thumb|Flyfoto av Bjølsen i 1995. Bildet er fra før anleggelsen av Bjølsen Studentby. Omtrent midt i bildet sees Oslo Sporveiers bussgarasje – Bjølsenhallen – til venstre for denne verkstedhallen ut mot Holmestrandgata. Videre sees Maridalsveien, Bergensgata, Moldegata og Sarpsborggata. Nederst i venstre hjørne skimtes deler av Heftyeløkken. På skrå overfor det Mor Go'hjertas vei, med Bjølsenhagen borettslag. Den gule høyblokken i nederste billedkant til høyre er i dag bygget om og huser Akerselva sykehjem. Lenger bakover i bildet sees Stavangergata med de fire høyblokkene rett ved Bjølsenparken og nærmere Lisa Kristoffersens plass sees Margarinfabrikken. I bakgrunnen Voldsløkka og villabebyggelsen på Tåsen.
Bjølsen er et strøk nordvest i bydel Sagene på Oslos indre østkant. Strøket preges av gamle arbeiderboliger og grøntområder. Uteliv og annet næringsliv er konsentrert rundt Bergensgata. Bjølsen preges av økende tilflytning og har en ung befolkning.
Navnets betydning Det eldste kjente navnet på Bjølsen er Bjorđsin, der Bjorđ er uoversatt og vin betyr gresseng.Om navnet Bjølsen fra Norske Gaardnavne Endelsen -vin kjennetegner gårder etablert i førkristen tid, de kan være så gamle som 500-tallet. Vin-endelsen kan indikere at det har vært gårdsdrift i området også før gården med det aktuelle navnet ble reist.Bjølsen fra Store norske leksikonVin - stedsnavn fra Store norske leksikon
Området Beliggenhet Bjølsen ligger i sin helhet på østkanten, nærmere bestemt er Bjølsen det nordligste strøket på Indre Øst. Indre Øst utgjøres foruten Bjølsen av Søndre Storo, Sandaker, Søndre Åsen, Torshov, Sagene, østre Ila, Rosenhoff, Grünerløkka, Carl Berner, Rodeløkka, Sofienberg, Tøyen, Grønland, Kampen, Vålerenga, Galgeberg, Kværnerbyen, og Gamlebyen - samt østre deler av Oslo Sentrum, dvs. Jernbanetorget, Vaterland, Fjerdingen, Hausmannsområdet, Youngstorget og Bjørvika.
Avgrensing Vestgrensa til Bjølsen utgjøres av Uelands gate, det tradisjonelle skillet mellom øst og vest i Oslo. Tåsen, nærmere bestemt Tåsen Haveby, er å finne rett over gata.
I nordvest, på andre siden av Voldsløkka, ligger den delen av Tåsen som kalles Bakkehaugen.
I nordøst utgjør Kristoffer Aamots gate grense mot Nydalen. En del av Bjølsen-nabolaget Badebakken har her havna innenfor Bydel Nordre Aker, nærmere bestemt husene mellom Aamots gate og veien som heter Badebakken.
I øst er strøket flankert av Akerselva som her er på sitt grønneste og frodigste inne i Oslo. På den andre sida av elva finner man fra nord til sør Lillo, Sandaker (nabolagene Idun og Nordpolen), og Torshov (nabolagene LilleBorg og Myra).
Mot sør grenser Bjølsen til Sagene strøk. Skillet mellom Bjølsen og Sagene er litt glidende. Bjølsen gård eide i sin tid hele området ned til Arendalsgata, men i dag regnes ofte bebyggelsen sør og vest for traséen Bentsebrugata-Hammergata-Kongsvingergata ikke til Bjølsen. Oslo kommunes offisielle delbydel Bjølsen inkluderer heller ikke området mellom Hammergata og Dehlis Plass, selv om bebyggelsen her tradisjonelt sokner til Bjølsen.Wikimedia Commons: Delbydeler i Oslo, http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/54/Delbydeler_i_Oslo.jpg Områdene på Sagene som ligger nærmest Bjølsen er Myraløkka og Moløkka.
Strøkets karakter Bjølsen har tradisjonelt vært et typisk arbeiderklassestrøk, men har i dag en ganske blandet beboermasse. Dette følger utviklingen i Bydel Sagene, og utviklinga i Indre Øst som sådan, hvor det er merkbar tilflytting av ung middelklasse. Rundt halvparten av innbyggerne er under førti år Statistikk om folkemengden i Oslo 2013 fra Oslo kommune og hele 42,5 % er under tredve. Da har man heller ikke regnet med de mange uregistrerte studentene som bor i Bjølsen Studentby.
