Conradh na Gaeilge (, historisk kjent på engelsk som Gaelic League, «Gælisk forbund») er en osial og kulturell organisasjon som arbeider for å bevare irsk som et levende talespråk i Irland og over hele verden.
Organisasjonen ble grunnlagt 31. juli 1893 av Douglas Hyde fra Frenchpark i Roscommon, som første president, sammen med Eugene O'Growney, Eoin MacNeill, Luke K. Walsh og andre. Den fremsto som etterfølgeren til flere grupper fra 1800-tallet, som Gaelic Union, og ble raskt den viktigste organisasjonen til den gæliske kulturens fremme i Irland.«A Brief History of Conradh na Gaeilge», Conradh na Gaeilge
Den første avisen som ble gitt ut av organisasjonen var An Claidheamh Soluis («Lysets sverd»);«An Claidheamh Soluis Online», med digitaliserte utgaver, 1899–1928 og 1931 dens mest kjente redaktør var Pádraig Pearse. Forbundets motto var Sinn Féin, Sinn Féin amháin («Oss selv, oss alene»).Murphy, Brian P. (2005): The Catholic Bulletin and Republican Ireland: with special reference to J. J. O'Kelly ('Sceilg'). London: Athol Books. ISBN 0-85034-108-6; s. 51–53.
Mens Douglas Hyde lyktes i å trekke fagforeningsfolk til forbundet, ga organisasjonen i økende grad uttrykk for den nasjonalistiske impulsen bak språkvekkelsen. Fra 1915 anerkjente medlemmer lederskapet til Irish Republican Brotherhood i kampen for irsk statsdannelse. Etter opprettelsen av Den irske fristaten, og begrensede framskritt med hensyn til undervisning og offisiell bruk av det irske språket, overførte mange medlemmer sin forpliktelse til de nye institusjonene, politiske partiene og utdanningssystemet.
Dagens organisasjon thumb|left|Conradh na Gaeilges kontor i Dublin Selv om organisasjonen var apolitisk tiltrakk den seg naturlig nok først og fremst nasjonalister, i likhet med Gaelic Atheletic Association tidligere. Mange av de fremtidige lederne under og etter uavhengighetskampen møttes først gjennom Conradh na Gaeilge. De fleste av de som signerte påskeproklamasjonen var medlemmer.
I senere år har organisasjonen hatt mer en bakgrunnsrolle i det offentlige liv. En av de viktigste kampanjene som drives er for å få anerkjent irsk som et offisielt språk i EU.
Conradh na Gaeilge ble i begynnelsen av 2000-årene innblandet i en strid med partiet Fine Gael, som foreslo å fjerne irsk som obligatorisk fag på avgangseksamen fra grunnskolen. Organisasjonen har oppfordret velgere til å kun stemme på kandidater som er for å beholde irsk som obligatorisk fag.
Organisasjonen er spesielt sterk i Nord-Irland, mens det i staten Irland bare er noen få aktive lokallag.
I 2008 vedtok Conradh na Gaeilge nye vedtekter, der referansene til «irsk frihet» fra etter 1915 ble fjernet, samtidig som de bekreftet ambisjonen om å gjenopprette irsk som hverdagsspråk i hele Irland. «Exciting New Era for the Conradh» (pressemedling). News: Conradh na Gaeilge. 22. august 2013. I Nord-Irland kjempet organisasjonen for en lov om irsk språk, Irish Language Act.McClafferty, Enda (26. oktober 2022): «Irish language and Ulster Scots bill clears final hurdle in Parliament», BBC News I mangel av en enighet i Nord-Irlands eksekutivstyre innlemmet det britiske parlamentet i 2022 mange av de foreslåtte bestemmelser i Loven om identitets- og språk for Nord-Irland,Identity and Language (Northern Ireland) Act.«Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022», Legislation.gov.uk
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Irske organisasjoner Kategori:Keltiske språk Kategori:Organisasjoner etablert i 1893 Kategori:1890-årene i Irland