Nord-Irland er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad i Nord-Irland. Ved folketellingen i 2021 utgjorde befolkningen 1 903 100, Simpson, Mark (24. mai 2022): «Census: Northern Ireland population just under 2m», BBC News som utgjør rundt 3% av Storbritannias befolkning og 27% av befolkningen på øya Irland. Den nordirske forsamling (Northern Ireland Assembly),«Northern Ireland Assembly», offisielt nettsted etablert ved lov i 1998,«Northern Ireland Act 1998», Legislation.gov.uk har ansvaret for en rekke delegerte politiske saker, mens andre områder er forbeholdt den britiske regjeringen. Regjeringen i Nord-Irland samarbeider med den irske regjeringen på flere områder under betingelsene i Belfastavtalen av 1998.Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland; Government of Ireland (1998): [http://peacemaker.un.org/node/1697 Northern Ireland Peace Agreement (The Good Friday Agreement) Republikken Irland har også en rådgivende rolle i ikke-delegerte statlige saker gjennom den mellomstatlige britisk-irske regjeringskonferansen (BIIG).Forde, Eoin (2020): «Constitutional Models of a United Ireland», Academia: 16–17«British-Irish Intergovernmental Conference (BIIGC)» (pressemelding), GOV.uk 2. juni 2023
Nord-Irland ble formelt opprettet i 1921, da Irland ble delt opp av lov av 1920«Government of Ireland Act 1920» (PDF), Legislation.gov.uk og opprettet en delegert regjering for de seks nordøstlige grevskapene (Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone). Som tilsiktet av unionister og deres støttespillere hadde til hensikt i Westminster, hadde Nord-Irland et unionistisk flertall, som ønsket å forbli i Storbritannia; McKittrick, David & McVea, David (2002): Making Sense of the Troubles. New Amsterdam Books, s. 5 de var generelt protestantiske etterkommere av kolonister fra Storbritannia. I mellomtiden var flertallet i Sør-Irland (som ble den irske fristaten i 1922), og en betydelig minoritet i Nord-Irland, irske nasjonalister (generelt katolikker) som ønsket et forent uavhengig Irland.Jenkin, Richard (1997): Rethinking ethnicity: arguments and explorations, London: SAGE Publications. Sitat: «In Northern Ireland the objectives of contemporary nationalists are the reunification of Ireland and the removal of British government.»; Dorey, Peter (1995): British politics since 1945, Oxford: Blackwell Publishers. Sitat: «Just as some Nationalists have been prepared to use violence in order to secure Irish reunification, so some Unionists have been prepared to use violence in order to oppose it.»; "Strategy Framework Document: Reunification through Planned Integration: Sinn Féin's All Ireland Agenda. Arkivert fra originalen 16. juli 2006. Sinn Féin; "Policy Summaries: Constitutional Issues, Social Democratic and Labour Party. Arkivert fra originalen 18. juni 2009.Merrick, Rob (2. august 2017): «United Ireland referendum is inevitable after Brexit, says Irish parliamentary report author», Independent.co.uk I dag ser førstnevnte generelt på seg selv som britiske og sistnevnte generelt ser på seg selv som irske, mens en nordirsk eller ulstersk identitet hevdes av en betydelig minoritet fra alle bakgrunner.«Which of these best describes the way you think of yourself?» , Northern Ireland Life and Times Survey. 2014.