Bergensgata har alltid vært Bjølsens urbane sentrum med butikker og kafeer. Kirker og menighetshus for arbeidere ble lagt hit tidlig, og flankerer ennå deler av gata. I senere tid har det vokst fram flere populære butikker, kafeer og restauranter langs gata, som Bjølsen Bakeri, Bjølsen Sushi og Mat & Mer. Det er gangavstand til utelivstilbudet på Torshov, og kort vei med trikk til Indre Øst sitt utelivssentrum Grünerløkka.
Når det gjelder arkitektur er Bjølsen preget av blokkbebyggelse, mer presist leiegårder fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Bjølsen utgjør et godt eksempel på Oslos funkisarkitektur, spesielt de rødbrune mursteinsblokkene fra 1930- og 1940-tallet som strøket har mange av. Blokkene på Bjølsen er av ganske lav høyde når en sammenligner med andre strøk i Oslo, og har mye trær og annen beplantning mellom seg. Senere leilighetsoppføring på Bjølsen har også fokusert på blokkbygging, og i stor grad forholdt seg til den etablerte mursteinfasade-stilen i strøket. Høyest av blokkene rager tårnene til Bjølsen studentby, som i 2003 fikk prisen «Årets Bygg» av Byggeindustriens landsforening.Bjølsen studentby fra Norske arkitekters landsforbund
Bjølsen har grøntområder på alle sider - Voldsløkka, Nordre gravlund, Bjølsenparken, Myraløkka og parkene på Akerselvas vestbredd utgjør et nesten sammenhengende grønt belte rundt bebyggelsen. Det er også utpreget forekomst av gamle, store trær mellom blokkene.
Bjølsen blir en del av Oslo thumb|left|Kart over Bjølsen i 1887. thumb|left|Søndre Bjølsen gård fotografert fra syd (1906). Da bildet ble tatt levde fortsatt eieren Jørgen Meinich, som bodde her fra 1852 til sin død i 1911. Her bodde også nevøen i en periode - den senere statsminister Jens Bratlie. Rett bak hestene, tvers over bildet, går i dag Sarpsborggata. Navnet Bjølsen refererer i utgangspunktet til en gård på vestsida av Akerselva, sør om Ellendalen (som den sørlige delen av Nydalen het frem til ca 1900). Gården Bjølsen er nevnt for første gang i 1351. Det gikk en jordvei gjennom dette området som forbandt Akerselva med Ullevål.Akerselva – Oslos byelv og landets travleste av Ida Fossum Tønnessen Gården ble delt opp etterhvert, midlertidig samla på en hånd igjen i 1765 av en Karen Elieson, og så nok en gang delt opp igjen på 1800-tallet. Hovedbølet var Søndre Bjølsen, en storgård som blant anna disponerte en herregård til bruk for områdets overklasse - dagens Bjølsenparken.Akersgårder av Henning Sollied Hovedhusene på Søndre Bjølsen lå i det som i dag er vestre Sarpsborggata, nord av veien.
Akerselva ble tidlig industrialisert, spesielt langs elvestrekket rett nord for Christiania som etterhvert fikk navnet Sagene. Bjølsen gård var drivende i denne prosessen. Gården hadde allerede fra 1600-tallet sagbruk og mølledrift på elva, og på 1700-tallet anla gårdeier Gerhard Treschow sagbruk, oljemølle og såpekokeri på odden mot Bjølsenfossen. Allerede i 1636 hadde den mindre bemidlede del av byens befolkning fått ordre av myndighetene å flytte fra Vaterland og Pipervika, og heller bosette seg oppover «Aggershuses elv» http://books.google.no/books?id=UPgnAQAAMAAJ&q=aggershuses#search_anchor. Det vokste etterhvert fram stadig flere hus for arbeidere og kremmere langs Maridalsveien.http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1857/images/003_002.jpghttp://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/generalkart/index.html Bjølsenområdet var like fullt administrativt utenfor byen, noe Ole Bentsen, «papirindustriens far» i Norge, fikk merke da han skulle anlegge Bentse Brug i 1696 - han måtte søke om spesialtillatelse fordi tomta ble ansett ligge i Bymarka.Ole Bentsen fra Norsk biografisk leksikon Tekstilproduksjon og granittbrudd kom til på midten av 1800-tallet.Bydelshistorie fra Østkantnettet
