For Koreas historie før delingen av Korea, se Koreas historie Sør-Koreas historie begynner formelt sett ved proklameringen av Republikken Korea 15. august 1948, selv om Syngman Rhee hadde erklært republikken i Seoul allerede 13. august.
I etterkant av den japanske okkupasjonen, som fikk sin avslutning samtidig med avslutningen av den andre verdenskrig 15. august 1945, ble Korea delt ved den 38. breddegrad. USA besatte delen sør for denne, Sovjetunionen den nordlige delen. Imidlertid ble en ikke enige om den videre implementeringen av tidligere inngåtte avtaler i FN-regi. Høsten 1948 ble derfor de to koreanske statene proklamert, begge hevdet å representere hele den koreanske nasjonen.
Delingen av Korea ble sementert som en følge av Koreakrigen, i det som i dag er Sør-Korea og Nord-Korea.
Siden delingen har Sør-Korea opplevd en rivende utvikling innenfor utdanning, økonomi og kultur. Siden 1960-tallet har landet tatt steget opp fra å være en av Asias fattigste nasjoner, til å bli en av verdens rikeste. Sør-Korea inngår i samlebetegnelsen De fire tigrene, sammen med Singapore, Taiwan og Hongkong.Will the four Asian tigers lead the way again in 2010, Times of Malta, 1. februar 2010
USAMGIK (1945–1948)
thumb|left|Det japanske flagget fires i Seoul 9. september 1945, som en del av en overgivelsesseremoni etter andre verdenskrigs slutt. thumb|right|Seremonien der Republikken Korea blir proklamert 15. august 1948. thumb|right|Yuh Woon-hyung (t.h.) ved den felles amerikansk-sovjetiske felles kommisjonen i 1947. Etter at Japan hadde kapitulert til de allierte, ble delingen ved den 38. breddegrad starten på den planlagte overgangsfasen der Sovjetunionen og USA midlertidig skulle okkupere henholdsvis den nordlige og den sørlige delen av Koreahalvøya. Delingen var ment som en midlertidig løsning, inntil de fire seiersmaktene som bortsett fra Sovjetunionen og USA bestod av Storbritannia og Kina ble enige om en felles administrasjon for landet. Dette hadde vært diskutert i februar 1945 på Jaltakonferansen.Lee Hyun-hee (2005, pp 583-585)The Academy of Korean Studies (2005, pp150-153)Yalta Conference, Lillian Goldman Law Library Amerikanske styrker ankom Incheon den 8. september 1945 og etablerte et militærstyre like etter.Lee (1984, p. 374); Cumings (1997, p. 189). De amerikanske styrkenes kommandør var general generalløytnant John R. Hodge.Nahm, Cumings, loc. cit. For å møte den stadig sterkere motstanden mot militærstyret etablerte Hodge i oktober et koreansk rådgivende organ. Et år senere ble det etablert en midlertidig nasjonalforsamling og en overgangsregjering, ledet av henholdsvis Kim Kyu-sik og Syngman Rhee. Organene manglet imidlertid nødvendig autoritet og de jure suverenitet, som fremdeles lå hos Koreas eksilregjering i Kina. Amerikanske ledere valgte å ignorere dennes legitimitet, delvis fordi en trodde eksilregjeringen var tilknyttet kommunistene.Michael Edson Robinson (2007, pp 107-108)
Korea var i denne perioden preget og plaget av politisk og økonomisk kaos av ulike årsaker. Ettervirkningene av den japanske utnyttingen av landets ressurser var sterk, både i sør og i nord.Nahm (1996, p. 351); Lee (1984, p. 375). I tillegg var de amerikanske styrkene uforbredt for den utfordringen det var å administrere landet, uten nødvendig kunnskap om språk, kultur eller politisk situasjon.Nahm (1996, p. 340). Mange av amerikanernes egne tiltak hadde derfor en destabiliserende effekt. Det hjalp heller ikke på stabiliteten at en fra nord opplevde en stadig flyktningstrøm, supplert ved en immigrasjonsbølge bestående av hjemvendte koreanere i eksil.Lee (1984, p. 375).
