Zeeuws (Zeêuws på dialekten, Zeeuws på nederlandsk) er navnet på en gruppe dialekter i det sørvestlige Nederland, hovedsakelig i provinsen Zeeland. Dialektene på Goeree-Overflakkee i provinsen Zuid-Holland regnes for å høre til zeeuws, mens det som snakkes i Land van Hulst og i en smal, sydlig del av Land van Axel regnes for å høre til østflamsk. Dialektene i restene av Zeeuws-Vlaanderen regnes som zeeuws selv om de er så avvikende at de også kan kalles vestflamsk. Selv om zeeuws og vestflamsk i første omgang høres forskjellige ut, er de internt beslektet med hverandre takket være at de har utviklet seg på en lik måte. Enkelte plasserer zeeuws i vestflamsk. Faktisk kan man si at zeeuws og vestflamsk flyter over i hverandre. Disse årsakene gjør at dialektene kan behandles som et språk.
Generelt sett regnes altså zeeuws som en dialekt. De største forskjellene fra nederlandsk ligger i uttale, men også grammatikken og vokabularet skiller seg tydelig fra nederlandsk. Dette gjør det vanskelig for uøvede brukere av nederlandsk å forstå hva som sies eller skrives.
Navn Navnet zeeuws er gammelt, ordet kommer fra middelalderen og er selv et dialektord fra Sørvest-Nederland. En tidlig skriftlig kilde der ordet er brukt er i et dikt om Sankt Fransiscus' liv, skrevet av dikteren Jacob van Maerlant som levde fra ca. 1225 til ca. 1300. Det er flere andre mulige navn for dialekter i området. Det kan vise til region (Walchers, Zuud-Bevelands) eller bosted (Oôskappels, Eintjessands). Denne tradisjonen har antagelig røtter i at man mener at hver enkelt landsby har en egen dialekt, og at det skal være vanskelig å forstå innbyggere fra en landsby lenger borte. Mange mener selv at zeeuws ikke er én dialekt men flere. En innbygger på Goeree-Overflakkee vil kalle sitt språk goerees eller flakkees og ikke zeeuws. Fra gammelt av kaller Zeelands innbyggere språket de bruker «boers» (bondsk) og nederlandsk «(op z'n) burgers» (by-språk), men disse navnene brukes mindre og mindre.
Opprinnelse Zeeuws er et regionalt overgangsspråk som befinner seg mellom hollandsk og vestflamsk. I middelalderen og tidlig moderne tid var Zeeland et område som vekselvis falt under greven av Holland og greven av Flandern, og området ble dermed påvirket av begge. De ulike dialektene viser klart en gradvis økning av hollandske elementer jo lengre nord man kommer, likevel er zeeuws ganske sammenhengende og enkelt å avgrense takket være fjordene som er sterke isoglosser.
Dialekter Provinsen Zeeland består av flere (tidligere) øyer og halvøyer samt fastland langs grensen mot Belgia. Øyene og halvøyene var forholdsvis isolert frem til Deltaprosjektet, som forbinder mange av øyene med hverandre via diker, ble påbegynt. Takket være isolasjonen kan man grovt sett si at det er en dialekt per øy.
Zeeuws og hollandsk har et dialektkontinuum. Dette er tydeligst på øyen Voorne-Putten i Zuid-Holland. Til og med i rotterdamsk kan trekk fra zeeuws gjenkjennes. Med hensyn til dialekten øst for Zeeland, brabantsk, er ikke dette tilfelle. Grensen mellom provinsene Zeeland og Noord-Brabant er en av de sterkeste isoglossene i Nederland. Bare i landsbyene Oud-Vossemeer (Tholen kommune i Zeeland) og Nieuw-Vossemeer (Steenbergen kommune i Noord-Brabant) kan man se at dialektene har påvirket hverandre.
De ulike dialektene er tydelig ulike, men forskjellene er ikke store. For eksempel utelater ikke dialekten på Goeree-Overflakkee h'en, noe zeeuws gjør, mens dialektene på Walcheren og Zuid-Beveland har ord med umlaut der de nordligere dialektene mangler dette, som for eksempel i ordet for smør: beuter [] og boter []. På en øy finnes også forskjeller mellom de ulike (tett-)stedene. Beboere på en øy kan ofte skille dialektene i de ulike landsbyene på den fra hverandre selv om utenforstående ikke hører noen forskjell.
