thumb|Comedian Harmonists, oppsetning av «Zwei Krawatten» i Leipzig, 1929 Comedian Harmonists var en tysk vokalsekstett (fem herrestemmer og klavér) som eksisterte i sin opprinnelige form fra 1928 til 1934. Ensemblet ble startet av Harry Frommermann. Han hadde den amerikanske gruppa The Revelers med deres jazz-inspirerte arrangementer og tette harmonisering som forbilde.
Comedian Harmonists utviklet en helt egenartet stil og klang som knapt er blitt gjenskapt siden. Dette var et resultat av en heldig kombinasjon av stemmemateriale, musikalsk talent og humor. Gruppa hadde en nesten enestående lys førstetenor, en buffotenor med evne til å imitere instrumenter og forøvrig stemmer som passet svært godt sammen. De sang med stor presisjon uten forsterkning for store konsertsaler.
Comedian Harmonists ble en av det 20. århundres mest populære musikalske grupper i Europa før andre verdenskrig. Gruppa ga ut en rekke grammofonplater, medvirket i flere filmer og turnerte verden rundt, også i Norge. Den ble splittet da det nazistiske styret i Tyskland innførte yrkesforbud for jøder.
I 1970-årene ble Comedian Harmonists «gjenoppdaget». Mange av innspillingene deres ble gitt ut på nytt, og det ble skrevet bøker og laget en dokumentarfilm om dem. I senere tid har gruppa blitt gjenstand for en spillefilm (1998) og teateroppsetninger. I tillegg er en del av gruppas originalarrangementer blitt rekonstruert og gitt ut.
Om artikkelen Denne artikkelen omhandler kun den opprinnelige gruppas virksomhet fram til 1935. Noen av hendelsene som fulgte er oppsummert i et kapittel til slutt. Medlemmenes biografier forøvrig er beskrevet i egne artikler.
Etter at han ble amerikansk statsborger kalte Frommermann seg for «Harry Frohman» (også etter at han vendte tilbake til Tyskland). Det opprinnelige navnet er brukt her.
Eldre tysk transkripsjon er brukt for navnet til Asparuch Leschnikoff som var bulgarer (og ikke Asparukh Lesjnikov), ettersom dette er den mest kjente skrivemåten.
Kilder for artikkelen er i hovedsak nevnt under litteraturhenvisningene til slutt. Dokumentarfilmen omtalt samme sted er også i noen grad benyttet.
Medlemmer (1929–1935) Asparuch «Ari» Leschnikoff (1897–1978), 1. tenor Erich A. Collin (1899–1961), 2. tenor Harry Frommermann (1906–1975), 3. tenor, buffo Roman Cycowski (1901–1998), baryton Robert Biberti (1902–1985), bass Erwin Bootz (1907–1982), piano
Historie 1927 Begynnelsen Comedian Harmonists' historie starter med at Harry Frommermann i 1927 hører på plater av den amerikanske gruppen The Revelers og lar seg inspirere til å starte en tilsvarende tysk gruppe. Den 18. desember samme år setter han inn en annonse i avisen Berliner Lokal-Anzeiger der han søker etter sangere:
Oversatt til norsk: «Merk. Sjelden. Tenor, bass (yrkessangere, ikke over 25), svært musikalske, vakre stemmer, til unikt fast ensemble under forutsetning av daglig tilgjengelig tid søkes. (...)»
29. desember arrangerer han prøvesang i sin takleilighet i Stubenrauchstraße i Berlin sammen med barytonen og pianisten Theodor Steiner. Det er dårlige tider, og det melder seg svært mange interesserte, også den senere svært kjente sangeren og skuespilleren Johannes Heesters. Frommermann kan imidlertid ikke love noe honorar. Den eneste som vil stille opp, og som Frommermann finner egnet er bassen Robert Biberti. Biberti synger i koret i Großes Schauspielhaus og tar med seg førstetenoren Asparuch Leschnikoff og barytonen Walter Nußbaum.