I desember 1945 ble Moskvakonferansen avholdt for å diskutere Koreas framtid.Moscow conference Det ble diskutert en femårig forvaltningsregjering og en felles amerikansk-sovjetisk kommisjon ble etablert. Kommisjonen møttes i Seoul men kjørte seg fast i spørsmålet om etablerting av et nasjonalt styre der en ikke klarte å komme til enighet om noe. Uten en løsning i sikte tok amerikanerne det koreanske spørsmålet til FNs generalforsamling i september 1947.
I resolusjonen fra FNs generalforsamling ble det tatt til ordet for FN-overvåkede valg i begge delene av Korea. I nord avviste en disse planene, og valgene ble derfor bare gjennomført i sør den 10. mai 1948. Det ble holdt av et hundretalls plasser i Sør-Koreas nasjonalforsamling til nordkoreanerne med tanke på et eventuelt fremtidig valg, slik at nasjonalforsamlingen kunne ha legitimitet i hele Korea. I virkeligheten var delingen av Korea ved valget et faktum. Et flertall av velgerne var imot valget.
En konstitusjon ble etablert, som la grunnlaget for en regjering ledet av en president, med en fireårig periode for presidentembedet. Som den midlertidige konstitusjonen spesifiserte ble det avholdt et indirekte presidentvalg i juli. Som leder av den nye nasjonalforsamlingen, ble Syngman Rhee valgt til presidentembedet og han proklamerte Republikken Korea den 15. august 1948.The Academy of Korean Studies (2005, pp154-157; pp162-163)Lee Hyun-hee (2005, pp 584-586)South Korea under US Occupation 1945-1948, Country studies: South Korea
Første republikk (1948–1960)
thumb|right|General Douglas MacArthur og Sør-Koreas første president Syngman Rhee hilser på hverandre ved generalens ankomst til Gimpo lufthavn. thumb|right|Studentdemonstrasjoner i Seoul 19. april 1960 mot valgfusket til Syngman Rhee. Sør-Korea ble formelt sett etablert ved proklamasjonen 15. august 1948 med Syngman Rhee som første president. Ved etableringen av Rhees regjering, ble også landets de jure suverenitet overført til den nye styret. 9. september 1948 ble Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) proklamert, basert på politisk og økonomisk støtte fra Sovjetunionen og med en kommunistisk ledelse under Kim Il-sung. I FN-resolusjon 195 fra 12. desember 1948 er Sør-Korea beskrevet som den eneste lovlige koreanske myndighet.195 (III) The problem of the independence of Korea ", 12. desember 1948, Resolutions Adopted by the General Assembly During its Third Session, s. 25.
I 1946 ble det nord for 38. breddegrad implementert landreformer der privateid land, samt virksomheter og bygninger tilhørende japanske eller pro-japanske eiere ble konfiskert av staten. Krav om en jordreform sør for den 38. breddegrad økte, og en jordreform tok til å gjelde i juni 1949. Koreanere med store landeiendommer ble pålagt å selge det meste av landarealet. Vel 40 prosent av småbøndene ble landeiere.The Syngman Rhee era, Country studies: South Korea Fordi en del rettigheter ble gitt til personer med bånd til landeiere fra før frigjøringen, ble en del eiendommer overtatt og beholdt av pro-japanske grupper.
Korea var nå delt og forholdet mellom de to koreanske statene ble stadig mer konfliktfylt. De sovjetiske styrkene ble trukket tilbake i 1948, og i Nord-Korea presset en på for at de amerikanske styrkene skulle trekkes ut av Sør-Korea. Rhee på sin side ønsket å knytte tettere bånd til USA mot fiendestatene Japan og Nord-Korea.Yang (1999, pp. 194-195). Samtaler om normalisering av forholdet til Japan ble gjennomført, men uten særlig resultat.Yang (1999, p. 194). I mellomtiden mottok den sørkoreanske regjeringen enorme pengesummer i amerikansk støtte, i enkelte tilfeller like mye som nasjonalbudsjettet alene.Cumings (1997, p. 255, p. 306). Nasjonalistregjeringen i Seoul fortsatte i mange tilfeller med det amerikanske militærstyrets politikk. Antikommunisten Rhee arbeidet blant annet med å «fjerne kommunisme» fra Sør-Korea, som i praksis betydde at man fjernet all politisk opposisjon. For eksempel ble Koreas kommunistparti og en provisorisk regjering kjent som Folkerepublikken Korea forbudt. Han lot landets sikkerhetspoliti, ledet av den fanatiske antikommunisten Kim Chang-ryong, oppspore og torturere personer som var mistenkt for å være kommunister eller nordkoreanske spioner. Den brutale utgangen av Jeju-massakren i 1948, hvor mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept under en oppstand blant venstreorienterte, ble oversett. Det ble også opprøret i Suncheon og Yeosu.Cumings (1997, p. 221).