thumb|left|De tradisjonelle grevskapene i Nord-Irland Opprettelsen av Nord-Irland ble ledsaget av vold både til forsvar for og mot deling. Under konflikten 1920–22 (The Troubles)Concannon, Patrick 7. august (2020): «The Forgotten Troubles 1920-1922: The Derry Riots 1920...», Sluggerotoole.com opplevde hovedstaden Belfast ytterliggående felles vold, hovedsakelig mellom protestantiske unionister og sivile katolske nasjonalister.Lynch (2019), s. 11, 100–101. Mer enn 500 ble dreptLynch (2019), s. 99. og mer enn 10 000 ble flyktninger, hovedsakelig katolikker.Lynch (2019), s. 171–176. I de neste femti årene hadde Nord-Irland en uavbrutt serie av regjeringer bestående av unionistpartier.McKittrick & McVea (2002), s. 6 Det var uformell gjensidig segregering av begge samfunnene,McKittrick & McVea (2002), s. 18 og unionistregjeringene ble anklaget for diskriminering av den irske nasjonalistiske og katolske minoriteten.Gallagher, Tom (1983): Contemporary Irish Studies. Manchester University Press, s. 29–32 På slutten av 1960-tallet ble en kampanje for å få slutt på diskriminering av katolikker og nasjonalister motarbeidet av lojalister, som så det som en republikansk front.Maney, Gregory (2012): "The Paradox of Reform: The Civil Rights Movement in Northern Ireland", Nonviolent Conflict and Civil Resistance. Emerald Group Publishing, s. 15 Denne uroen utløste problemene, en tretti år lang konflikt som involverte republikanske og lojalistiske paramilitære og statlige styrker, som krevde over 3500 liv og skadet 50 000 andre.<ref> «CAIN: Sutton Index of Deaths», Cain.ulster.ac.uk.</ref> «CAIN: Northern Ireland Society – Security and Defence», Cain.ulster.ac.uk. Belfastavtalen (på engelsk omtalt som «Langfredagsavtalen») fra 1998 var et stort skritt i fredsprosessen, som innbefattet paramilitær nedrustning og normalisering av sikkerheten, selv om sekterisme og segregering fortsatt er store sosiale problemer, og sporadisk vold har fortsatt.Holland, Jack (1999): Hope against History: The Course of Conflict in Northern Ireland. Henry Holt & Company, ISBN 0-8050-6087-1; s. 221. Sitat: «The troubles were over, but the killing continued. Some of the heirs to Ireland's violent traditions refused to give up their inheritance.»
Økonomien i Nord-Irland var den mest industrialiserte i Irland på tidspunktet for delingen, men begynte snart å avta, en nedgang som ble forsterket av den politiske og sosiale uroen under voldskonflikten (The Troubles).McCourt, Malachy (2004): History of Ireland. New York: MJF Books, Fine Communications. ISBN 978-1-60671-037-1; s. 324. Økonomien har vokst betydelig siden slutten av 1990-tallet. Arbeidsledigheten i Nord-Irland nådde en topp på 17,2 % i 1986, men falt tilbake til under 10 % på 2010-tallet,Trade, and Investment: Full Economic Overview (PDF), Department of Enterprise, 15. oktober 2014 på samme måte som resten av Storbritannia.Elliott, Larry (17. september 2014): «UK unemployment rate falls to lowest level since 2008 financial crisis», The Guardian Kulturelle forbindelser mellom Nord-Irland, resten av Irland og resten av Storbritannia er komplekse, med Nord-Irland som deler både Irlands kultur og Storbritannias kultur. I mange idretter er det et styrende organ All-Ireland eller lag fra hele den irske øya; det mest bemerkelsesverdige unntaket er vanlig fotball. Nord-Irland konkurrerer separat i Samveldelekene, og folk fra Nord-Irland kan konkurrere for enten Storbritannia eller Irland ved de olympiske leker.
Historie Nord-Irland var under den tidlige britiske okkupasjonen fra 1600-tallet det området av Irland som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak skotske, og protestantiske nybyggere til provinsen Ulster for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.
Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya Irland ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige Sør-Irland. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til den irske fristaten i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.
Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn menneskeliv.Malcolm Sutton's Index of Deaths from the Conflict in Ireland: Status summary , Conflict Archive on the Internet (CAIN). Lest 14. september 2014. Langfredagsavtalen i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.