I regionen Zeeuws-Vlaanderen finnes mange dialekter som ikke faller innenfor definisjonen for zeeuws. Disse deles inn i vest- og østflamsk. De vestflamske dialektene i denne regionen klassifiseres ofte likevel som zeeuws.
Språkhistorie Langs hele den nederlandske og vestflamske kysten snakket man kystgermansk (ingvaeonsk) i den tidlige middelalderen. Dette var en gruppe av germanske språk der bl.a. frisisk hørte til. Under merovingernes styre, og helt sikkert under karolingernes, begynte det frankiske språket å bli utbredt i områder som frankerne hadde erobret og frankernes språk fortrengte det lokale språket. Dette fant tidlig sted i provinsen Zeeland. Fremdeles finnes kystgermansk substrat i dialekten, muligens blant annet takket være tilknytningen området hadde og har med Holland.
Senere i middelalderen ble Flandern det viktigste området i Nederlandene og språket i regionen ble påvirket av det flamske språket. Utviklingen som fant sted innen språket her ble i varierende grad spredt til resten av Nederlendene. De viktigste forandringene var at -ft gikk over til -cht, og den konsekvent brukte [u:] (IPA []) gikk over til [y:] (IPA []). Dermed uttales det nederlandske ordet for mave, «buik» (bæuk), i Zeeland som buuk [] og ikke som boek som i twents og limburgsk språk.
Flanderns ledende posisjon ble langsomt overtatt av Brabant i den senere middelalder. I Brabant hadde språket gjennomgått andre forandringer med hensyn til klangen av lydene: uu (IPA []) og ii (IPA []) ble til diftongene ui (au, []) og ij (ei, []). Av ulike årsaker ble disse endringene ikke gjennomført i zeeuws, mens forandringene raskt ble tatt opp i hollandsk. Siden denne tiden forbindes ii- og uu-klangen stadig mer med zeeuws. Zeeuws ble påvirket av hollandsk i den hollandske gullaldereren (ned.: de Gouden Eeuw) da Holland var den dominante regionen. Bortsett fra i byene Middelburg og Vlissingen ble dialekten ikke sterkt dreiet mot hollandsk. Hollandsk nådde nesten ikke de mer isolerte stedene, som for eksempel øyen Zuid-Beveland og Zeeuws-Vlaanderen, og avstanden mellom dialekten på disse stedene og det nederlandske standardspråket, som etterhvert vokste frem, ble stadig større. Ikke før loven om skoleplikt ble innført i 1900, snudde dette. Fra da av nærmet dialektene seg langsomt det nederlandske standardspråket, og antallet mennesker som snakket dialektene minsket tydelig, men Zeeuws er foreløpig ikke en utrydningstruet dialekt.
Er zeeuws et språk, en dialekt eller en variant? thumb|Zeeuws er ikke anerkjent som eget språk i Nederland, men i Westkapelle har likevel kommunestyret gitt en gate et zeeuwsisk navn Fra gammelt av sees zeeuws som en nederlandsk dialekt og ikke som et eget språk og årsaken til dette er ikke fri for politiske motiver. Forskjellen mellom nederlandsk og zeeuws kan sammenlignes med forskjellen mellom norsk og svensk. Selv om det til tider kan være vanskelig, er det generelt sett godt mulig å forstå hverandre. Som nevnt i avsnittet om språkhistorie, har zeeuws gått gjennom to av tre store forandringer, og dermed er det nærmere beslektet med nederlandsk enn hva limburgsk er, men fjernere enn afrikaans og brabantsk.
I lys av dialektenes renessanse, og trenden med at stadig flere varianter av nederlandsk blir sett på som separate (regionale) språk, har enkelte forsøkt å få zeeuws erkjent som et regionalt språk i Nederland, slik som limburgsk og nedersaksisk. Forsøket kom ikke lengre enn til statsråden i «innenriksdepartementet og departementet for kongedømmets relasjoner» (ned.: Binnenlandse zaken en koninkrijksrelaties). De zeelandske dialektene ble sett på som "en del av det nederlandske språk", selv om zeeuws ikke har påvirket den generelle nederlandske målformen i nevneverdig grad.
For Ethnologue er zeeuws et eget språk, noe som vises ved at ISO har inkludert det i ISO/DIS-639-3-kodene. Koden er . I denne artikkelen brukes ulike ord som «språk», «dialekt» og «variant» for å beskrive zeeuws, men disse begrepene brukes ikke for å indikere et bestemt ståsted. Heller ikke har begrepet «nederlandsk», som brukes for å angi målformen, en politisk årsak.