1928–29 Tidlig suksess 1928 thumb|Minneplate på huset i Stubenrauchstraße i Berlin der gruppa ble stiftet i 1927/28 thumb|«In einem kühlen Grunde» innspilt 7. januar 1932 (norsk etikett) Frommermann starter prøver i januar, først uten piano. Han hadde opprinnelig tenkt å være pianist og arrangør, men går isteden inn som 3. tenor («buffo» og imitator av instrumenter). Ensemblet øver i flere måneder og hører på innspillinger av «The Revelers». For det meste synger de slagere på engelsk. 1. april registrerer Frommermann og Steiner foretaket «The Melody Makers» med seg selv som innehavere og Biberti, Leschnikoff og Nußbaum som medarbeidere. Etter en tid bestemmer de seg for likevel å skrive inn en pianostemme i arrangementene. Erwin Bootz blir foreslått som pianist av Leschnikoff, og han blir med i slutten av samme måned.
Mellom Bootz og Frommermann utvikler det seg etterhvert et slags konkurranseforhold. Frommermann er selvlært, mens Bootz har en grundig musikkutdanning og behandler arrangementene hans noe overbærende som råmateriale. Frommermann føler seg lenge underlegen, men tar igjen gjennom stor flid og kreativitet. Bootz er også den eneste i gruppa som har en god økonomi og kan ta lett på «straffen» i form av bøter de har avtalt seg i mellom for å komme for seint til prøvene.
8. mai forlater Steiner av ukjente årsaker gruppa. Hans stemme overtas av Roman Cycowski som også er en bekjent av Biberti og Leschnikoff fra koret i Großes Schauspielhaus. Allerede 10. mai gjør de, fortsatt under navnet «The Melody Makers» en prøveinnspilling på grammofon for selskapet Odeon. Innspillingen blir imidlertid aldri utgitt. I juni prøvesynger de for første gang offentlig, for varietéscenen «Scala» i Berlin. Det går heller ikke bra: De får høre at stedet er et «fornøyelseslokale og ikke et begravelsesbyrå».
I august prøvesynger gruppa igjen, denne gangen for en agent som er i slekt med Frommermann. Han liker det han hører og ringer Berlins revykonge Erik Charell. Gruppa prøvesynger sitt lille repertoar en gang til for Charell, og han gir dem umiddelbart et tilbud om å opptre i sin revy «Casanova» i Großes Schauspielhaus. Agenten takker til gruppas fortvilelse nei og går til konkurrenten Hermann Haller og hans revy i Admiralspalast. Charell sender imidlertid et bud etter dem med sykkel og tilbyr det dobbelte av det Haller måtte tilby. Han føyer til at hvis de tar imot et tilbud fra Haller skal han gjøre det umulig for dem i bransjen. Dermed får de 20 mark per kveld, noe som er en svært høy gasje. De opptrer første gang som innslag i Charells revy 28. september under navnet «Comedian Harmonists» – som bøhmiske, italienske og spanske sangere. Revyen er en stor suksess og står på plakaten til ut februar året etter. Ved siden av opptrer gruppa i nattklubber og i Kabarett der Komiker. De spiller også inn tretti titler på grammofon for «Odeon», til å begynne med under navnet «Comedian Harmonists – Die deutschen Revellers» («Revellers» stavet med to l'er).
1929 Gruppa har fortsatt et begrenset repertoar, men med suksessen hos Charell stiger etterspørselen etter dem sterkt. Fra våren 1929 blir de engasjert til gjesteopptredener flere steder, fortsatt som innslag med tre-fire sanger. I mars opptrer de på for første gang utenfor Berlin på Hansa-Theater i Hamburg. Men kort tid etter byttes på nytt ett av medlemmene ut, også denne gangen av ukjente årsaker: 2. tenoren Nußbaum forlater gruppa og blir erstattet av Erich Abraham Collin, som Bootz får med. Han overtar ansvaret for gruppas korrespondanse.
Etter to måneder med prøver viser Comedian Harmonists seg igjen offentlig. I mai er gruppa i Köln, og i juni og juli opptrer de flere steder i Berlin. 5. september er det première på revyen «Zwei Krawatten» av Mischa Spoliansky der blant annet Marlene Dietrich er med. Comedian Harmonists opptrer i mindre roller og med egne sanginnslag.
19. oktober opptrer de i tysk radio for første gang. Avtalen gruppa har med «Odeon» utløper, og de inngår en ny avtale med plateselskapet «Electrola».
I desember 1929 har «Zwei Krawatten» premiere i Leipzig. Comedian Harmonists deltar med et utvidet program. Samtidig øver de intensivt på eget repertoar for å kunne fylle en hel kveld og forbereder seg på en egen konsertturné.
