Aksjeloven (lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr 44, forkortet «asl.») er en norsk lov som regulerer dannelse, styring og andre forhold vedrørende aksjeselskaper. Loven erstattet lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper.
Den er nært relatert til allmennaksjeloven av 1997 som regulerer de samme forhold for allmennaksjeselskap. De to lovene har i grove trekk lik oppbygging og felles lovforarbeider.
Loven medvirker til at norsk rett er i samsvar med de EU-direktiver som Norge er forpliktet å holde etter EØS-avtalen.
Historikk Mens de fleste land i Europa bare tillot stiftelse av aksjeselskaper basert på lovverk eller statlig godkjennelse, opprettholdt Danmark og Norge avtale- og kontraktsfriheten forankret i Christian 5.s danske lov av 1683 og Christian 5.s norske lov fra 1687, som fortsatte å gjelde i Norge også etter 1814. En dansk høyesterettsdom i 1827 forankret ytterligere aksjeselskapenes begrensede ansvar. Dermed kunne aksjeselskaper stiftes i begge landene uten statlig godkjennelse. Et slikt tidlig aksjeselskap var Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), stiftet i 1851 for rutefart i og fra Norge, noe som krevde betydelige investeringer.Harald Espeli: «Redernes motstand mot aksjeloven i 1910», Sjøhistorisk årbok 2019, ISBN 978-82-7064-158-1 (s. 15)
Norge fikk sin første aksjelov i 1910 for å regulere etableringen og styringen av aksjeselskaper, og dermed beskytte selskapets kreditorer og mindretallsaksjonærer. Tidligere var aksjeselskaper stiftet og driftet med basis i avtalefriheten. Aksjeloven fra 1910 omfattet ikke «skipsaksjeselskaper» (selskaper som drev skipsfart) - disse ble først regulert i skipsaksjeselskapsloven av 1916. Einar Hanssen: Lov om skipsaksjeselskaper av 1916, Nasjonalbiblioteket Unntaket for dem var med i regjeringens aksjelovforslag i 1910, etter at skipsredernes protester bidro til at Stortinget forkastet sine forslag i både 1903 og 1905. Aksjeselskapet som begrenset aksjonærens ansvar til innskutt aksjekapital, erstattet partsrederiet der ansvaret var «proratisk», dvs stod i forhold til eierandelen.Harald Espeli: «Redernes motstand mot aksjeloven i 1910» (s. 7) Partsrederier var aldri skattesubjekter, ettersom inntekt og formue ble fordelt på hver enkelt partshaver som personlig skattyter, beregnet ut fra relativ eierandel. Aksjeselskaper derimot var som juridisk person et skattesubjekt, ifølge den nå opphevede «byskatteloven»Byskatteloven av 1851. ''lovdata.no av 1851.Harald Espeli: «Redernes motstand mot aksjeloven i 1910» (s. 9)
Sammen med allmennaksjeloven erstatter loven lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper. Før dette gjaldt lov av 6. juli 1957 nr. 4 om aksjeselskaper, og før dette lov av. 19. juli 1910 nr. 1 om aktieselskaper og kommanditaktieselskaper.
Aksjeloven og ansattes medbestemmelsesrett De ansattes medbestemmelse i aksjeselskaper foregår gjennom representasjon i bedriftsforsamlingen og styret i større aksjeselskaper. Aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling.
Bedriftsforsamlingen kontrollerer styret og uttaler seg om styrets forslag til regnskap. Bedriftsforsamlingen har også avgjørende myndighet ved viktige beslutninger, som omlegginger av selskapets drift eller store investeringer.
Aksjeloven gir også ansatte i mindre selskaper (færre enn 30 ansatte) uten bedriftsforsamling rett til å kreve å være representert i selskapets styre som medlem eller observatør.
Handleplikten Aksjeloven § 3-5 pålegger styret i et AS eller ASA en handleplikt når selskapets egenkapital ikke lenger er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.
Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken, samt at styret skal innkalle til generalforsamling innen rimelig tid. Innenfor dette tidsrommet skal styret i selskapet klarlegge og vurdere selskapets stilling. Dersom de økonomiske vanskelighetene kan regnes som forbigående, eller styret er i stand til å bedre de økonomiske forholdene innen rimelig tid, kan styret likevel unnlate å innkalle generalforsamlingen ved å henvise til at selskapets egenkapital er forsvarlig.
Hvis det avholdes en generalforsamling, må styret redegjøre for selskapets økonomiske stilling, herunder årsaken til at egenkapitalen og likviditeten ikke er forsvarlig, og om framtidsutsiktene. I tillegg må styret fremme forslag til hvordan egenkapitalen kan styrkes, eventuelt om selskapets virksomhet bør avvikles.
Referanser
Eksterne lenker Aksjeloven (asl) Allmennaksjeloven (asal)
Kategori:Lover av 1997 Kategori:Norske lover Kategori:Norsk selskapsrett *