Kjennetegn Under denne overskriften vil hovedforskjellene mellom zeeuws og «offisiell» nederlandsk bli behandlet, mye av dette vil ikke gjelde de enkelte dialektene (og da spesielt ikke de fra Zeeuws-Vlaanderen).
Hovedforskjellene er som følger: Zeeuws har tre ulike kjønn, ikke to, og dermed har hunkjønnsordene beholdt den endelige schwaen. Videre har det beholdt monoftongene [] og [] istedenfor å bryte dem over til [] og []; det lar de fleste []er få umlaut og gå til []er; det behandler det gammelgermanske [] og [] som fallende diftonger ([] og []), mens «offisiell» nederlandsk føyde dem sammen med etymologiske e'er og o'er og til slutt lar h'en falle.
Tabellen illustrerer disse forskjellene (nb: ortografien er nederlandsk):
ZeeuwsNederlandsk («offisiell»)Norskd'n boerde boerbondende boerinnede boerinbondekonenuushuishuskieke(n)kijkenå setwêetweetoôodhoofdhode
Lydlære Vokalforbindelser De mest fremtredende lydene, i alle dialektene som regnes til zeeuws, er uu og ii (skrives ie) som opptrer i de fleste tilfellene der man skriver ui eller ij på nederlandsk. For de følgende eksemplene vil det norske ordet bli gitt i parentes, som følge av denne endringen går uit (ut) over til uut, buiten (ute) til buten, zwijgen (tie) til zwiege(n) og tijd (tid) til tied. I noen ord, som for eksempel ruilen (bytte) beholdes det nederlandske ui eller ij. Ved ijs (is) og ies opptrer en forskjell i ordenes mening: ijs er iskrem og ies er naturis.
I fire – fem ord kommer den nederlandske lyden ij (høres ut som 'ei') tilbake som uu på zeeuws. Dette er et resultat av at lydene gjøres runde. Dette gjelder ordene bluve(n) («blijven» (bli)), pupe («pijp» (pipe)), twuvel eller twievel («twijfel» (tvil)), vuuf/vuve («vijf» (fem)) og wuuf («wijf» (kvinne)). Denne rundingen finnes også i et antall ord som opprinnelig hadde en kort e-lyd, spesielt dersom e'en ble etterfulgt av en l. Schelp (skjell) ble schulp, og der mange nederlendere sier «sloot» (type kanal) sier man i zeeuws dulve (sml. nederlandsk Delft og delven (grave)).
Det omvendte av runding fant sted i mange ord der bokstaven u opprinnelig hørte til: put (hull/avløp) ble pit, rups (larve) ble rispe og rug (rygg) blir i mange varianter av zeeuws til rik. Videre finner dette av og til sted ved lange vokaler: vuur (ild) blir vier (fire), sturen (styre) høres ut som stiere(n) (okser).
En lyd som har en sterk assosiasjon med zeeuws er ae. Denne kommer der standardnederlandsk har aa. Denne mutasjonen mangler i en del zeeuwse dialekter, den finnes ikke syd for Westerschelde, og mangler generelt sett i Middelburg og Vlissingen. Videre brukes den ikke overalt der aa står foran på nederlandsk. Fortrinnsvis i fremmedord høres der ao (uttalt som [A:], av og til som [O:]). Nasjonale ord der dette finner sted er blant annet vaoder (far) og praote(n) (snakke). «Hollandere» som prøver å snakke zeeuws gjør ofte feil her, og uttaler ae som [E:] (som è det franske ordet mère), dette skjer ikke på Zuid-Beveland: er utvikler lyden seg videre til [I:].
Denne ae-lyden er egentlig et tilfelle av tøddel. Bortsett fra aafår også o og den lange lyden oo tødler i enkelte ord, slik at de forandres til u og eu. Dette øker jo lengre sør man kommer. På Zuid-Beveland (og i Arnemuiden og Nieuw- en Sint Joosland) forkortes eu til u. Dette gjør at zomer (sommer) går over til zomer på Overflakkee og Schouwen-Duiveland, til zeumer i Goedereede og Ouddorp og på Walcheren og på Zuid-Beveland zummer. Solen (De zon) kalles ofte zunne.