1930–34 De beste årene Årene 1930-34 er preget av suksess og berømmelse. Comedian Harmonist står på høyden både kunstnerisk og økonomisk. De holder opp til 150 konserter i året: De opptrer i alle byer i Tyskland og drar på turnéer over hele Europa. De er fem unge menn som synger godt, ser godt ut og blir favoritter hos publikum.
Det oppstår tallrike etterlikninger i deres kjølvann, uten at noen når opp i konkurransen. Ikke minst de store plateselskapene prøver å stable liknende vokalgrupper på beina for ikke å overlate et lukrativt marked helt til Electrola. Comedian Harmonists spiller inn 138 titler for dette selskapet i årene 1929 – 35. Det følger med stor fortjeneste og velstand.
1930 I Leipzig 26. januar 1930 har Comedian Harmonists sin første selvstendige opptreden med eget program som de kaller «Tempo-Varieté». Konsertene blir en stor suksess, og gruppa begir seg ut på turné med dette programmet over hele Tyskland. Denne gangen er det andre kunstnere som har gjesteopptredener hos dem.
De første filminnspillingene finner sted om sommeren: «Gassenhauer» og «Die Drei von der Tankstelle». 6. september er det premiere på revyen «Wie werde ich reich und glücklich?» av Mischa Spoliansky og Felix Joachimson i Leipzig. Etter dette vil ikke gruppa medvirke i flere revyer. Herfra stammer sangen «Auf Wiederseh'n» som de senere nesten alltid bruker som avslutningssang på konsertene sine, men som aldri blir innspilt på grammofonplate.
I november er gruppa i Amsterdam og gjør sin første opptreden utenfor Tyskland.
I desember forlater Bootz Comedian Harmonists fordi han ønsker en karrière som pianist og sanger i Kabarett der Komiker, men han skal snart komme tilbake. I mellomtiden kommer Walter Joseph inn som pianist.
1931 24. mars opptrer Comedian Harmonists i fødselsdagen til den berømte nederlandske dirigenten Willem Mengelberg som er en stor fan av gruppa. I juli kommer Bootz tilbake som pianist. Gruppa medvirker i flere filmer, blant annet «Bomben auf Monte Carlo» der de synger sangen «Das ist die Liebe der Matrosen». Denne sangen blir en stor slager og spilles inn både på engelsk og fransk (som henholdsvis «Oh that's the Way with every Sailor» og «Voilà les gars de la marine»).
Et eksempel på den store populariteten er reiseruten høsten dette året:
7. oktober: Kassel 2. november: Beuthen 8. oktober: Frankfurt am Main 3. november: Gleiwitz 9. - 15. oktober: Leipzig 4. november: Breslau 16. oktober: Breslau 5. november: Liegnitz 17. oktober: Coburg 6. november: Görlitz 19. oktober: Berlin (grammofoninnspilling) 7. november: Leipzig 20. - 21. oktober: Stockholm 8. november: Glogau 22. - 24. oktober: Oslo 10. november: Erfurt 26. - 27. oktober: København 11. november: Marburg 28. oktober: Kiel 13. november: Berlin (grammofoninnspilling) 29. oktober: Hamburg 14. november: Hannover 30. oktober: Stettin 16.–30. november: Turné i Nederland
Gruppa har voldsomme inntekter. De oppgir hver mellom 40000 og 60000 riksmark i året, noe som er 20 – 30 ganger en middels lønn. I dagens pengeverdi ville dette sannsynligvis tilsvare nærmere 10 millioner kroner – i en periode hvor det er økonomisk depresjon i det meste av verden.
Frommermann, Bootz og Collin inntar en ekstravagant livsstil, mens Biberti sparer opp en betraktelig formue. Leschnikoff er visstnok nærmest gjerrig og spiser ofte i studentkantiner for å spare penger, ifølge de andre medlemmene i gruppa.
1932 Den 21. januar opptrer Comedian Harmonists i filharmonien i Berlin. Dette er litt av en sensasjon, stedet er hittil forbeholdt «seriøs» musikk. 2700 tilhørere applauderer entusiastisk. Dette medvirker til at repertoaret til gruppa fra nå av regnes som «kunst», og det betyr at de slipper å betale underholdningsskatt på billettinntektene.
Suksessen fortsetter dette året med konserter og medvirkning i flere filmer.
Det er ikke noen mangel på kvinnelige beundrere, men flere av medlemmene gifter seg og blir godt «borgerlige» ektemenn i løpet av 1932 og 1933.
1933