Demografi
Befolkningen i Nord-Irland har vokst årlig siden 1978. Befolkningen på tidspunktet for folketellingen i 2021 var 1,9 millioner, etter å ha vokst 5 % i løpet av det foregående tiåret. «Main statistics for Northern Ireland» (PDF). NISRA. Befolkningen i 2011 var 1,8 millioner, en økning på 7,5 % i løpet av det foregående tiåret.«Census Key Stats bulletin» (PDF), NISRA. 2012. Den nåværende befolkningen utgjør 2,8% av Storbritannias befolkning (67 millioner) og 27% av øya Irlands befolkning (7,03 millioner). Befolkningstettheten er 135 innbyggere / km2.
Fra folketellingen i 2021 er befolkningen i Nord-Irland nesten helt hvit (96,6%). «Main statistics for Northern Ireland» (PDF), NISRA. I 2021 var 86,5% av befolkningen født i Nord-Irland, med 4,8% født i Storbritannia, 2,1% født i Irland, og 6,5% født andre steder (mer enn halvparten av dem i et annet europeisk land). I 2021 var de største ikke-hvite etniske gruppene svarte (0,6%), indiske (0,5%) og kinesere (0,5%). I 2011 var 88,8% av befolkningen født i Nord-Irland, 4,5% i Storbritannia og 2,9% i Irland. 4,3 % ble født andre steder; tredobbelt antallet av 2001. «NI migrant population triples in decade, says study», BBC News. 26. juni 2014.
Identitet og statsborgerskap I Nord-Irlands folketellinger kan respondentene velge mer enn én nasjonal identitet. I 2021:
42,8% identifisert seg som britiske, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter 33,3% identifisert seg som irsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter 31,5 % identifisert seg som nordirsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
De viktigste nasjonale identitetene gitt i de siste folketellingene var:
Nasjonal identitet til innbyggere i Nord-Irland«Northern Ireland Census 2011 Key Statistics Summary Report» (PDF), NISRA.Identitet20112021 Kun britisk 39,9% 31,9% Kun irsky 25,3% 29,1% Kun nordirsk 20,9% 19,8% Britisk og nordirsk 6,2% 8,0% Irsk og nordirsk 1,1% 1,8% Britisk, irsk og nordirsk 1,0% 1,5% Britisk og irsk 0,7% 0,6% Engelsk, skotsk, eller walisisk 1,6% 1,5% Alle andre 3,4% 6,0%
Religion Ved folketellingen i 2021 identifiserte 42,3% av befolkningen seg som romersk-katolske, 37,3% som protestanter/andre kristne, 1,3% som andre religioner, mens 17,4% identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Main statistics for Northern Ireland Statistical bulletin – Religion (PDF), NISRA. Den største av de protestantiske/andre kristne kirkesamfunnene var Presbyteriansk kirke (16,6%), den anglikanske Irlands kirke (11,5%) og Metodistkirken (2,3%). Ved folketellingen i 2011 identifiserte 41,5 % av befolkningen seg som protestanter/andre kristne, 41 % som romersk-katolske, 0,8 % som andre religioner, mens 17 % identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Når det gjelder bakgrunn (det vil si religion eller religion oppfostret i), ved folketellingen i 2021 kom 45,7% av befolkningen fra katolsk bakgrunn, 43,5% fra protestantisk bakgrunn, 1,5% fra annen religiøs bakgrunn og 5,6% fra ikke-religiøs bakgrunn. Dette var første gang siden Nord-Irlands opprettelse at det var flere mennesker med katolsk bakgrunn enn protestanter. «Census 2021: More from Catholic background in NI than Protestant», BBC News, 22. september 2022 Ved folketellingen i 2011 kom 48 % fra protestantisk bakgrunn, 45 % fra katolsk bakgrunn, 0,9 % fra annen religiøs bakgrunn og 5,6 % fra ikke-religiøs bakgrunn.
I nyere folketellinger oppga respondentene sin religiøse identitet eller religiøse oppfostring som følger:«Key Statistics Table» (PDF), NISRA.