebellion, s. 41.Coogan, Tim Pat (1970): The IRA, s. 33 Martin, F. X. (1963): The Irish Volunteers 1913–1915, s. 24 Bulmer Hobson, medstifter av de republikanske speiderbevegelsen Fianna Éireann og medlem av Irish Republican Brotherhood, mente at IRB burde bruke dannelsen av Ulster Volunteers som en «unnskyldning for å prøve å overtale publikum til å danne en irsk frivilligstyrke».McGee, Owen (2005): The IRB: The Irish Republican Brotherhood from The Land League to Sinn Féin, Four Courts Press, ISBN 1-85182-972-5; s. 353-354 IRB kunne ikke selv bevege seg i retning av en frivilligstyrke, da enhver slik handling fra kjente forkjempere for fysisk makt ville bli undertrykt, til tross for presedensen etablert av Ulster Volunteers. De begrenset seg derfor til å oppmuntre til synspunktet om at nasjonalister også burde organisere en frivilligstyrke for forsvaret av Irland. En liten komité begynte deretter å møtes regelmessig i Dublin fra juli 1913, som fulgte med på utviklingen av denne oppfatningen. O'Hegarty, P.S. (1952): A History of Ireland Under the Union, Methuen & Co. Ltd, London, s. 669-670 De avsto imidlertid fra enhver handling inntil presedensen for Ulster først burde ha blitt etablert mens de ventet på at ledelsen skulle komme fra et «konstitusjonelt» hold.
IRB begynte forberedelsene til den åpne organiseringen av Irish Volunteers i januar 1913. James Stritch, et IRB-medlem, fikk Irish National Foresters' Benefit Society til å bygge en hall bakerst på 41 Parnell Square i Dublin, som var hovedkvarteret til klubber for Wolfe Tone (1763–1798), en forkjemper for irsk uavhengighet og en ikonisk figur i irsk republikanisme,. I påvente av dannelsen av Volunteers begynte de å med militær opplæring og drill.Fitzpatrick, David (2003): «2». Harry Boland's Irish Revolution (2004 utg.). Cork: Cork University Press. ISBN 1-85918-386-7; s. 34. Opplæring ble utført av Stritch sammen med medlemmer av Fianna Éireann. De begynte med å øve et lite antall IRB-er tilknyttet Gaelic Athletic Association i Dublin, ledet av Harry Boland.
Michael Collins hevdet, sammen med flere andre IRB-medlemmer, at dannelsen av Irish Volunteers ikke bare var en «reaksjon» mot Ulster Volunteers, noe man ofte antar, men faktisk var det «gamle Irish Republican Brotherhood i fyldigere styrke».McGee (2005), s. 354Collins, Michael (1922): The Path to Freedom. London: Talbot Press Limited. s. 63.
«The North Began» IRB visste at de ville trenge en høyt ansett person som en offentlig front som ville skjule realiteten av deres kontroll. Foy, Michael; Barton, Brian (1999): The Easter Rising, Sutton Publishing Ltd., s. 5 Coogan, Tim Pat (1984): The IRA, HarperCollins Publishers, s. 33 De fant Eoin MacNeill, professor i middelalderhistorie ved University College Dublin, som den ideelle kandidaten. McNeills akademiske kvalifikasjoner og rykte for integritet og politisk moderasjon hadde bred appell. Foy, Michael; Barton, Brian (2004): The Easter Rising, s. 7–8
The O'Rahilly, assisterende redaktør og opplagsansvarlig for avisen An Claidheamh Soluis, som tilhørte Conradh na Gaeilge (Gaelic League), oppfordret MacNeill til å skrive en artikkel til første utgave av en ny artikkelserie for avisen.Hickey, D.J; Doherty, J.E. (2003): A new Dictionary of Irish History from 1800. Dublin: Gill & Macmillan Ltd. ISBN 0-7171-2520-3; s. 375. Kee, Robert (1976): The Bold Fenian Men, s. 203 O'Rahilly foreslo for MacNeill at den burde handle om et bredere emne enn bare gæliske sysler. Det var dette forslaget som ga opphav til artikkelen med tittelen «The North Began», som ga Irish Volunteers dens offentlige opprinnelse. 1. november ble MacNeills artikkel som foreslo dannelsen av en irsk frivillig styrke publisert.McGee, Owen (2005): The IRB, The Irish Republican Brotherhood from the Land League to Sinn Féin. Bodmin, Cornwall: MPG Books. ISBN 978-1-84682-064-9; s. 354. MacNeill skrev:
«Det er ingenting som hindrer de andre tjueåtte grevskapene i å kalle inn borgerstyrker for å holde Irland «for imperiet». Det var nettopp med dette formålet at de frivillige i 1782 ble innrullert, og de ble instrumentet for å etablere irsk selvstyre.»Martin, F.X. (1963): The Irish Volunteers 1913-1915: Recollections and Documents, s, 71
Etter at artikkelen ble publisert, ba Hobson The O'Rahilly om å få møte MacNeill. Hensikten var å foreslå at det skulle innkalles til en konferanse for å legge til rette for offentlig oppstart av den nye bevegelsen.Hobson, Bulmer (1918): A Short History of the Irish Volunteers. Vol. 1 As passed by Censor. Preface by Eoin MacNeill. Dublin: The Candel Press. s. 17. Artikkelen «kastet hansken ned for nasjonalistene om å følge ledelsen gitt av Ulster-unionistene».Ferriter, Diarmaid (2004): The Transformation of Ireland: 1900–2000, London: Profile, ISBN 1-86197-307-1; s. 122 MacNeill var ikke klar over den detaljerte planleggingen som foregikk i bakgrunnen, men var klar over Hobsons politiske tilbøyeligheter. Han visste hva som var grunnen til at han ble valgt, men han var fast bestemt på å ikke være kun en marionett. Foy, Michael; Barton, Brian (1999): The Easter Rising, Sutton Publishing Ltd., s. 7
Lansering MacNeill var villig til å delta, og O'Rahilly og Hobson sendte ut invitasjoner til det første møtet på Wynn's Hotel i Abbey Street i Dublin den 11. november.Martin (1963), s. 25 Hobson selv deltok ikke på dette møtet, da han trodde at hans status som en «ekstrem nasjonalist» kunne vise seg å være problematisk. IRB var imidlertid godt representert av blant andre Sean MacDermott og Éamonn Ceannt, som skulle vise seg å være betydelig mer ekstreme enn Hobson.Ó Snodaigh, Aengus (26 November 1998): «The Irish Volunteers founded», An Phoblacht/Republican News. Flere andre møter skulle snart følge, ettersom framtredende nasjonalister planla dannelsen av Volunteers, under ledelse av MacNeill. I mellomtiden begynte fagforeningsledere i Dublin å etterlyse etableringen av en borgerforsvarsstyrke i etterkant av lockouten 19. august 1913. Det en betydelig arbeidskonflikt mellom omtrent 20 000 arbeidere og 300 arbeidsgivere som fant sted i Dublin, Irland. Konflikten, som varte fra 26. august 1913 til 18. januar 1914. Sentralt i konflikten sto arbeidernes rett til å organisere seg i fagforeninger. McNamara, Conor; Yeates, Padraig (2017): Dublin Lockout 1913, New Perspectives on Class War and its Legacy, Irish Academic Press Dermed ble Irish Citizen Army dannet, ledet av James Larkin og James Connolly, som, selv om den hadde lignende mål, på dette tidspunktet ikke hadde noen forbindelse med Irish Volunteers (som senere var allierte i påskeopprøret.)«The Irish Citizen Army», BBC.