Politisk var det viktigste i den første republikken anti-kommunisme og «gjenforening ved å ekspandere nordover». Sør-Koreas militære styrke var imidlertid verken utstyrt eller forbredt, men Rhee var likevel fast bestemt på å gjenforene Korea med militærmakt med støtte fra USA. I landets andre parlamentsvalg 30. mai 1950 møtte imidlertid Rhee en sterkere opposisjon, ved at uavhengige representanter vant et flertall av plassene i parlamentet. Dette bekreftet at Rhee ikke hadde særlig sterk støtte i folket.The Academy of Korean Studies (2005, pp166-171)Yang (1999, p. 193)
Om morgenen 25. juni 1950 gikk nordkoreanske styrker over den 38. breddegrad, i det som ble innledningen til Koreakrigen. Ledet av USA, sendte 16 nasjoner soldater og ytterligere fem medisinske enheter, formelt sett under ledelse av FN-kommandoen (UNC).The Academy of Korean Studies (2005, pp172-177)Procession of the 6.25 War and the UN at Doosan Encyclopedia (koreansk)Lee Hyun-hee (2005, pp 586-590)
Stadig endrede frontlinjer førte til et høyt antall sivile tap og materielle ødeleggelser. I 1951 engasjerte Kina seg i krigen med flere hundre tusen soldater i en «frivillig» hær, noe som førte til at frontene stabiliserte seg langs den opprinnelige grensa mellom de to koreanske statene. I juli 1951 ble det innledet våpenhvilesamtaler i grensebyen Panmunjom. Først to år senere ble en våpenhvile innledet, den 27. juli 1953. Den sørkoreanske regjeringen returnerte til Seoul på den symbolske datoen 15. august 1953.The Korean War, Country studies: South Korea
Etter at Koreakrigen ble avløst av en våpenhvile, opplevde Sør-Korea politisk uro etter flere år med autoritært styre under Syngman Rhee. Rhee gikk av som president etter et studentopprør i 1960. Under hans styre forsøkte Rhee å ta kontroll over maktapparatet, alt i 1952 etter at regjeringen hadde flyttet til Busan. I mai hadde Rhee presset igjennom et tillegg i konstitusjonen, som gjorde presidentembedet til en direktevalgt posisjon. På grunn av dette, erklærte han unntaktstilstand, arresterte alle politiske motstandere i parlamentet, demonstranter og grupper som var motstandere av regjeringen. Rhee ble som en følge av dette gjenvalgt med overveldende margin.Rhee Syngman at Doosan Encyclopedia (koreansk)Lee Hyun-hee (2005, pp 588-590)The Academy of Korean Studies (2005, pp 178-181)
Rhee fikk tilbake kontrollen over parlamentet etter valget i 1954 og kunne dermed presse igjennom et lovtillegg som gav unntak for han fra begrensningen som lå i konstitusjonen, der en president bare kunne gjenvelges en gang og tilsammen sitte maksimalt i to perioder, eller åtte år. Han ble deretter gjenvalgt for andre gang i 1956.Institute of Historical Studies (2004, pp 320-321) Like etter begynte Rhees administrasjon å arrestere medlemmer av opposisjonspartiet, og henrettet dets leder etter å ha anklaget han for å være en nordkoreansk spion.Jo Bongam at Doosan Encyclopedia (koreansk)
Rhee-administrasjonens undertrykkelse økte utover på 1950-tallet og dominerte landets politiske liv. I 1958 ble en sikkerhetslov vedtatt for å styrke regjeringens kontroll over alle nivå i administrasjonen. Tiltakene møtte sterk motstand blant folk flest, og til tross for protester sørget Rhee for at presidentvalget i mai 1960 var så gjennomsyret av fusk at han nok en gang vant en overlegen seier.The Academy of Korean Studies (2005, pp 186-189)