Lohengrin, WWV 75, er en tyskspråklig romantisk opera i tre akter med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1846–1848 og uroppført i Grossherzogliches Hoftheater i Weimar den 28. august 1850. Fortellingen er tatt fra tyske legender og sagn fra middelalderen, i hovedsak skikkelsen Loherangrîn i Wolfram von Escenbachs middelhøytyske versepos Parzival. Disse fortellingene var en del av legenden om svaneridderen.
Operaen har også inspirert andre kunstverk. Kong Ludwig II av Bayern kalte slottet sitt Neuschwanstein etter svaneridderen. Det var kong Ludwigs støtte som senere ga Wagner midlene og muligheten til å fullføre hans episke syklus Der Ring des Nibelungen (Nibelungenringen), samt å bygge et teater egnet til å fremføre syklusen. Brudekoret Treulich geführt fra 3. akt som spilles mens kongen og bryllupsgjestene følger Elsa og Lohengrin til brudekammeret, er en av verdens mest brukte bryllupsmarsjer. Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet.
Forspillet til akt 1 fremføres ofte separat som et konsertstykke (gjerne sammen med det kortere forspillet til akt 3). Dette musikkstykket representerer det overnaturlige aspektet ved den hellige gral, og har blitt utpekt som en av Wagners mest inspirerte komposisjoner.
Bakgrunn Wagner ble kjent med legenden om svaneridderen Lohengrin vinteren 1841-1842, gjennom en artikkel i Königsberg Germanic Society. Sommeren 1845 ble han oppslukt av legenden om den hellige gral, etter å ha lest Wolfran von Eschenbachs Parzival og Titurel. Den versjonen av legenden Wagner benyttet stammer fra rundt 1280. Her beskrives det hvordan Henrik fuglefangerens fire tusen riddere beseiret hundre tusen ungarere ved hjelp av vasallen Lohengrins overnaturlige krefter.
Den litterære figuren Lohengrin dukket først opp som en birolle i det siste kapitlet til det middelalderske episke diktet Parzival av Wolfram von Eschenbach. Gralsridderen Lohengrin, sønn av gralskongen Parzival, blir sendt til hertuginnen i Brabant for å forsvare en ung pike. Hans beskyttelse kommer under forutsetning av at hun aldri må spørre navnet hans. Hvis hun bryter dette kravet, vil han bli tvunget til å forlate henne. Wagner tok opp disse karakterene og satte temaet om det "forbudte spørsmål" i sentrum av en historie som skaper kontraster mellom det guddommelige og det verdslige, og mellom kristenheten i tidlig middelalder og germansk hedendom. Wagner forsøkte samtidig å flette elementer av gresk tragedie inn i handlingen. Han skrev følgende i essayet Mitteilungen an meine Freunde om sine planer for Lohengrin:
«Hvem kjenner ikke "Zeus og Semele"? Guden er forelsket i en menneskelig kvinne og nærmer seg henne i menneskelig form. Elskeren opplever at hun ikke kan gjenkjenne guden i denne formen, og krever at han skal gjøre den virkelige sensuelle formen til sitt vesen kjent. Zeus vet at hun ville bli ødelagt av synet av hans virkelige jeg. Han lider av denne bevisstheten, lider av å vite at han må oppfylle dette kravet og på den måten ødelegge deres kjærlighet. Han vil forsegle sin egen undergang når skinnet fra hans gudfryktige form ødelegger hans elskede. Blir ikke mannen som lengter etter Gud ødelagt?»
Komposisjon miniatyr|høyre|Wolfram von Eschenbach, Codex Manesse, ca. 1310|303x303pk Lohengrin ble skrevet og komponert mellom 1845 og 1848 da Wagner var Kapellmeister ved det kongelige hoff i Dresden. Operaens tilblivelse begynte imidlertid noen år tidligere da Wagner bodde og virket i Paris. Ved slutten av 1841 hadde Wagner unnfanget en fem-akts historisk opera basert på Hohenstaufen-dynastiet med tittelen Die Sarazenin (Sarasenerkvinnen), og selv om han overøste det med alle slags overdådigheter i Grand opéra-stil, ble oppmerksomheten hans snart vendt mot en Volksbuch (folkebok) som han kom i bestittlse av gjennom vennskapet til filologen Samuel Lehrs. Boken det var snakk om var Ludwig Bechsteins antologi av legender Der Sagenschatz und die Sagenkreise des Thüringerlandes, fra 1835. I tillegg til å være det verket som først indtroduserte Wagner til Lohengrin-legenden, gjenfortalte antologien også historien om Tannhäuser.
