Tronpretendent er en person som gjør krav på en trone. Det kan dreie seg om troner som innehas av andre personer, eller om avskaffede troner.
I dagens verden (særlig i Europa) betegner «tronpretendent» vanligvis den person i et avskaffet monarki som, i følge reglene for arverekkefølge, ville ha sittet på tronen om monarkiet fortsatt hadde vært opprettholdt. Det innebærer dog ikke nødvendigvis at vedkommende aktivt forsøker å gjenopprette monarkiet for å komme til makten igjen; de fleste pretendenter i dag har ingen slike ambisjoner.
Historie Norske tronpretendenter Norge var i middelalderen både et arvekongedømme og et valgkongedømme. Hovedregelen var at alle sønner av en tidligere konge kunne kreve kongedømmet. Det spilte ingen rolle hvorvidt sønnene var født innenfor eller utenfor ekteskap. Det er også eksempler på tronpretendenter som krevde kongsnavn som brødre, nevøer eller dattersønner av en konge. Kongevalget, eller konungstekja, gikk ut på at tronpretendenten, eller kongsemnet, kalte inn til ting. Der bad han tingdeltakerne om å bli tatt til konge. Dersom tingdeltakerne anerkjente kongsemnets rett til kongedømmet, ble kongsemnet valgt til konge. Det var gjerne den bonden med høyest status som formelt gav kongsemnet kongsnavn. De to mest kjente kongehyllingstingene i Norge var Øyratinget i Trondheim, og Haugatinget i Tønsberg.Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 76
Når en tronpretendent med arvekrav var valgt på et hyllingsting, var han altså regnet som konge, og ikke lenger pretendent. I borgerkrigstiden (1130-1240) var det imidlertid svært mange tronpretendenter som gjorde krav på den norske tronen. Mange av dem ble kongehyllet, men aldri anerkjent som hele Norges konge. Borgerkrigene fikk etterhvert et regionalt preg, slik at Østlandet hadde sine egne konger under baglerne og senere ribbungene. På Vestlandet og i Trøndelag hersket birkebeinerne.Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 120-122 Birkebeinerkongene regnes som Norges offisielle konger under borgerkrigene.
Følgende konger regnes som tronpretendenter til den norske tronen i middelalderen (årstallene i parentes er perioden kongene gjorde krav på tronen):
Sigurd Slembe (1136-1139), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Jorsalfare Sigurd Sigurdsson Markusfostre (1162-1163), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Munn Olav Ugjæva (1167-1169), krevde tronen som dattersønn av kong Øystein Magnusson Øystein Øysteinsson Møyla (1174-1177), krevde tronen som sønn av kong Øystein Haraldsson Jon Kuvlung (1185-1188), krevde tronen som sønn av kong Inge Krokrygg Sigurd Magnusson (1193-1194), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson Inge Magnusson (1196-1202), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson Håkon Galen (1204), krevde tronen som dattersønn av Sigurd Munn Erling Steinvegg (1204-1207), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson Filippus Simonsson (1207-1217), krevde tronen som nevø av kong Inge Krokrygg Sigurd Ribbung (1219-1226), krevde tronen som sønn av Erling Steinvegg Knut Håkonsson (1226), krevde tronen som nevø av kong Inge Bårdsson og oldebarn av Sigurd Munn Skule Bårdsson (1239-1240), krevde tronen som bror av kong Inge Bårdsson
Tronpretendenter i dag Europa Land Pretendent født Pretendent siden Forrige monark i det oppløste monarkiet Fyrstehus Arving født 31px Albania Kronprins Leka 1939 1961 sønn av Zog I (selvutnevnt konge fra 1928 til 1939, etter dette i uoffisielt eksil inntil 1961) Zogu Prins Leka 1982 Maximilian 9. Fürst zu Wied 1999 2015 arving etter Wilhelm av Albania Wied Giorgio Castriota Scanderbeg c. 1955 1997 etterkommer av Gjergj Kastriot Skanderbeg Castriota-Scanderbeg — 31px|Bulgarias flagg Bulgaria Simeon II 1937 1946 Tsar fra 1943 til 1946Simeon ble under et demokratisk valg statsminister i Bulgaria i juni 2001 under navnet Simeon Sakskoburggotski, og hadde embetet fra juli 2001 til august 2005. Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen) Kardam, prins av Turnovo 1962 31px|Englands flagg England (Jakobittisk) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937 31px|border|Den franske kongefamiliens flagg Frankrike (Legitimist) Louis Alphonse de Bourbon 1974 1989 10. generasjons etterkommer av Ludvig XIV (konge fra 1643 til 1715) Bourbon Juan Carlos I av Spania 1938 31px|Frankrikes flagg Frankrike (Orléanist og Unionist) Henri, greve av Paris, hertug av Frankrike 1933 1999 tipptippoldebarn til Ludvig Filip av Frankrike (konge fra 1830 til 1848) Orléans (gren av Huset Bourbon) François, greve av Clermont 1961 Frankrike (Bonapartist) Charles NapoléonHans sønn prins Jean-Christophe ble utnevnt til arving etter ønske fra bestefaren Louis Napoléon 1950 1997 5. generasjons nevø av Napoléon I (selverklært keiser fra 1804 til 1814 og i 1815) Bonaparte Jean-Christophe Napoléon 1986 31px|Hellas' flagg Hellas Pavlos av Hellas 1967 2023 Sønn av Konstantin II av Hellas som var konge fra 1964 til 1973 Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (grein av Huset Oldenburg) 31px Irland (Jakobittisk) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937 31px|Kongeriket Jugoslavias flagg Jugoslaviainkluderer dagens stater Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia. Kronprins Alexander 1945 1970 sønn av Peter II (konge fra 1934 til 1945) Karageorgevich Arveprins Peter 1980 Kurland Ernst-Johann Biron av Kurland 1940 1982 etterkommer av Ernst Johann von Biron (hertug fra 1737 til 1740 og 1763 til 1769) Biron Prins Michael 1944 31px Litauen Wilhelm Albert av Urach 1957 1991 barnebarn til Mindaugas II (nominell konge i 1918) Urach (a morganatisk grein av Huset Württemberg) Prins Karl Philipp 1992 31px Montenegro Nicholas, prins av Montenegro 1944 1986 oldebarn til Nikola I (konge fra 1910 til 1918) Petrović-Njegoš Arveprins Boris 1980 31px Portugal Rosario Poidimani, herutg av Braganza 1941 1987 oldebarn til Maria Pia (konge fra 1932 til 1987) Braganza-Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen) Prins Simão, infante av Portugal 1982 31px|Romanias flagg Romania Mikael I 1921 1947 Konge fra 1927 til 1930 og fra 1940 til 1947 Hohenzollern-Sigmaringen Frederick William, prins av Hohenzollern (via den siste kongelige konstitusjonen) 1924 Prinsesse Margarita (via familieloven til den tidligere kongefamilien) 1949 Paul-Philippe Hohenzollern 1948 2006 barnebarn til Carol II (konge fra 1930 til 1940) Lambrino (etterkommer av et annullert Hohenzollern-ekteskap) Alexander Hohenzollern 1961 31px|Russlands flagg Russland Storhertuginne Maria Vladimirovna 1953 1992 etterkommer av Aleksander II (Tsar fra 1855 til 1881) Romanov (grein av Huset Holstein-Gottorp, som er ei grein av Huset Oldenburg) Storhertug Georgiy Mikhailovich 1981 Nikolai Romanov, prins av Russland 1922 1992 etterkommer av Nikolaj I (Tsar fra 1825 til 1855) Prins Dmitri Romanov 1926 31px|Serbias flagg Serbia (Obrenović) Nikola, prins av Montenegro 1944 1986 barnebarn til Mirko av Montenegro, slektning og selvutnevnt arving etter Aleksander I av Serbia Petrović-Njegoš Arveprins Boris 1980 31px|border|Skottlands flagg Skottland (Jakobitt) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn til Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937 31px|Spanias koloniflagg Spania (Carlist) Carlos Hugo, hertug av Parma 1930 1977 sønnene til Xavier, hertug av Parma, ble erklært regenter av Alfonso Carlos av Bourbon, hertug av San Jaime Bourbon Carlos, hertug av Madrid 1970 Sixtus, hertug av Aranjuez 1940 1979 Warszawa Maria Emanuel, markgreve av Meissen 1926 1968 6. generasjons nevø av Fredrik August I (hertug fra 1807 til 1813) Wettin Prins Albert 1934 31px Østerrike-Ungarn Erkehertug Karl 1961 2007 sønnesønn av Karl I (Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn osv. fra 1916 til 1918) Habsburg-Lorraine
Tyskland
Land Pretendent født Pretendent siden Forrige monark i det oppløste monarkiet Fyrstehus Arving fødtKeiserdømme 31px|Keiserriket Tysklands flagg Tyskland Georg Friedrich av Preussen 1976 1994 tippoldebarn av Vilhelm II (keiser fra 1888 til 1918) Hohenzollern Prins Christian-Sigismund 1946Kongedømmer 31px|Bayerns flagg Bayern Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Ludvig III (konge fra 1913 til 1918) Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937 31px Hannover Ernst August V av Hannover 1954 1987 tippoldebarn av Georg V (konge fra 1851 til 1866) Hannover (en gren av Huset Welf, gren av Huset Este) Prins Ernst August 1983 31px|Preussens flagg 1892-1918 Preussen Georg Friedrich av Preussen 1976 1994 tippoldebarn av Vilhelm II (konge fra 1888 til 1918) Hohenzollern Prins Christian-Sigismund 1946 31px Sachsen Maria Emanuel, markgreve av Meissen 1926 1968 barnebarn av Friedrich August III (konge fra 1904 til 1918) Wettin Prins AlbertMarkgreven har utnevnt nevøen prins Alexander av Sachsen-Gessaphe til sin arving 1934 31px Westfalen Charles Napoléon 1950 1997 tippoldebarn av Jérôme Bonaparte (konge fra 1807 til 1813) Bonaparte Jean-Christophe Napoléon 1986 31px Württemberg Carl, hertug av Württemberg 1936 1975 grandnevø av Vilhelm II (konge fra 1891 til 1918) Württemberg Arvehertug Friedrich 1961Storhertugdømmer 31px Baden Maximilian av Baden 1933 1963 slektning av Fredrik II (storhertug fra 1907 til 1918) Zähringen Arveprins Bernhard 1970 Frankfurt Nicolas, hertug av Leuchtenberg 1933 1988 etterkommer av Eugène de Beauharnais (storhertug i 1813) Beauharnais Prins Constantin 1965 31px Hessen Moritz av Hessen 1926 1968 adoptivbarnebar (fra den eldre grein av Hessen-Kassel) av Ernst Ludvig (storhertug fra 1892 til 1918) Hesse Arveprins Heinrich 1966 31px|border|Hessernes flagg Hessen-Kassel (nå samlet til Hessen, men faktisk et elektorat og landgrevskap) 31px Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz Hertug Georg Borwin av Mecklenburg 1956 1996 etterkommer av Georg (Strelitz-greinen) (storhertug fra 1816 til 1860), slektskap omstridHuset Mecklenburg kan ha blitt utryddet og den titulære Storhertugen av Mecklenburg kan ha blitt videreført til Huset Hohenzollern. Mecklenburg (Strelitz/Carlow-grein), (en delgrein av Huset Nikloting)Online Gotha