Bykommunen Christiania trengte etterhvert mer plass, og ekspanderte inn i de nærliggende områdene av landkommunen Aker som allerede var sosialt og økonomisk sammenvevd med byen. Slike områder på Bjølsen var bebyggelsen på Maridslsveien, og på det såkalte "Bjølsenjordet" som var navnet på området mellom Maridalsveien og herregårdshagen (dagens Bjølsenparken) og på nedsiden av dagens Sarpsborggata. På Bjølsenjordet hadde det i løpet av 1870-tallet oppstått et tettbebygd felt av trehus for industriarbeidere, spesielt svenske arbeidsinnvandrere. Mesteparten av dagens Bjølsen kom inn under Oslo i 1878. Dette medførte at Bjølsen Søndres daværende eier, Jørgen Henrik Meinich, måtte gå av som ordfører i Aker kommune. Samme år ble store deler av Aker inkorporert, slik at byen fra og med 1878 inneholdt mesteparten av hva vi i dag kaller Indre By.Oslo/Kristiania og Aker - en administrasjonshistorisk oversikt fra Byarkivet Urbaniseringa av Bjølsen tiltok raskt, og på Kristianiakartet av 1887 ser vi at den grunnleggende gatestrukturen på Bjølsen allerede er på plass - Bergensgata som en sentral akse med tversgående gater oppkalt etter andre norske byerhttp://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1887/images/Kristiania%20oppm%C3%A5lingsvesen_1887_2%20kopi.jpg
Oslo kommune overtok hele Bjølsens gårdsgrunn i 1916. Den vestligste delen av Voldsløkka ble imidlertid ikke en del av Oslo før Aker kommune ble endelig sammenslått med hovedstadskommunen i 1948.http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1938/images/Blad_2.jpg
Steder på Bjølsen Akerselva thumb|Den tidligere Håkonsjøen mellom Bakke Mølle og Havnens teglverk i Akerselva som har gitt navn til Badebakken. Bildet er tatt cirka 1925–1930. Akerselva kommer inn fra Nydalen, der det er bygd frie badeplasser i nyere tid. Den renner stille forbi Badebakken og Bjølsendumpa, der holmer i elva omkranses av høye trær. Etter dette tar elva en krapp sving østover før den går inn området til Bjølsen Valsemølle hvor elva har ett av sine største fall, Bjølsenfossen. I skaret Jerusalem er det kraftige stryk. På Bjølsensida av elva er det her et bratt parkområde som henger sammen med Bjølsendumpa via en undergang under Treschows gate. Etter strykene renner elva inn på Myraløkka-området og dermed ut av Bjølsen. Området langs Akerselva fra Nydalen til Vaterland kalles fra gammelt av Sagene på grunn av sin tidlige sagmølleindustri. I dag bæres dette navnet av hele bydelen Bjølsen ligger i, samt strøket sørvest for Bjølsen.
Badebakken Badebakken er navnet på Bjølsens nordligste del, skråninga opp fra Akerselva til flata hvor Voldsløkka ligger. Dette er i dag et rolig boligstrøk, spesielt særprega av ei samling klassiske funkisblokker tegna av arkitekt Einar Engelstad.maridalsveien.no Navnet Badebakken kommer av at tidligere tider var det en oppdemt sjø her, Håkonsjøen, hvor folk brukte å bade og hvor man også vasket hester. Så langt oppe var elva ennå ikke forurensa nok til at det var umulig å bade der.Turguide Akerselva fra BymiljøetatenEn familie i Nydalen gjennom forandringens hundreår fra Historielaget Grefsen – Kjelsås – NydalenAkerselven mellom Bakke mølle og Havnens teglverk fra DigitaltMuseum I dag er Håkonsjøen fylt igjen så elva renner «normalt» videre. Rett sør av gjenfyllinga har det oppstått tre små, karakteriske holmer med viltvoksende vegetasjon. To boligselskap på Bjølsen er oppkalt etter nabolaget, Badebakken borettslag og Sameiet Badebakken. Det tredje boligselskapet på Badebakken er oppkalt etter Maridalsveien som går gjennom nabolaget.Badebakkens tidende
Bentsebrua og Treschows Bru thumb|Bergensgata med typisk Bjølsen-bebyggelse. Bildet viser bussholdeplassen hvor rute 37 og 54 stopper. Bentsebrua avgrenser Bjølsen i sør, og forbinder strøket med Torshov. Her lå i gamle dager Bentse Brug og Bentse Teglverk. Både verkene, brua, Bentsebrugata som går over brua og Bentsegata like i nærheten er oppkalt etter Ole Bentsen, en av Bjølsens og Norges industripionerer. Bentsen var ideskaperen og teknikeren bak papirverket, mens mye av kapitalen kom fra eier av Bjølsen Søndre, Gerhard Treschow. Kapitalisten og ingeniøren hadde et særdeles dårlig forhold, som endte i rettssak i 1714. Treschow har fått sin egen bru oppkalt etter seg, beliggende på en komfortabel avstand til Bentsebrua. Treschows bru og Treschows gate forbinder Bjølsen med Nordpolen på Sandaker, mellom Bjølsen Valsemølle og Idun-tomta.
Bergensgata