Wagner forteller retrospektivt i sin 1865-selvbiografi Mein leben om hvordan Lohengrins libretto ble skrevet. Sommeren 1845 planla Wagner med sin kone Minna deres årlige besøk til kurbadbyen Marienbad. Wagners hensikt var å hengi seg selv til et liv med den største fritid, og han valgte sin sommerlesning med omhu: diktene til Wolfram von Eschenbach og det anonyme eposet om Lohengrin med en introduksjon av Joseph von Görres. Planen hans om å ligge ved siden av en bekk og kommunisere med Titurel og Parzival varte ikke lenge, og lengselen etter å skape var overveldende:
«Lohengrin stod plutselig åpenbart foran meg i full rustning i sentrum for en omfattende dramatisk tilpassing av hele materialet. ... Jeg kjempet modig mot fristelsen til å skrive ned planene mine. Men jeg lurte meg selv: Jeg hadde ikke før gått inn i middagsbadet før jeg ble grepet av et slikt ønske om å skrive Lohengrin at jeg, ute av stand til å dvele i badekaret i den foreskrevne timen, hoppet ut etter bare noen få minutter, og knapt tok tid til å kle meg ordentlig igjen, og løp som en gal til kvartalene mine for å skrive det som besatte meg ned på papiret. Dette fortsatte i flere dager, til hele den dramatiske planen for Lohengrin var lagt ned i detalj.»
Mellom mai og juni 1846 laget Wagner et gjennomkomponert utkast for hele verket som bare besto av to notelinjer: den ene for stemmen, den andre bare for å indikere harmoniene. Samtidig begynte Wagner arbeidet med et annet utkast til diktet, som begynte med akt 3. Det fullstendige utkastet til akt 3 ble fullført før det andre utkastet til akt 1 og 2. Dette har enkelte ganger ført til den feilaktige konklusjonen at hele verket ble fullført fra slutt til begynnelse. Den 9. september 1846 begynte Wagner å utdype instrumental- og korpartiene, som sammen med forspillet ble fullført den 29. august 1847.
Komposisjonen av hele partituret begynte tre måneder senere, den 1. januar 1848, og innen den 28. april var Lohengrin-komposisjonen fullført. I september 1848 dirigerte Wagner utdrag fra akt 1 under en konsert i Dresden for å markere 300-årsjubileet for hofforkesteret (senere Staatskapelle Dresden).
Musikalsk stil Lohengrin inntar en ambivalent posisjon innenfor Wagners estetiske korpus. Til tross for Wagners tilsynelatende avvisning av fransk Grand opéra, skylder Lohengrin, i likhet med alle Wagners operaer (også de senere musikkdramaene) en gjeld til formen som ble praktisert av Auber, Halévy og Meyerbeer, selv om Wagner benektet dette i sine skrifter. Lohengrin er også den siste av Wagners tre "romantiske" operaer, og fortsetter med den assosiative tonalitetsstilen som han tidligere hadde utviklet i Tannhäuser. Lohengrin er det siste verket han komponerte før hans politiske eksil, og til tross for den fem år lange komposisjonspausen, peker Lohengrins musikalske stil likevel frem mot Wagners fremtidige ledemotivteknikk.
Fremføringshistorikk miniatyr|venstre|Johanna Jachmann-Wagner i rollen som Ortrud, ca. 1860|264x264pk Den første fremføringen av Lohengrin var i Weimar, Tyskland den 28. august 1850 i Staatskapelle Weimar under ledelse av Franz Liszt, en nær venn og tidlig tilhenger av Wagner. Liszt valgte datoen til ære for Weimars mest berømte borger, Johann Wolfgang von Goethe, som ble født den 28. august 1749. Operaen ble en umiddelbar populær suksess, til tross for at operaen ble satt opp med et redusert orkester på 38 musikere (operaen er skrevet for et orkester på opp mot 130 musikere), samt tenoren Karl Becks mangelfulle prestasjon.
