Sechurarev (Lycalopex sechurae) kalles også peruansk ørkenrev og er en monotypisk art som hører til slekten av søramerikanske rever, som består av små rovpattedyr i hundefamilien.
Beskrivelse Sechurareven, som har fått navnet sitt etter Sechuraørkenen i Peru, er den minste av de søramerikanske revene. Den ligner grå pampasrev, men har en mer kremfarget og lysere underside. Den har et lite hode og relativt lange ører (som ugjør 2/3 av hodets lengde). Ansiktet er grått og har rødbrune ringer rundt øynene. Ørene er rødbrune på baksiden. Lemene er rødbrune på den nedesrte delen. Det mørke snutepartiet kan ha lysgrå behåring rundt leppene. Av og till kan den ha en mørkere stripe langs ryggsøylen.
Sechurareven veier omkring 3 kg og har en kroppslengde på ca. 53-59 cm. Halen utgjør omkring 25 cm.
Inndeling Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016), men rekkefølgen regnes ikke som endelig avklart. Perini, Russo & Schrago (2010) regner som basal i treet, mens Tchaicka et al. (2016) har kommet fram til at er mest basal.
Canidae, hundefamilien Vulpini, revelignende canider Canini, hundelignende canider Speothos, bushhund Lycaon, afrikansk villhund Cuon, asiatisk villhund Lupulella, sjakaler Canis, hundeslekten Cerdocyon, krabberev Lycalopex, søramerikanske rever L. vetulus, hoaryrev (livskraftig) L. sechurae, sechurarev, monotypisk (nær truet) L. fulvipes, darwinsrev (sterkt truet) L. gymnocercus, pampasrev (livskraftig) L. griseus, gråpampasrev (livskraftig) L. culpaeus, culpeo (livskraftig) Dusicyon, falklandsulv (†) Atelocynus, kortørehund Chrysocyon, mankeulv
Utbredelse og habitat Sechurareven er utbredt fra det sørlige Ecuador til det nordlige Peru. Den foretrekker gressland, semiørken og tørre skoger.
Fylogeni
Atferd Sechurarev regnes som nattaktiv og er altetende. Den tilbringer dagen hvilende i et hi gravd ut i bakken. Valpene fødes i oktober-november, men ellers er ingen ting kjent om denne revens reproduksjonsatferd. Den spiser små virveldyr og kadavre når den kommer over det, men lever ofte på frøspirer og ulike biller. Også insekter, skorpioner, gresshopper og mus tar del i dietten.
Referanser Cossios, D. 2017. Lycalopex sechurae. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T6925A86074993. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T6925A86074993.en. Downloaded on 29 March 2018.
Perini FA, Russo CAM and Schrago CG (2010) The evolution of South American endemic canids: A history of rapid diversification and morphological parallelism. J Evol Biol 23:311-322.
Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
Kilder Sechuran Fox (Pseudalopex sechurae), Lioncrusher's Domain Sechuran Fox (Pseudalopex sechurae), IUCN/SSC Canid Specialist Group Eksterne lenker
Kategori:Ulvelignende canider Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1900 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Oldfield Thomas