Wagner selv var ikke i stand til å delta på den første forestillingen, etter han hadde blitt forvist fra Tyskland grunnet sin rolle i mai-opprøret i Dresden i 1849. Selv om han dirigerte diverse utdrag under konserter i Zürich, London, Paris og Brussel, var det først i 1861 i Wien at han var i stand til å overvære en full forestilling.
Operaens første forestilling utenfor tyskspråklige land var i Riga den 5. februar 1855. Den østerrikske premieren fant sted i Wien i Theater am Kärntnertor den 19. august 1858. Verket ble produsert i München for første gang ved Nationaltheater den 16. juni 1867, og i Staatsoper Berlin den 6. april 1869.
Lohengrins russiske premiere, utenfor Riga, fant sted ved Mariinskij-teatret i St. Petersburg den 16. oktober 1868.miniatyr|høyre|Lohengrins partitur, arrangert for klaver av Theodor Uhlig|271x271pkDen amerikanske premieren av Lohengrin fant sted på Stadt Theater at the Bowery i New York City den 3. april 1871. Den første forestillingen i Italia fant sted syv måneder senere på Teatro Comunale di Bologna den 1. november 1871 i en italiensk oversettelse. Det var den første forestillingen av en Wagner-opera i Italia. Ved forestillingen den 9. november var Giuseppe Verdi tilstede, som kommenterte en kopi av partituret med sine inntrykk og meninger om Wagner (dette var nesten helt sikkert hans første eksponering for Wagners musikk). Storbritannias premiere av Lohengrin fant sted ved Royal Opera House, Covent Garden den 8. mai 1875 ved bruk av en italiensk oversettelse. Operaens første forestilling i Australia fant sted ved Prince of Wales Theatre i Melbourne den 18. august 1877. Metropolitan Opera fremførte operaen for første gang den 7. november 1883, på italiensk, i selskapets første sesong.
Lohengrin ble først oppført i Frankrike ved Eden-Théâtre i Paris den 30. april 1887 i en fransk oversettelse av Charles-Louis-Étienne Nuitter. Operaen fikk sin kanadiske premiere på operahuset i Vancouver den 9. februar 1891.
Lohengrin ble først fremført som en del av Bayreuth-festivalen i 1894, i en produksjon regissert av komponistens enke, Cosima Wagner.
Den første norske fremføringen fant sted den 2. desember 1885Oslo Museum: Byminner, ved Tivoli Opera i Oslo. Den 7. desember 1911 ble Lohengrin fremført på Nasjonalteateret i Oslo, og en sjokolade kalt Lohengrin ble lansert.
En typisk forestilling varer i ca. 3 ½ timer.
Roller Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premieren RolleStemmeleieRollebesetning, 28. august 1850 Dirigent: Franz LisztLohengrintenorKarl BeckElsa von BrabantsopranRosa von MildeOrtrud, Telramunds konedramatisk sopranJosephine FastlingerFriedrich von Telramund, en greve av Brabant barytonHans von MildeHeinrich der Vogler (Henrik I fuglefangeren)bassAugust HöferKongens heroldbarytonAugust PätschFie adelsmenn av Brabanttenorer, basserFire pasjersopraner, alterHertug Gottfried, Elsas brorstum rolleHellstedtSaksere, thüringere, og brabantiske grever og adelige, æresfruer, pasjer, vasaller, livegne
Orkestrering miniatyr|høyre|Lohengrin: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer|252x252pk Lohengrin er komponert for følgende instrumenter:
3 tverrfløyter (tredjefløyte veksler med pikkolofløyte), 3 oboer, engelsk horn, 3 klarinetter, bassklarinett, 3 fagotter 4 valthorn, 3 trompeter, 3 tromboner, tuba pauke, triangel, cymbaler, tamburin harpe første- og andrefioliner, bratsj, celloer, kontrabasser
sceneorkester:
3 tverrfløyter, pikkolofløyter, 3 oboer, 3 klarinetter, 3 fagotter 4 valthorn, 12 trompeter, 4 tromboner pauke, triangel, cymbaler, skarptromme orgel, harpe
Wagner angir at operaen skal fremføres med et orkester på opp til 130 musikere.
Handling